Skattedebattens argumenter
Stadig flere ser hvor skadelig formuesskatten kan være. Gamle argumenter og ikke-relevant statistikk bør ikke lenger stå i veien for diskusjoner om hvordan den kan reformeres.
Publisert: 19. februar 2024
Finanspolitikkutvalget la frem sine anbefalinger til finansministeren 6. februar. Uken før hadde utspill fra MDGs nestleder Ingrid Liland igjen startet en debatt om formuesskatten. Fellesnevneren her er at både lederen av Finanspolitikkutvalget, professor Ragnar Torvik, og flere politikere ønsker å redusere og/eller fjerne formuesskatten på næringskapital.
Finansministeren, representanter for Ap, SV og Rødt, samt medarbeidere i tankesmien Agenda, ønsker ikke en reduksjon. Det er flere argumenter som benyttes og som fortjener en kommentar.
For det første hevdes det at formuesskatten ikke er skadelig for verdiskaping og omstilling i norsk næringsliv. Dette stemmer ikke. Tidligere skatteutredninger, som blant annet Scheel-utvalget fra 2014, benyttes som kilder, men dette utvalget vurderte ikke formuesskatten spesielt; det hadde hovedfokus på å senke selskapsskatten. Det relevante bør være å se på de utvalgene som i den senere tiden har vurdert formuesskatten. Kapitaltilgangsutvalget fra 2017, Skatteutvalget fra 2022 og senest nye uttalelser fra professor Ragnar Torvik, som er leder av Finanspolitikkutvalget, påpeker alle at formuesskatten har skadelige virkninger, slik som kapitaltilgang og for norske bedrifters muligheter til omstilling og verdiskaping. Svært mange av høringsuttalelsene til det offentlig oppnevnte Skatteutvalget påpekte det samme og anbefalte å fjerne formuesskatten på næringskapital.
For det andre stilles de aller rikeste opp mot «folk flest» eller «vanlige lønnsmottakere».
Det er naturlig nok de som betaler mest formuesskatt som får den største skattelettelsen, dersom formuesskatten på næringsvirksomhet avskaffes. Problemet er at skatten ikke bare er en belastning for de rikeste, men for alle norskeide bedrifter der eieren må betale formuesskatt. Formuesskatten på næringskapital, som utgjør omtrent to tredjedeler av all formuesskatt, betales av langt flere enn de aller rikeste, og særlig problematisk kan den være for eiere av små og mellomstore bedrifter.
For det tredje brukes nullskatteytere som argument for at formuesskatten på næringskapital ikke bør fjernes. Det argumentet er problematisert både av professor Jarle Møen ved NHH og av Finansdepartementet. Jeg har skrevet om dette i min kommentar til finansministerens bruk av begrepet nullskatteytere på E24 7. februar. Det er litt ulike tall om nullskatteytere som benyttes, men det siste anslaget fra Finansdepartementet er at 24 800 personer vil bli personlig nullskatteytere dersom hele formuesskatten avvikles. De personene dette handler om er i første rekke eiere av SMB-bedrifter som går med tap ett år, og personer med lave inntekter og nedbetalte boliger. Avskaffes formuesskatten kun på næringskapital, som er det som er oppe til debatt, blir antallet nullskatteytere et enkeltår langt lavere. 900 av disse, primært småbedriftseiere, estimeres å ha formue over 5 millioner kroner, inklusiv egen bolig. Finansdepartementet skriver i en kommentar til en statistikk om nullskatteytere følgende:
«I år hvor eiere av næringsvirksomhet av ulike grunner betaler lite i inntektsskatt, vil næringsvirksomheten, dersom den går med overskudd, fortsatt gi skatteinntekter til fellesskapet gjennom selskapsskatten. Videre kan det gi et riktigere bilde å se flere år under ett, siden eiere av næringsvirksomhet kan ha stor variasjon i årlige inntekter pga. blant annet realisasjon av gevinster/tap.»
Om en person med næringsvirksomhet ikke betaler personlig skatt ett enkeltår, blir ikke samme personen nullskatteyter over tid med dagens skattesystem, heller ikke om formuesskatten på næringskapital fjernes.
For det fjerde hevdes det at kapitalbeskatningen i Norge ikke er særlig høy, sammenlignet med andre OECD-land, og at selskapsskatten i Norge er lavere enn i Tyskland og Storbritannia. Det stemmer at kapitalbeskatningen for hus og hytter er gunstig i Norge. Primærboligen kan selges uten gevinstskatt etter et år, og hytter etter fem år. Det er fradrag for renter på gjeld, og det er store rabatter i formuesskatten på hus og hytter. Svært mange i Norge eier bolig, og bolig utgjør den desidert største aktivaklassen i landet. Inkludert privat eiendom vil kapitalbeskatningen i Norge derfor fremstå som moderat i internasjonale sammenligninger, og det er disse tallene Ap til stadighet viser til. Men det har liten relevans for diskusjonen om innretning av kapitalbeskatningen på næringsvirksomhet og bedriftseierskap.
Norge har en selskapsskatt som plasserer oss i midtsjiktet i EU. Utbytteskatten er etter regjeringens skjerpinger høy i internasjonal sammenheng. Den samlede marginalbeskatningen for selskapsskatt og utbytteskatt er i dag på 51,5 prosent, som plasserer oss fjerde høyest i Europa. Ingen av landene som har høyere marginalskatt på selskapsskatt og utbytteskatt har formuesskatt på næringskapital. Det er formuesskatten som gjør at Norge har Europas høyeste reelle beskatning for mange private bedriftseiere, hvor den effektive skattesatsen i år med lav avkastning kan utgjøre mer enn 100 prosent.
Formuesskatten på næringskapital har mer enn doblet seg etter regjeringsskiftet, og utflyttingen fra Norge det har ført til, har fått internasjonal oppmerksomhet. En av de viktigste grunnene de oppgir for å flytte, er for høy eierbeskatning (formuesskatt og utbytteskatt), noe en masteroppgave fra to studenter ved NHH våren 2023 viste gjennom en bredt anlagt spørreundersøkelse.
Man må være teoretisk akademiker eller venstresidepolitiker for å tro at å ligge i europatoppen i bedrifts- og eierbeskaning ikke har negative innvirker på økonomien. Formuesskatten slår for mange bedrifter inn fra den første ansatte. SMB-segmentet utgjør 99 prosent av alle bedrifter, og disse bedriftene baseres seg i all hovedsak på norsk kapital for etablering, omstilling og vekst. Internasjonal kapital er i liten grad tilgjengelig. Formuesskatten reduserer bedriftenes egen vekst- og omstillingsevne og tilgang på ekstern risikokapital. Det er derfor gledelig at stadig flere har nå begynt å se hvor skadelig formuesskatten kan være.
Det ville være konstruktivt å diskutere hvordan en reform av formuesskatt på næringskapital nå kan gjennomføres på en god måte fremfor bare å låse seg fast i gamle argumenter og ikke-relevant statistikk.
Teksten er publisert i Minerva 17.2.2024.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?
Den vonde historien om norsk formuesskatt
