Formuesskatt

Nr.5 2014: Formuesskatten: verdiskaping, skatteinntekter og fordeling

Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping, en dimensjon som bør ha hovedfokus når endringer i formuesskatten vurderes. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.

Villeman Vinje

Publisert: 11. mars 2014

Solberg-regjeringen har som mål å «trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradrag og senke satsen», men hverken innretning eller omfang på reduksjonen er avklart. En avvikling av formuesskatten i denne stortingsperioden ansees som lite trolig av Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten. I den offentlige debatten pekes det på fordelings-argumenter, nullskatteyter- problematikk og provenyinntekter som viktige grunner til at formuesskatten ikke bør avvikles. Dette notatet viser at det er argumenter som ikke bør veie tungt. Formuesskatten svekker norsk verdiskapingsevne og velstandsnivå, og bør avvikles.

Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping, en dimensjon som bør ha hovedfokus når endringer i formuesskatten vurderes. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.

Notatet tar også for seg de to hovedargumentene som tilhengere av formuesskatten peker på – nemlig skattesystemets fordelingsvirkninger og skatteinntektene som formuesskatten gir – og viser at heller ikke disse argumentene bør hindre en avvikling av formuesskatten.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Er en løsning på det norske innovasjonsproblemet i sikte?

58 prosent av nordmenn mener at skatten på entreprenørskap i Norge er for høy. Dette notatet presenterer ti fakta som viser hvordan Sverige har styrket innovasjon og entreprenørskap, mens Norge har tapt terreng.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?

Økonomi og velferdEU og EØS

Mathilde Fasting

Små og mellomstore norske bedrifter skaper flest arbeidsplasser

Små og mellomstore bedrifter står bak flertallet av nye jobber i Norge. Dette notatet viser hvem som faktisk skaper jobbene og hvorfor rammevilkårene for norsk privat eierskap er avgjørende.

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Sindre Stenersen Øksby

Den onde sirkelen i Norges EU-samarbeid

EØS er mer krevende å håndtere i dag, samtidig som Norges forvaltning av avtalen har blitt dårligere. Etterslepet kan skyve Norge lenger ut på siden av EU-samarbeidet. Er vi tjent med det?

EU og EØS

Torben Bjørke-HenriksenEmma Strandbakke

Derfor prioriteres det ikke i norsk bistand: Hvordan legge til rette for reell prioritering i bistands- og utviklingspolitikken

Er reell prioritering mulig når bistandsbransjen selv er en av de sterkeste motkreftene og systemet alltid belønner nye satsinger fremfor å velge bort gamle?

Bistand og utvikling

Helal Said

Liberale verdier bør stå sentralt i integreringen av flyktninger

Dette notatet viser at integrering i grunnleggende liberale verdier bør få en tydeligere plass i integreringsarbeidet.

Innvandring og integrering