Nr.5 2014: Formuesskatten: verdiskaping, skatteinntekter og fordeling
Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping, en dimensjon som bør ha hovedfokus når endringer i formuesskatten vurderes. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.
Publisert: 11. mars 2014
Solberg-regjeringen har som mål å «trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradrag og senke satsen», men hverken innretning eller omfang på reduksjonen er avklart. En avvikling av formuesskatten i denne stortingsperioden ansees som lite trolig av Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten. I den offentlige debatten pekes det på fordelings-argumenter, nullskatteyter- problematikk og provenyinntekter som viktige grunner til at formuesskatten ikke bør avvikles. Dette notatet viser at det er argumenter som ikke bør veie tungt. Formuesskatten svekker norsk verdiskapingsevne og velstandsnivå, og bør avvikles.
Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping, en dimensjon som bør ha hovedfokus når endringer i formuesskatten vurderes. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.
Notatet tar også for seg de to hovedargumentene som tilhengere av formuesskatten peker på – nemlig skattesystemets fordelingsvirkninger og skatteinntektene som formuesskatten gir – og viser at heller ikke disse argumentene bør hindre en avvikling av formuesskatten.
Relatert
Tiltak for flere barnefødsler
Økte egenandeler hos legen
Arbeidsinkludering: Tiltak for flere i arbeid
Det beste barnevernet er offentlig og privat
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
