Formuesskatt

Nr.20 2013: Nullskatteytere – et nullproblem

Nullskatteyterdebatten føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Dette notatet viser blant annet hvem som blir nullskatteytere ved en fjerning av formuesskatten og fordelingsvirkningene av en fjerning, og veier fordeler og ulemper med skatten.

Villeman Vinje

Publisert: 4. september 2013

En nullskatteyter defineres ofte som en person som ikke betaler personlig skatt. Et gjentagende emne i debatten om formuesskatten er at en avvikling av formuesskatten vil føre til et betydelig antall nye nullskatteytere og at dette kan svekke både legitimiteten til skattesystemet og inntektsgrunnlaget for velferdsstaten.

Debatten om nullskatteytere er en avsporing som føres på feilaktige premisser. Avvikles formuesskatten blir det rundt 460 000 nullskatteytere, mot rundt 430 000 nullskatteytere i dag. Kun 0,1 prosent av nullskatteyterne, om lag 400 personer, vil ha en formue over 10 mill. kroner. Hvem disse er vil stort sett variere fra år til år, da grunnen til at de ikke betaler personlig skatt er at de har opparbeidet seg store tap i næringsvirksomhet.

Nullskatteyterdebatten føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Dette notatet viser blant annet hvem som blir nullskatteytere ved en fjerning av formuesskatten og fordelingsvirkningene av en fjerning, og veier fordeler og ulemper med skatten.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Er en løsning på det norske innovasjonsproblemet i sikte?

58 prosent av nordmenn mener at skatten på entreprenørskap i Norge er for høy. Dette notatet presenterer ti fakta som viser hvordan Sverige har styrket innovasjon og entreprenørskap, mens Norge har tapt terreng.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?

Økonomi og velferdEU og EØS

Mathilde Fasting

Små og mellomstore norske bedrifter skaper flest arbeidsplasser

Små og mellomstore bedrifter står bak flertallet av nye jobber i Norge. Dette notatet viser hvem som faktisk skaper jobbene og hvorfor rammevilkårene for norsk privat eierskap er avgjørende.

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Sindre Stenersen Øksby

Den onde sirkelen i Norges EU-samarbeid

EØS er mer krevende å håndtere i dag, samtidig som Norges forvaltning av avtalen har blitt dårligere. Etterslepet kan skyve Norge lenger ut på siden av EU-samarbeidet. Er vi tjent med det?

EU og EØS

Torben Bjørke-HenriksenEmma Strandbakke

Derfor prioriteres det ikke i norsk bistand: Hvordan legge til rette for reell prioritering i bistands- og utviklingspolitikken

Er reell prioritering mulig når bistandsbransjen selv er en av de sterkeste motkreftene og systemet alltid belønner nye satsinger fremfor å velge bort gamle?

Bistand og utvikling

Helal Said

Liberale verdier bør stå sentralt i integreringen av flyktninger

Dette notatet viser at integrering i grunnleggende liberale verdier bør få en tydeligere plass i integreringsarbeidet.

Innvandring og integrering