Liberalisme

Den opprinnelige nyliberalismen stod for en grunnleggende kritikk og reform av den gamle liberalismen, i kontrast til det som ofte kalles «nyliberalisme» i dag. Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Når en gåtefull nasjonalkonservatisme konkurrerer med en tilbakeskuende liberalisme, ender vi med full forvirring og et skritt tilbake.

"Hos det ytre venstre er man villig til å torpedere de liberale institusjonene til fordel for klassekamp, mens nasjonen gjør samme nytte hos høyresidens randsoner." Bård Larsen i VG.

"Sigrid Melhuus og Hilde Nagell i Agenda forfekter et begrep om mulighetslikhet som ikke tar tilstrekkelig høyde for verdien av individenes og familienes frihet", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Ja, ny teknologi påvirker  nye familiekonstruksjoner. Slik jeg ser det, er dette en fortsettelse av en eldgammel tradisjon for samspillet mellom ny teknologi og organisering av menneskelige samfunn," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Pluralismen og åpenheten i Karlsons teoretiske tolkning demonstrerer en umistelig kvalitet ved åpne samfunn tuftet på liberale institusjoner: Åpne samfunn er korrigerbare og åpne for forbedringer," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Churchill bør leses også som en praktisk orientert, politisk tenker, ikke bare som en stor statsmann. Hans liberalisme er pragmatisk, men nettopp derfor er den viktig," skrev Marius Doksheim i Minerva i 2013.

"Ingen politiske retninger har monopol på sosialt ansvar," skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land om liberalismen og sentrums retningsvalg.

Liberalismen trenger ingen karikaturer av «det selvtilstrekkelige individ», skriver Lars Peder Nordbakken i Dagbladet.

"Liberalismen er uløselig forbundet med de mest fremtredende egenskaper ved Karl Poppers begrep om et åpent samfunn, som hele tiden er åpent for fornyelse, forbedring og utvikling," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Otto Krogseths tolkning av liberalismen og de borgerlige partienes forhold til liberalismen er karikert," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det liberale europeiske prosjekt trenger nye ideer – en slik ide, er en mer realistisk orientert globaliseringsoptimisme, som hegner om det åpne, inkluderende samfunn, som er positiv til markedsøkonomien, forsvarer progressive verdier, men som samtidig vektlegger en strengere innvandringspolitikk," skriver Eirik Løkke.

Det er ikke folkestyre liberalere frykter – det er muligheten for at demokratiet skal avskaffe seg selv. Bård Larsen i Klassekampen.

"Den virksomme friheten forutsetter en frihetens infrastruktur, bestående av rettsstaten, demokratiet, markedsøkonomien og sivilsamfunnet," skriver Lars Peder Nordbakken.

«Nyliberal» har blitt en sekkebetegnelse for alt som er negativt, men ordet betegnet egentlig en kritikk av laissez-faire liberalisme. Lars Peder Nordbakken i nettavisen Minerva.

Tom Nuttall innledet på frokostmøtet. Nuttall er Brussel-korrespondent og skribenten bak Economist-spalten Charlemagne, som dekker europeisk politikk.

Civita inviterte til boklansering og debatt onsdag 11. januar. Temaet for møtet var Lars Peder Nordbakkens bok "Liberale tenkere for vår tid".

Kan folkehelsepolitikken begrunnes med liberale argumenter, eller er den anti-liberal? Hvor langt bør staten gå i styre våre liv og bestemme hva som er godt for oss? Hvem skal bestemme hva som er normalt og hva som ikke er det? Og med hvilken begrunnelse skal staten styre folkehelsen i en bestemt retning?

"Strevet etter å gi alle «reell valgfrihet» kan ende med at man innsnevrer valgfriheten," skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Dagsavisen kaller Libertas for «Civitas forløper». Libertas var bl.a. for frihandel, fri prisdannelse, skattelette, bevegelig rente og redusert statlig eierskap. Vi lever godt med den ideologiske arven, skriver Haakon Riekeles.

 Det er på tide at næringslivstopper og moderne sosialdemokrater tar ansvar for å forklare Jan Kjærstad og Martin Kolberg at ikke alt var bedre før. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Staten er stadig mer til stede i våre liv, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Det liberale demokratiet utfordres av migrasjon, terrorisme, populisme og nasjonalisme. Hva er svaret på disse utfordringene? Hvilken fremtid har det åpne, liberale samfunnet? Se video fra møtet her!

Hvor langt inn i familielivet skal staten gå for å sikre barnets beste? Ganske langt, ifølge Venstres landsmøte. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

"I Klassekampens oppslag om tenketankene 27. oktober, basert på Paul Bjerkes nye bok om medier, makt og politikk, fremkommer det opplysninger om Civita som ikke er helt presise." Kristin Clemet i Klassekampen:

"Den klassiske liberale tradisjonen av politisk filosofi hadde en dyp skepsis mot at forskning kan styres politisk, og at denne skepsisen bunnet i et kunnskapssyn som vi ofte tar som en selvfølge når vi snakker om politisk styring av økonomiske markeder," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Menneskelige handlinger drives av egeninteresse i det profesjonelle og av ønsket om å være elsket i privatlivet. Et godt menneske vil ikke kunne skille de to, uten å bli ulykkelig." Mathilde Fasting i Minerva.

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.

Bård Larsen svarer Hans Ebbing i Klassekampen: "Kapitalisme garanterer selvsagt ikke mot politisk eller sivilt maktmisbruk. Det er det vel knapt noen som tror. Demokratiske institusjoner må på plass for at ordene «liberal» eller «demokrati» skal gi mening: rettsstatsprinsipper, pluralisme, maktfordeling, representasjon, organisasjonsfrihet og – sorry, Ebbing – eiendomsrett. "

"Å balansere ulike hensyn i en foranderlig verden er det viktigste i konservatismen. Med en liberal grunnholdning kan Nils August Andresen og jeg begge kunne kalle oss liberalkonservative. Derfor vil ingen av oss slutte oss til de siste ukenes "dommedagsprofetier"," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Reegård og Grande er åpenbart ikke i stand til å se forskjellen på en sterk stat og en stor stat. En svært omfattende stat som ikke er økonomisk bærekraftig vil ikke være sterk. En sterk stat som evner å gjennomføre sine grunnleggende oppgaver også på sikt vil være sterk, men den må ikke nødvendigvis være omfattende," skriver Lars Svendsen i Klassekampen.

"Siden slutten av 1970-tallet har Arbeiderpartiet tatt store steg til høyre i det politiske landskapet. Disse stegene har ikke vært liberalt eller prinsipielt motivert. Årsaken er pragmatisk interessekamp, og det synes fortsatt vanskelig å forstå den sosialdemokratiske bevegelsen som et grunnleggende liberalt prosjekt", skriver Morten Kinander i VG.

Hva er rettferdig? Hva er en rettferdig fordeling av goder i et samfunn? I denne pamfletten argumenterer filosof Lars Fr. H. Svendsen for at rettferdighet er et pluralistisk begrep med mange dimensjoner, som ikke kan reduseres til ett enkelt ideal. Svendsen presenterer de mest sentrale teoriene i den filosofiske litteraturen.

I senere år er begrepsparet negativ og positiv frihet blitt utfordret av såkalt ”republikanske” teoretikere. Dette notatet, som er et utdrag fra Lars Fr. H. Svendsens bok "Frihetens filosofi", presenterer republikanismens frihetsbegrep og hvordan det skiller seg fra mer tradisjonelle liberale begreper, og påpeker noen styrker og svakheter ved det republikanske frihetsbegrepet.