Liberalisme

"Den virksomme friheten forutsetter en frihetens infrastruktur, bestående av rettsstaten, demokratiet, markedsøkonomien og sivilsamfunnet," skriver Lars Peder Nordbakken.

«Nyliberal» har blitt en sekkebetegnelse for alt som er negativt, men ordet betegnet egentlig en kritikk av laissez-faire liberalisme. Lars Peder Nordbakken i nettavisen Minerva.

Tom Nuttall innledet på frokostmøtet. Nuttall er Brussel-korrespondent og skribenten bak Economist-spalten Charlemagne, som dekker europeisk politikk.

Civita inviterte til boklansering og debatt onsdag 11. januar. Temaet for møtet var Lars Peder Nordbakkens bok "Liberale tenkere for vår tid".

Kan folkehelsepolitikken begrunnes med liberale argumenter, eller er den anti-liberal? Hvor langt bør staten gå i styre våre liv og bestemme hva som er godt for oss? Hvem skal bestemme hva som er normalt og hva som ikke er det? Og med hvilken begrunnelse skal staten styre folkehelsen i en bestemt retning?

"Strevet etter å gi alle «reell valgfrihet» kan ende med at man innsnevrer valgfriheten," skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Dagsavisen kaller Libertas for «Civitas forløper». Libertas var bl.a. for frihandel, fri prisdannelse, skattelette, bevegelig rente og redusert statlig eierskap. Vi lever godt med den ideologiske arven, skriver Haakon Riekeles.

 Det er på tide at næringslivstopper og moderne sosialdemokrater tar ansvar for å forklare Jan Kjærstad og Martin Kolberg at ikke alt var bedre før. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Staten er stadig mer til stede i våre liv, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Det liberale demokratiet utfordres av migrasjon, terrorisme, populisme og nasjonalisme. Hva er svaret på disse utfordringene? Hvilken fremtid har det åpne, liberale samfunnet? Se video fra møtet her!

Hvor langt inn i familielivet skal staten gå for å sikre barnets beste? Ganske langt, ifølge Venstres landsmøte. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

"I Klassekampens oppslag om tenketankene 27. oktober, basert på Paul Bjerkes nye bok om medier, makt og politikk, fremkommer det opplysninger om Civita som ikke er helt presise." Kristin Clemet i Klassekampen:

"Den klassiske liberale tradisjonen av politisk filosofi hadde en dyp skepsis mot at forskning kan styres politisk, og at denne skepsisen bunnet i et kunnskapssyn som vi ofte tar som en selvfølge når vi snakker om politisk styring av økonomiske markeder," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Menneskelige handlinger drives av egeninteresse i det profesjonelle og av ønsket om å være elsket i privatlivet. Et godt menneske vil ikke kunne skille de to, uten å bli ulykkelig." Mathilde Fasting i Minerva.

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.

Bård Larsen svarer Hans Ebbing i Klassekampen: "Kapitalisme garanterer selvsagt ikke mot politisk eller sivilt maktmisbruk. Det er det vel knapt noen som tror. Demokratiske institusjoner må på plass for at ordene «liberal» eller «demokrati» skal gi mening: rettsstatsprinsipper, pluralisme, maktfordeling, representasjon, organisasjonsfrihet og – sorry, Ebbing – eiendomsrett. "

"Å balansere ulike hensyn i en foranderlig verden er det viktigste i konservatismen. Med en liberal grunnholdning kan Nils August Andresen og jeg begge kunne kalle oss liberalkonservative. Derfor vil ingen av oss slutte oss til de siste ukenes "dommedagsprofetier"," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Reegård og Grande er åpenbart ikke i stand til å se forskjellen på en sterk stat og en stor stat. En svært omfattende stat som ikke er økonomisk bærekraftig vil ikke være sterk. En sterk stat som evner å gjennomføre sine grunnleggende oppgaver også på sikt vil være sterk, men den må ikke nødvendigvis være omfattende," skriver Lars Svendsen i Klassekampen.

"Siden slutten av 1970-tallet har Arbeiderpartiet tatt store steg til høyre i det politiske landskapet. Disse stegene har ikke vært liberalt eller prinsipielt motivert. Årsaken er pragmatisk interessekamp, og det synes fortsatt vanskelig å forstå den sosialdemokratiske bevegelsen som et grunnleggende liberalt prosjekt", skriver Morten Kinander i VG.

Hva er rettferdig? Hva er en rettferdig fordeling av goder i et samfunn? I denne pamfletten argumenterer filosof Lars Fr. H. Svendsen for at rettferdighet er et pluralistisk begrep med mange dimensjoner, som ikke kan reduseres til ett enkelt ideal. Svendsen presenterer de mest sentrale teoriene i den filosofiske litteraturen.

I senere år er begrepsparet negativ og positiv frihet blitt utfordret av såkalt ”republikanske” teoretikere. Dette notatet, som er et utdrag fra Lars Fr. H. Svendsens bok "Frihetens filosofi", presenterer republikanismens frihetsbegrep og hvordan det skiller seg fra mer tradisjonelle liberale begreper, og påpeker noen styrker og svakheter ved det republikanske frihetsbegrepet.

"Civita driver et faglig utredningsarbeid og skaper åpne møteplasser for debatt. Vi vedkjenner oss vårt politiske ståsted, og det påvirker selvsagt valget av temaer vi tar opp - men vi jukser ikke med den faglige kvaliteten på utredningene. Dessuten prøver vi alltid å ha gode utredninger som bakgrunn for de debattene vi deltar i. Er vi dermed mer «ideologisk styrt» enn mange forskere er - eller for eksempel Lerø selv?" Kristin Clemet svarer Magne Lerø.

"For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Når borgerlige sier at samfunnet bygges nedenfra, er ikke det en neglisjering av statens rolle i samfunnet. Det er uttrykk for en bevissthet om hvilken rolle og hvilket ansvar staten har, og hvilket ansvar sivile samfunn har. Blandes disse rollene kan sivilt og individuelt ansvar svekkes. Dette kan igjen svekke staten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

Hva er den liberale posisjonen i norsk politikk? Er det liberalismen som har de beste svarene på de utfordringene det norske samfunnet står overfor? Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) har skrevet boken «Liberalisme på norsk», som utgis av Civita. Han vil, sammen med Bård Vegar Solhjell (SV) og Kjetil Wiedswang i DN debattere innholdet i, vilkårene og behovet for mer liberal politikk i Norge.

Denne boken, skrevet av Sveinung Rotevatn, drøfter en rekke politiske spørsmål, fra problemstillinger noen kan mene er smale og sære, som surrogati og skolegudstjenester, til spørsmål mange mener er så store at de blir uhåndgripelige, som klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Liberalisme på norsk er en debattbok med klare konklusjoner, som naturlig nok er farget av forfatterens liberale politiske grunnholdning.

"Liberale økonomiske ideer og et fritt marked har vært like viktig for vår velferd som kollektive løft og økonomisk planlegging", skriver Bård Larsen i Aftenposten, i et svar til Per Edgar Kokkvold.

"Kalle Moene gjør stadige forsøk på å omfavne Adam Smith. Det er riktig at nyere lesning av Smith og hans livsprosjekt stadig avdekker flere nyanser og sammenhenger, men å tillegge ham meninger som en god norsk sosialdemokrat blir feil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Er frihet bare en illusjon, eller velger vi den selv? I denne samtalen med Humanetisk forbund snakker Civita-filosof Lars Fr. Svendsen om hans filosofiske inngang til frihet; hvilke begrensinger frihet har, og hvordan vår egen frihet påvirkes av valgene vi tar. Samtalen baserer seg i stor grad på Svendsens siste bok, Frihetens filosofi.

"An Uncertain Glory er en inngående dokumentasjon av den bunnløse fattigdommen som holder flere hundre millioner indere i sitt jerngrep, og en skarp kritikk av det politiske systemets manglende evne til å gjøre noe med den," skriver Torkel Brekke om Amartya Sen og Jean Drèzes nye bok "An Uncertain Glory: India and its Contradictions."

"I sin landsmøtetale til Arbeiderpartiet 18. april snakket Jens Stoltenberg om at hans mål var å drive en så ”uspennende politikk at folk kan leve spennende liv.” Det er et godt sitat. Problemet er at det kan virke som om Jens Stoltenberg ikke fullt ut forstår hva han selv sier," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Årets Oslo Freedom Forum ble avsluttet med forfatter og Nobelprisvinner Mario Vargas Llosa, som talte om litteratur, makt og frihet: "Litteratur er ikke en fritidssyssel, men en av de viktigste og grunnleggende faktorene for demokratiet og friheten". Se foredraget her.

"Poenget med valgfrihet er muligheten til selv å bestemme hvordan vi vil leve våre liv. Det forutsetter at vi har muligheten til å velge mellom flere ulike alternativer. Frihet er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati, men det er ikke den eneste verdien. Derfor holder det ikke bare å si at man er «for frihet» eller «for likhet». Djevelen ligger i detaljene," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, har skrevet boken "Valgfrihet". Boken ser på hvor de politiske partiene står og hvilke partier som historisk har forsvart valgfriheten. Den spør om det er noen forskjell på sosialdemokratisk valgfrihet og liberal valgfrihet. Hva menes med valgfrihet? Hvilke dilemmaer dukker opp når man argumenterer for valgfrihet? Og hvor trenger vi mer valgfrihet i Norge?