Liberalisme

"Jeg ønsker først og fremst å skape økt bevissthet om vekselvirkninger mellom ulike former for antiliberalisme", skriver Lars Peder Nordbakken.

"Samtidig som liberalismen utsettes for tilbakeskuende kritikk og en strøm av angrep fra krefter som vil den til livs, er liberalismen for lengst i ferd med å distansere kritikerne ved å fokusere på egen fornyelse", skriver Lars Peder Nordbakken.

Hegels filosofi peker på motsetninger og at vi må ta hensyn til disse, hvis vi skal få økt innsikt. Sannheten er helheten, som Hegel sa, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Jeg mener altså fortsatt at Innsets bok er innsiktsfull på flere områder, men også at den har noen store svakheter, sett opp mot Innsets egne premisser og kriterier."

"Jeg har aldri kalt meg selv «nyliberal», og jeg strever med å finne noen andre som gjør det."

Ideologien som Linn Stalsberg og hennes meningsfeller har bestemt seg for å kalle «nyliberalisme», har lite til felles med innholdet i den historiske nyliberalismen, skriver Lars Peder Nordbakken i Morgenbladet.

"En nullvisjon for selvmord burde ligge fjernt for konservative og liberale partier."

"Hadde ikke Norge holdt seg med en åpen og fri økonomi, hadde vi vært betraktelig mye fattigere."

I mai 2020 innledet Lars Peder Nordbakken for Rethinking Economics om østerriksk og ordoliberal økonomi. Nordbakken har også forfattet en tekst om samme tema. Både video fra møtet og teksten finner du her!

Se video fra frokostmøtet med Ralf Fücks, den markante liberale stemmen i tysk og europeisk samfunnsdebatt.

At noen har forstokkede holdninger tilsier heller ikke at all liberalisering er uproblematisk. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Liberalismens største fortrinn er evnen til å fornye seg selv i møte med nye samfunnsutfordringer. Vår tid krever et liberalt svar på klimakrisen, skriver Lars Peder Nordbakken.

Har dette nye økonomiske systemet og de nye styringssystemene i offentlig sektor tjent oss godt? Og er de bedre enn den detaljreguleringen og planøkonomien vi forlot? Etter min mening ja.

For den som for første gang vil gi seg i kast med Hayeks tenkning er fortsatt The Road to Serfdom et godt sted å starte.

Hans påstander underbygges av en rekke utsagn som foregir å komme fra Civita, men som er rene påfunn. Kristin Clemet svarer Gudmund Hernes i Morgenbladet.

Mye kan tyde på at Friedrich Hayeks aldrende pessimisme førte ham inn på et smalt blindspor. Lars Peder Nordbakken i Morgenbladet.

"Rosenblatts bok er en god påminnelse om hva som ligger i den liberale tradisjonen, også for Norge", skriver Mathilde Fasting.

"Andresen er, ifølge ham selv, marxist. Derfor er det kanskje ikke så rart at innholdet i artikkelen både er konspiratorisk, absurd og virkelighetsfjernt - og dessuten ganske selvmotsigende." Kristin Clemet svarer i Fædrelandsvennen.

"Den overordnede liberale samfunnsoppgaven er derfor å vedlikeholde og videreutvikle de liberale institusjonene (spillereglene) i møte med endringer i kunnskap, teknologi og maktforhold. Her har det sviktet i mange land over lang tid, og denne forsømmelsen kan forstås som vår tids store liberale underskudd. For liberale finnes det derfor nok av oppgaver å ta fatt på."

Knut Arild Hareide tar en spasertur med Wilhelm Röpke, men går glipp av at Röpke var liberal, mer enn kristendemokrat.

Utvidet horisont? Lars Peder Nordbakken spør i Morgenbladet om økonomene ville ha forstått årsakene til krisen bedre om de hadde vært bedre kjent med bredden i sin egen faghistorie.

Den opprinnelige nyliberalismen stod for en grunnleggende kritikk og reform av den gamle liberalismen, i kontrast til det som ofte kalles «nyliberalisme» i dag. Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Når en gåtefull nasjonalkonservatisme konkurrerer med en tilbakeskuende liberalisme, ender vi med full forvirring og et skritt tilbake.

"Hos det ytre venstre er man villig til å torpedere de liberale institusjonene til fordel for klassekamp, mens nasjonen gjør samme nytte hos høyresidens randsoner." Bård Larsen i VG.

"Sigrid Melhuus og Hilde Nagell i Agenda forfekter et begrep om mulighetslikhet som ikke tar tilstrekkelig høyde for verdien av individenes og familienes frihet", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Ja, ny teknologi påvirker  nye familiekonstruksjoner. Slik jeg ser det, er dette en fortsettelse av en eldgammel tradisjon for samspillet mellom ny teknologi og organisering av menneskelige samfunn," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Pluralismen og åpenheten i Karlsons teoretiske tolkning demonstrerer en umistelig kvalitet ved åpne samfunn tuftet på liberale institusjoner: Åpne samfunn er korrigerbare og åpne for forbedringer," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Churchill bør leses også som en praktisk orientert, politisk tenker, ikke bare som en stor statsmann. Hans liberalisme er pragmatisk, men nettopp derfor er den viktig," skrev Marius Doksheim i Minerva i 2013.

"Ingen politiske retninger har monopol på sosialt ansvar," skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land om liberalismen og sentrums retningsvalg.

Liberalismen trenger ingen karikaturer av «det selvtilstrekkelige individ», skriver Lars Peder Nordbakken i Dagbladet.

"Liberalismen er uløselig forbundet med de mest fremtredende egenskaper ved Karl Poppers begrep om et åpent samfunn, som hele tiden er åpent for fornyelse, forbedring og utvikling," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Otto Krogseths tolkning av liberalismen og de borgerlige partienes forhold til liberalismen er karikert," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det liberale europeiske prosjekt trenger nye ideer – en slik ide, er en mer realistisk orientert globaliseringsoptimisme, som hegner om det åpne, inkluderende samfunn, som er positiv til markedsøkonomien, forsvarer progressive verdier, men som samtidig vektlegger en strengere innvandringspolitikk," skriver Eirik Løkke.

Det er ikke folkestyre liberalere frykter – det er muligheten for at demokratiet skal avskaffe seg selv. Bård Larsen i Klassekampen.