Liberalisme

I hvert fall ikke før jeg får mer informasjon om hva spørsmålsstilleren mener med ordene sine, og hvor vedkommende hevder at mangfoldet kan observeres.

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.

Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.

Og hva mener liberale med frihet og hvor går grensene for denne friheten?

Staten er til for å beskytte friheten og enkeltindividet. Det betyr at staten bør være sterk der den trengs mest, ikke størst mulig.

Politikk bør bygges på prinsipper. Særlig troen på at en bør ta utgangspunkt i individet og de små fellesskap fremfor staten bør være det førende prinsipielle utgangspunktet for fremtidig politikk på høyresiden.

"Norsk styringskunst har vist seg på sitt beste når samfunnsøkonomiske sammenhenger har blitt hensyntatt samtidig som politisk ledelse har forankret dette hos velgerne", skriver Lars Kolbeinstveit.

Hvilke verdier skaper åpne, liberale samfunn? Hvordan vokste markedsøkonomien frem? Se video fra Civitakveld med den kjente svenske idéhistorikeren Johan Norberg!

Dersom wokeness og identitetspolitikk blir en dominerende kraft i samfunnet, ser det mørkt ut for det liberale demokratiet.

Hvordan går det med Sveinung Rotevatns og Venstres liberalisering av Norge? Gard Løken Frøvoll har lest Rotevatns bok "Liberalisme på norsk" på nytt, om blant annet å fjerne 21 ulike forbud. Noen er fjernet i dag, mens andre har vi fortsatt. Hvorfor ikke alle?

Vi i Civita er ikke alltid enige om alt, noe som åpenbart er et sunnhetstegn for en tankesmie. For å illustrere dette skal jeg kjekle litt med min kollega Lars Kolbeinstveit og hans innlegg Liberal intoleranse i Minerva forleden dag, skriver Bård Larsen.

Liberalismen kan avgjort klargjøres bedre, men det vil neppe skje på grunnlag av selvpålagte motsetninger eller en minimalistisk frihetsforståelse. På veien videre trenger liberalismen både større ambisjoner og mer luft, for å kunne puste friere, skriver Lars Peder Nordbakken i Aftenposten.

Er det virkelig så vanskelig å slå seg til ro med at MPS er et slags «uenighetsfellesskap» innenfor en bredt definert liberal idétradisjon?

"Jeg ønsker først og fremst å skape økt bevissthet om vekselvirkninger mellom ulike former for antiliberalisme", skriver Lars Peder Nordbakken.

"Samtidig som liberalismen utsettes for tilbakeskuende kritikk og en strøm av angrep fra krefter som vil den til livs, er liberalismen for lengst i ferd med å distansere kritikerne ved å fokusere på egen fornyelse", skriver Lars Peder Nordbakken.

Hegels filosofi peker på motsetninger og at vi må ta hensyn til disse, hvis vi skal få økt innsikt. Sannheten er helheten, som Hegel sa, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Jeg mener altså fortsatt at Innsets bok er innsiktsfull på flere områder, men også at den har noen store svakheter, sett opp mot Innsets egne premisser og kriterier."

"Jeg har aldri kalt meg selv «nyliberal», og jeg strever med å finne noen andre som gjør det."

Ideologien som Linn Stalsberg og hennes meningsfeller har bestemt seg for å kalle «nyliberalisme», har lite til felles med innholdet i den historiske nyliberalismen, skriver Lars Peder Nordbakken i Morgenbladet.

"En nullvisjon for selvmord burde ligge fjernt for konservative og liberale partier."

"Hadde ikke Norge holdt seg med en åpen og fri økonomi, hadde vi vært betraktelig mye fattigere."

I mai 2020 innledet Lars Peder Nordbakken for Rethinking Economics om østerriksk og ordoliberal økonomi. Nordbakken har også forfattet en tekst om samme tema. Både video fra møtet og teksten finner du her!

Se video fra frokostmøtet med Ralf Fücks, den markante liberale stemmen i tysk og europeisk samfunnsdebatt.

At noen har forstokkede holdninger tilsier heller ikke at all liberalisering er uproblematisk. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Liberalismens største fortrinn er evnen til å fornye seg selv i møte med nye samfunnsutfordringer. Vår tid krever et liberalt svar på klimakrisen, skriver Lars Peder Nordbakken.

Har dette nye økonomiske systemet og de nye styringssystemene i offentlig sektor tjent oss godt? Og er de bedre enn den detaljreguleringen og planøkonomien vi forlot? Etter min mening ja.

For den som for første gang vil gi seg i kast med Hayeks tenkning er fortsatt The Road to Serfdom et godt sted å starte.

Hans påstander underbygges av en rekke utsagn som foregir å komme fra Civita, men som er rene påfunn. Kristin Clemet svarer Gudmund Hernes i Morgenbladet.

Mye kan tyde på at Friedrich Hayeks aldrende pessimisme førte ham inn på et smalt blindspor. Lars Peder Nordbakken i Morgenbladet.

"Rosenblatts bok er en god påminnelse om hva som ligger i den liberale tradisjonen, også for Norge", skriver Mathilde Fasting.

"Andresen er, ifølge ham selv, marxist. Derfor er det kanskje ikke så rart at innholdet i artikkelen både er konspiratorisk, absurd og virkelighetsfjernt - og dessuten ganske selvmotsigende." Kristin Clemet svarer i Fædrelandsvennen.

"Den overordnede liberale samfunnsoppgaven er derfor å vedlikeholde og videreutvikle de liberale institusjonene (spillereglene) i møte med endringer i kunnskap, teknologi og maktforhold. Her har det sviktet i mange land over lang tid, og denne forsømmelsen kan forstås som vår tids store liberale underskudd. For liberale finnes det derfor nok av oppgaver å ta fatt på."

Knut Arild Hareide tar en spasertur med Wilhelm Röpke, men går glipp av at Röpke var liberal, mer enn kristendemokrat.

Utvidet horisont? Lars Peder Nordbakken spør i Morgenbladet om økonomene ville ha forstått årsakene til krisen bedre om de hadde vært bedre kjent med bredden i sin egen faghistorie.