Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Svaret er: den liberale samfunnsorden angripes fra mange kanter

Jeg ønsker først og fremst å skape økt bevissthet om vekselvirkninger mellom ulike former for antiliberalisme, skriver Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 4. september 2020

Jeg innrømmer gjerne at jeg tenkte langt mer på å stimulere og vekke til live den kritiske bevisstheten i omgangen med det dobbeltangrepet vi nå er vitne til mot liberalismen, snarere enn å tilfredsstille essayistiske formalkrav (Minerva 31.8). Derfor bokstaverte jeg ikke svaret på spørsmålet i tittelen, men inviterte leseren til å tenke gjennom sitt eget svar, stimulert av en serie relevante eksempler på gjensidig bekreftende antiliberalisme.

Jeg tror Asle Toje overtolker den delen av teksten hvor jeg nevner hans artikkel og hans bok, når han gir uttrykk for å føle seg ille berørt. Jeg viser kun til noe han selv har skrevet, og som jeg synes passet inn i den fortellingen jeg forsøkte å formidle. Der står det ingenting som antyder at Asle Toje er høyreekstrem, slik han selv antyder flere ganger.

Siden Toje i sitt svar på nytt nevner ukeavisen Junge Freiheit og karakteriserer den som en «bindestreksløs konservativ» ukeavis, må jeg si at det gir grunn til undring. Slik jeg ser det, utgjør Junge Freiheit en tydelig del av medielandskapet som forbindes med den nasjonalistiske høyresiden i Tyskland, sammen med publikasjonene Sezession, Compact og fjernsynskanalen RT. I Tyskland er dette velkjent og beskrevet inngående av Volker Weiss i boken Die Autoritäre Revolte, Die Neue Rechte und der Untergang des Abendlandes (2017). Leseren kan jo også bare gå inn på nettutgaven av Junge Freiheit og gjøre seg opp sin egen mening.

Siden jeg ikke har lest Tojes siste bok, hvor jeg forstår at han har intervjuet den tyske identitære aktivisten Götz Kubitschek, som stod i spissen for Pegida, har jeg naturligvis ingen synspunkter på det som måtte fremkomme der.

Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å si det, men likevel, og for ordens skyld: Mitt essay var på ingen måte en anmeldelse av Tojes bok Jernburet, liberalismens krise. Følgelig synes jeg det blir rart at Toje kritiserer meg for at jeg ikke refererer til en større bredde av de tenkerne han var innom i sin bok.

Imidlertid er jeg delvis enig med Toje, som tydeligvis har lest sin Carl Schorske, at flere trekk ved Wiens fin de siècle kan sies å underbygge flere av mine poenger. Men jeg vil likevel mene, og her har jeg trolig en annen forståelse enn Toje, at Wiens fin de siècle hadde tydelige overløpere til Tyskland i mellomkrigstiden.

Selv om Toje er nysgjerrig på å vite mer om liberalismens fornyelse, vil jeg nødig begi meg ut på detaljer om dette i denne sammenheng. Men at det er mye som skjer og mye som tenkes, er på det rene. Bare ved å ta meg selv som et lite eksempel, er jeg for tiden delaktig i tre internasjonale sirkler og nettverk som tenker uavhengig og høyt om liberalismens fornyelse og fremtid.

Artikkelen er publisert hos Minerva 2.9.20.

Publisert: 21. desember 2022
Asle Toje Liberalisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Russland og Ukraina flagg
Bård Larsen

Vardøger: Med russiske talepunkter skal freden vinnes i Ukraina

Mens Rødt får mye tyn om dagen, går venstresiden i SV under radaren. I Vardøger samles ytre venstre til antisolidaritet med Ukraina.
IdeerUtenrikspolitikkInternasjonaltSosialisme og sosialdemokrati
Torkel Brekke

Er global politikk blitt krig mellom stammer?

Samuel Huntington var hverken imperialist, rasist eller antimuslimsk. 30 år etter The Clash of Civilizations må teorien studeres på nytt.
Ideer
Sovjet Russland kommunisme
Bård Larsen

Det røde vrakgodset: Russland er en forlengelse av Sovjetunionens kriminelle system.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 
InternasjonaltNazisme og fascismeKommunisme

Mathilde Fasting mottar Hambroprisen

C. J. Hambros pris gis til mennesker som står for «fremragende skribentvirksomhet i C. J. Hambros ånd».
Ideer
Mathilde Fasting

Fukuyama og det postliberale

Den røde tråden som går gjennom Francis Fukuyamas tanker om politisk orden, er mer konservativ enn liberal.
Liberale tenkereLiberalismeKonservatismeIdeer

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo