Sivilsamfunnet
Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenVelferdstjenesterSivilsamfunnet
Er nordmenn fremdeles religiøse?
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skaper velferdsstaten et kaldere samfunn?
Hør ny episode av vår podcast Liberal halvtime med Erik Lunde, KrF-politiker og forfatter av boken «Sammen er vi mer alene», i samtale med Lars Kolbeinstveit fra Civita.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Sivilsamfunnets rolle
«Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten», skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
Velferdsstaten
PUBLIKASJONER
Ansvar – 15 essays
Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere. Bestill boken her!
IdeerPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement
«Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement» tar opp hva som skjer med de norske sivile tradisjonene i møtet med modernitet og et sosialdemokratisk velferdsregime. Boken ble lansert på Civitas frokostmøte onsdag 21. november der forfatter Håkon Lorentzen møtte kultur- og kirkeminister Trond Giske og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til debatt.
VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn
Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hva er sivilsamfunnet?
Sivilsamfunnet er sammensatt av mange ulike små og store samfunn eller fellesskap. Det er forskjell på borettslag, fagforeninger og store kulturinstitusjoner. Det de har til felles, er at de er en del av det store sivilsamfunnet. Det er vanlig å definere det sivile samfunn ut fra hva det ikke er: Det sivile samfunn er verken marked eller stat. En slik avgrensning kan være nyttig, men har sin svakhet ved at den ikke sier så mye om hva som er det sivile samfunns egenart.
I norsk kontekst knyttes ofte de frivillige organisasjonene og ord som dugnad til begrepet sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner og institusjoner er av en annen karakter enn formelle, offentlige institusjoner, for eksempel statlige. Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Det er likevel misvisende å redusere det sivile samfunn til bare å være det man vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner.
Mer innen Sivilsamfunnet
Den grenseoverskridende prinsessen
"Hva er den store forskjellen mellom et medium som ber deg dra kredittkortet for å snakke med en død ektefelle, og en Kirke som trøster oss med at alt blir bra til slutt når vi løftes opp av graven og farer til himmelen? Hovedforskjellen ligger ikke i innholdet i budskapene, men i tradisjonen og makten som legitimerer aktørene," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Trøbbelet med islamisme
"Hva mener islamister om det liberale rettsstatsprinsipp, ytringsfrihet, kvinners rettigheter, homofili, pluralisme og demokrati? Hva betyr det egentlig å ønske seg en islamsk stat, hva er brudd, og hva er kontinuitet målt mot det liberale demokratiet?" Bård Larsen skriver i VG.
IdeerDemokratiDemokrati og rettigheterAndre ideologierSivilsamfunnet
Skal bryllup og hårklipp koste det samme?
Torkel Brekke skriver i Aftenposten om marked og religion: "Smith var ikke enig i at statskirke var lurt. Han mente den beste måten å regulere det religiøse livet på, er uten statlig innblanding. En kirke som er for nær staten blir fort fristet av makten, mens et fritt religionsmarked vil preges av et mangfold. Det er pluralisme som sikrer best mot fundamentalisme, mente han."
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Idrett og politikk
"Det spørs om ikke vestlig retrett fra OL-deltagelse kan fremstå som en av de sterkeste politiske fanfarer i de olympiske lekenes historie. Selv om formålet er å ramme IOC for å forsere reformer, kan utfallet bli lite lystelig: De liberale demokratiene trekker seg ut og overlater manesjen til de autoritære statene," skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.
Totalitære og autoritære regimerSivilsamfunnet
Høyrekreftenes lausbikkjer
"De politiske tankesmiene har en fordel politikerne ikke har. De kan tillate seg å mene og argumentere for saker som politikerne enten ikke vil, tør eller kan selv. Civita skal ikke sanke stemmer til neste valg. Rollen som utfordrer, i beste fall en som legger premissene for en sak som blir politikk en stund senere, er vel tankesmiens våte drøm," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Tankesmienes rolle
"Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig," skriver Kristin Clemet i DN, i et svar til førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda.
IdeerSivilsamfunnet
Civita feirer 10-års jubileum!
Gjennom 10 år har Civita blitt en tydelig og synlig deltaker i samfunnsdebatten. 12. juni markerte vi dette med en jubileumskonferanse der det gjennomgående temaet var liberale verdier og ideer. Se video fra konferansen her!
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hva er en tankesmie?
"De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Avsporende om omskjæring
"Endsjø og Kalvig mener at de europeiske jødenes historie som marginalisert og forfulgt minoritet er en avsporing av debatten. Vi mener derimot at det er umulig å drøfte omskjæring uten å ta alvorlig hvilke konkrete mennesker debatten berører," svarer Bård Larsen, Torkel Brekke og Espen Ottosen i Aftenposten.
MenneskerettigheterSivilsamfunnet
Naiv tro på vitenskap
"Debattene om omskjæring og andre tradisjoner blir ofte historieløse, fordi deltagerne mangler kunnskap om tidligere debatter og deres konsekvenser. De blir ofte provinsielle fordi mange ser norske tradisjoner som en moralsk gullstandard, og har liten vilje til refleksjon over eget ståsted. Debattene blir også ofte illiberale, fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
MenneskerettigheterSivilsamfunnet
Forhud med komplikasjoner
"I disse dager har debatten om omskjæring av gutter på nytt blitt et heftig debattema. Viktige stemmer tar til orde for at omskjæring av guttebarn skal forbys. Jeg er ganske sikker på at mange norske jøder ser på denne debatten med undring. Og frykt," skriver Bård Larsen hos Minerva.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Kritisk interessert – ikke respektløs
"Human-Etisk Forbund har hele veien ønsket å ta markedsandeler fra kristendommen på det rituelle feltet. De har hatt suksess på dette området, først og fremst med utvikling av humanistisk konfirmasjon. Man har aldri lagt skjul på at man overtar det rituelle rammeverket fra den kristne tradisjonen og forsøker å fylle det med nytt, ateistisk innhold," skriver Torkel Brekke i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Religiøs omskjæring bør tillates
"Det er holder ikke å spille vitenskapskortet - det skal ikke alltid trumfe alt. Det publiseres forskning som støtter begge sider, men det er så vidt jeg vet ingen seriøse deltagere i debatten som kan vise til at omskjæring av guttebarn har betydelige negative konsekvenser. Den nye regjeringen i Norge bør avvise barneombudets forslag og slå fast at religiøs omskjæring av guttebarn skal være tillatt," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Liberalisering av sivilsamfunnet
"Det er mer prekært med en liberalisering overfor meningsbærende institusjoner som kirken og mediene, enn helse- og utdanningsvesenet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.
SivilsamfunnetMedia
Festtaler om fellesskap
"At politikere i festtaler gjør oss oppmerksom på den viktige forskjellen på ”stat” og ”samfunn”, får først reell betydning hvis det får politiske konsekvenser", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
NYTT CIVITA-NOTAT: Ideer om det sivile samfunn
Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Misforstår
"Aksel Brannen Sterri i Progressiv skriver i Dagbladet 25.6 at Civita angriper målsettingen om å gi folk reell frihet ved å gi opp gode politiske målsettinger med stor støtte i befolkningen. Sterri misforstår", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Rollen til Studentersamfundet
"Det er en fare for at resolusjonsmakeri bidrar til å undergrave Studentersamfundet som debattarena. Det er en reell fare for at man undergraver troverdigheten til Studentersamfundet, dersom man også ønsker at samme talerstol skal uttrykke en bestemt mening. Kan hende kan dette kombineres, men jeg tror det er svært utfordrende, om ikke umulig," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
Høyere utdanning og forskningSivilsamfunnet
Studentersamfundet: Tilbake til 70-tallet
Eirik Løkke skriver hos Minerva: "En viktig lærdom fra Studentersamfunnets mangfoldige historie er nødvendigheten av å skille rollen som debattarena fra rollen som politisk aktør. Politiseringen av Samfunnet på 70-tallet representerte i så måte den absolutte pervertering. Nettopp av den grunn ble jeg overrasket over at ønsket om å politisere Den Norske Studentersamfund i Oslo på nytt har blitt satt på agendaen."
Høyere utdanning og forskningSivilsamfunnet
Er kristensionisme borgerlig politikk?
"Politikere som liker å advare mot religiøs fundamentalisme, bidrar på Oslo Symposium. Vi får håpe dette ikke betyr at de har mistet kontakten med hovedstrømmen av norsk, moderat, kristen kultur", skriver Torkel Brekke på NRK Ytring.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Misvisende om Civita
"Oppslag i Vårt Land 8. og 9.februar fremstiller Civita's skoleringsvirksomhet som et slags indoktrineringsprosjekt, der ungdomspolitikere fra bl.a. KrFU skal "lures" til å bli liberalister. Dette gir et veldig misvisende bilde", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Komplottet mot Snåsamannen
"Hvorfor har ikke alle disse som hevder de har spesielle evner kommet flere tusen års lidelse til unnsetning før skolemedisinen kom og reddet oss?", skriver Bård Larsen på Minervanett.no.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Vi som trenger støtte
"Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages," skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.
Institusjoner og forvaltningSivilsamfunnet
Fortsatt på statens premisser
Medlemsavgift er "den finansieringsform som utvilsomt er mest rimelig hvis man ser på tros- og livssynsfeltet i et liberalt perspektiv. Det bør være full frihet til å være medlem eller ikke i et tros- eller livssynssamfunn, og slikt medlemskap bør medføre forpliktelser og ansvar, også på det økonomiske området. Denne modellen fungerer utmerket i mange andre land," skriver religionshistoriker Torkel Brekke i Aftenposten, i forbindelse med det delvise skillet mellom stat og kirke.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Civita-akademiet 2012: Rekordantall søkere
I år hadde vi rekordmange søkere til de 12 plassene på Civita-akademiet. Les mer om høstens seminar og generell info om akademiet her.
IdeerSivilsamfunnet
Sivilsamfunnet
"If the idea of civil society has fallen into disuse, it is not because the twin excesses, of individualism and dirigisme, have abated but because civil society itself has turned out to be a more complicated and ambiguous entity than might be supposed. Indeed, it is sometimes complicit in the problems it purports to solve. Nor can the state be entirely absolved of the need to help solve them," skriver Gertrude Himmelfarb.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Jødehat
Bård Larsen, historiker i Civita, skriver for Minerva: "Hvis norsk-jødiske skolebarn føler seg utrygge – hvem og hva er det som får dem til å føle seg utrygge? Hvorfor vegrer lærerne seg for å ta tak i det? Hvorfor oppfattes ikke jøder – av alle – i en europeisk kontekst – som en svak, utsatt gruppe på linje med muslimer? Jeg tror ikke alle svarene er like behagelige."
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hun samler de borgerlige i Norge
Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten, skriver Gerhard Helskog på tv2.no. Se tv-innslaget fra TV2 nyhetene her.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Redd kirken fra politikken
"De moderate kreftene, som sannsynligvis tilhører det store flertallet av kirkens medlemmer, bør muligens engasjere seg mer, men verken regjering eller storting bør eller kan skape dette engasjementet. Skal vi styrke det sivile samfunn, må vi sette tydeligere grenser for statlig politikk. Bare slik kan vi skape et varmere samfunn," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om statskirken og kirkevalget i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Kirkevalget: En sosialdemokratisk lekestue
"Forsøkene på å belyse forskjellene mellom kandidatene, er enten så hyggelig og konsensusorientert at de blir meningsløse, eller spørsmålene blir stilt fra så marginale stemmer at den gjengse kirkegjenger har vanskelig for å engasjere seg," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
En politisk statskirke
Det er tragisk at Stortinget ikke greier å manne seg opp til å skille stat og kirke. Uansett hvor gode argumentene mot å videreføre statskirken er, blir de praktisk talt oversett av de politiske partiene, skriver Kristin Clemet på sin blogg.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
IDEER: Sivilsamfunnet trenger medborgere
IdeerSivilsamfunnet
IDEER: Frykten for verden
Politikk og samfunnSivilsamfunnet