Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Stat

Publisert: 15. mai 2018

Flagg

Hva er en stat?

En stat er et sett av institusjoner som styrer suverent over et avgrenset område. I henhold til Max Webers klassiske definisjon kjennetegnes en stat av at makthaverne har et legitimt monopol på bruk av fysiske maktmidler. I henhold til den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter kjennetegnes en stat også av skattemonopol, altså den legitime retten til å kreve inn skatter. For at en stat skal kunne forsvare bruk av vold og retten til å kreve inn skatter, forutsetter staten grunnleggende institusjoner, som anses nødvendig for å fylle definisjonen av en stat, deriblant militærforsvaret, politi, domstoler og en statsforvaltning.

I The Origins of Political Order drøfter statsviteren Francis Fukuyama hvordan stater historisk har oppstått, og hva som har vært drivkraften bak utviklingen fra jeger- og stammesamfunn til organisering i stater som både hadde voldsmonopol og skatterett. Fukuyama peker på at fremveksten av staten som menneskelig organisering var drevet av evnen til å mobilisere militær kapasitet, deriblant evnen til kollektivt å forsvare innbyggerne, samt ønsket om å ekspandere og om å skaffe ressurser.

Selv om det er uklart hvordan den første statsdannelsen oppsto, dateres denne gjerne tilbake til for 5500 år siden og plasseres geografisk i Mesopotamia (dagens Midtøsten). Statene i den greske oldtiden, Romerriket og det ottomanske riket var eksempler på relativt komplekse statsdannelser. Likevel regner man ofte med at det var i Westfalentraktaten fra 1648 at idéen om den moderne staten og etableringen av et internasjonalt statssystem ble født. I denne traktaten ble statene, i folkerettslig forstand,  for første gang ansett for å være de grunnleggende politiske enhetene i den globale orden. Økende global interaksjon økonomisk, teknologisk og kulturelt og fremveksten av overnasjonale institusjoner har begrenset statens handlefrihet til å agere. Likevel har staten forblitt den sentrale enheten for politisk organisering.

Stat, nasjon og land

I vanlig norsk språkbruk betegnes ofte begrepene nasjon og land som synonymt med stat, men som begreper i akademisk forstand skiller de seg fra begrepet stat. Et land betegner et landområde som kan være eller ikke være del av en stat. Uttrykket nasjon brukes om et folk (folkegruppe) som deler et minimum av kulturelle kjennetegn, men som ikke nødvendigvis deler landområde eller stat. Jøder er en folkegruppe som lever i ulike stater. I de tilfeller nasjon og stat sammenfaller i betydelig grad, snakker vi ofte om en nasjonalstat. Norge er et eksempel på en nasjonalstat.

Regimer

Når man skal studere staten som fenomen, er det først og fremst viktig å analysere hvordan staten styres. I statsvitenskapen og i politisk filosofi henviser man ofte til ulike typer politiske regimer. En dikotomi som ofte brukes, er å dele opp stater i demokratiske og ikke-demokratiske. Karl Popper skilte mellom politiske regimer som aksepterte fredelig endring av styre (demokratier), og de som motsatte seg fredelige endringer (ikke-demokratier). Skillet kan ofte være vanskeligere å trekke enn Poppers forenklede dikotomi, fordi grensene ofte kan være flytende, og det er ikke uvanlig å snakke om mer eller mindre demokratiske styrer.

Standarden som mange stater i dag måles opp mot, når internasjonale organisasjoner skal kategorisere graden av demokrati, er i hvilken grad de oppfyller kriteriene for et liberalt demokrati. Disse kriteriene er i stor grad påvirket av Robert Dahls begrep polyarki. Et liberalt demokrati kjennetegnes ved at politiske vedtak fattes av valgte representanter som velges i rettferdige, frie og regelmessige valg, der myndige borgere både kan velge å stille som kandidat, samt at folk kan kritisere myndighetene uten å risikere represalier.

I tillegg fremheves retten til å danne uavhengige organisasjoner og til å velge alternative kanaler for informasjon utenom dem staten kontrollerer. Et overordnet kriterium er betydningen av maktfordeling mellom de styrende institusjonene i et liberalt demokrati: utøvende (regjeringen), lovgivende (parlamentet) og dømmende (domstolene). Et siste nødvendig element er en rettsstat som garanterer forutsigbarhet for alle politiske aktører, og som de styrende institusjoner må forholde seg til.

Totalitære regimer

I ikke-demokratiske stater er det ikke uvanlig å oppheve skillet mellom staten og samfunnet. Den polsk-amerikanske forfatteren Anne Appelbaum bruker begrepet ”intet utenom staten” for å karakterisere de tidligere kommunistiske diktaturene og den statlige kontroll som kjennetegner ikke-demokratiske stater. I liberale demokratier er det derimot vanlig å skille mellom stat og samfunn. Det som utgjør staten, er de styrende institusjoner som håndhever suverenitet over territoriet (offentlig sektor). Samfunnet er en bredere betegnelse, som også innbefatter eksempelvis privat sektor og sivilsamfunnet. Således er det vanlig, særlig blant borgerlig-liberale, å uttrykke at samfunnet er noe mer enn staten.

 

Artikkelen er sist oppdatert 18.5.21.

 

videre lesning

Bård Larsen

Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender

Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Bård Larsen

Nr. 24 2016: Liberalt demokrati i krise?

Om fenomenet Trump kan man si at hans valgkamp har åpnet en Pandoras eske, der mentaliteter i det amerikanske samfunnet har blitt utløst og neppe finner veien tilbake i esken med det første. Er det liberale demokratiet i fare?
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterPopulisme
Mathilde Fasting

ETTER HISTORIENS SLUTT – Møter med Francis Fukuyama

Francis Fukuyama er en av vår tids mest innflyt­­elsesrike­ statsvitere.­ I ­denne­ boken­ presenterer Mathilde­ Fasting­ hele­ Fukuyamas­ forfatterskap.
Liberale tenkereInstitusjoner og forvaltningInternasjonalt

Kontakt

Eirik Løkke Rådgiver
Publisert: 9. mars 2022
Liberalt demokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo