Misvisende om Civita

Oppslag i Vårt Land 8. og 9.februar fremstiller Civita’s skoleringsvirksomhet som et slags indoktrineringsprosjekt, der ungdomspolitikere fra bl.a. KrFU skal lures til å bli liberalister. Dette gir et veldig misvisende bilde, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet

Publisert: 11. februar 2013

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Oppslag i Vårt Land 8. og 9.februar fremstiller Civita’s skoleringsvirksomhet som et slags indoktrineringsprosjekt, der ungdomspolitikere fra bl.a. KrFU skal «lures» til å bli liberalister. Dette gir et veldig misvisende bilde.

Civita’s skoleringsvirksomhet består av Civita-akademiet, som arrangeres en eller to ganger i året, Civita-akademiet Pluss for litt eldre deltakere, samt ett årlig seminar på henholdsvis Oscarsborg, Flesland og Værnes.

Både akademiet og seminarene er åpne for alle, og til sammen deltar ca 120 personer pr år. Tilbakemeldingene er gjennomgående svært gode, og vi har etter hvert langt flere søkere enn det er plasser til.

En del av deltakerne, men langt fra alle, har vært eller er aktive i et politisk parti. Et flertall blant disse igjen kommer fra et av de ikke-sosialistiske partiene, men det gjelder altså ikke alle. Vi har også deltakere fra Ap, SV og Sp. Vi prioriterer for øvrig å sette sammen grupper av mennesker som representerer et politisk mangfold, fordi vi tror det er stimulerende og lærerikt for deltakerne.

Civita-akademiet er relativt akademisk og gjennomføres i små grupper. Det dreier seg om ideologi og filosofi og ledes av professor i religionsvitenskap, Torkel Brekke. Blant foredragsholderne har så langt vært bl.a. Inge Lønning, Cathrine Holst, Henrik Syse, Martin Grüner Larsen, Pål Veiden, Stein Kuhnle, Anders Jupskås, Lars Svendsen og Mathilde Fasting. Idet dette skrives møter Civita-akademiet også representanter for Venstre, Liberal Alliance og SF i København for å lære mer om dansk politikk og historie.

De tre seminarene, som samler langt de fleste, er mer dagsaktuelle og tar opp en lang rekke viktige temaer, som f.eks. statlig eierskap, rammebetingelser for finansnæringen, utviklingspolitikk, innvandring, velferdsstatens fremtid, høyere utdanning, oljefondets etikk, fattigdom, politisk kommunikasjon, arbeidslivet og veldig mye mer – men også mer tidløse temaer som frihet og likhet.

Også til disse seminarene er vi heldige å få svært gode foredragsholdere – som f.eks. Erling Holmøy, Øyvind Eggen, Lars Østby, Paul Chaffey, Knut Olav Åmås, Kirsti Koch Christensen, Ketil Lund, Agnar Sandmo, Ola Grytten, Eivind Reiten, Per Edgar Kokkvold, Håkon Lorentzen, Rune Bjerke og Christine Meyer.

Civita har også arrangert et par mindre kurs i liberal økonomi, og vi har nesten til enhver tid ansatt studenter eller «praktikanter», som får ansvaret for egne utredningsprosjekter, som de har faglig og/eller politisk interesse av, under veiledning fra noen i Civita med mer erfaring eller faglig bakgrunn. Praktikanter med bakgrunn fra et politisk parti gir ofte tilbakemeldinger om at det er fint å få tenke litt friere og i større grad drøfte motforestillinger enn det som er vanlig i partiene.

Frokostmøtene våre er helt åpne møter med 5 – 6000 deltakere pr år. Praktisk talt alle typer temaer tas opp, og vi inviterer innledere fra alle faglige og politiske leire. Vårt neste møte, som er i morgen, dreier seg om assistert reproduksjon; surrogati, eggdonasjon osv. Man kan melde seg på her:www.civita.no

Det er riktig, som Vårt Land har skrevet, at vi også én gang har arrangert et eget seminar for ledelsen i de fire ikke-sosialistiske ungdomspartiene. Også på dette seminaret var det stor bredde i temaer og foredragsholdere.

Til slutt: Civita er ikke en «liberalistisk» tankesmie. Vi har en liberal formålsparagraf, men den binder ikke andre enn de som opptrer på vegne av Civita. Og selv de står temmelig fritt: Mange, med ulik ideologisk tilknytning, kan føle tilhørighet til grunnleggende liberale ideer. Innholdet i de publikasjonene og artiklene vi skriver eller utgir – også om kristendemokratiet – står derfor til syvende og sist bare for forfatternes regning, slik det også er i f.eks. forskningen.