Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Sivilsamfunnet

Publisert: 11. februar 2019

Hva er sivilsamfunnet?

Sivilsamfunnet er sammensatt av mange ulike små og store samfunn eller fellesskap. Det er forskjell på borettslag, fagforeninger og store kulturinstitusjoner. Det de har til felles, er at de er en del av det store sivilsamfunnet. Det er vanlig å definere det sivile samfunn ut fra hva det ikke er: Det sivile samfunn er verken marked eller stat. En slik avgrensning kan være nyttig, men har sin svakhet ved at den ikke sier så mye om hva som er det sivile samfunns egenart.

I norsk kontekst knyttes ofte de frivillige organisasjonene og ord som dugnad til begrepet sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner og institusjoner er av en annen karakter enn formelle, offentlige institusjoner, for eksempel statlige. Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Det er likevel misvisende å redusere det sivile samfunn til bare å være det man vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner.

Store institusjoner som vi i Norge i dag ser på som offentlig sektor og et statlig anliggende, for eksempel helsevesen, utdanningsinstitusjoner, biblioteker og større kulturinstitusjoner, er historisk også blitt ansett som en del av det sivile samfunn. Siden det offentliges ansvarsområde er såpass omfattende, gir en slik vid definisjon av det sivile samfunn begrenset mening i Norge i dag.

Likevel kan det sivile samfunn spille en større rolle og ha et større ansvar innenfor det vi normalt anser som offentlige anliggender. Sivile samfunn skiller seg også fra markedet. Hensikten og motivasjonen er av en annen karakter enn den motivasjonen som ligger til grunn for aktiviteter i sivile samfunn. For å si det litt banalt: det forekommer lite dugnad på aksjemarkedet. Profittmotivet er helt avgjørende i markedet.

Motivasjon

Den kommersielle komponenten man finner i markedet og i næringslivet, er annerledes enn den drivkraften man finner i sivile samfunn. Likevel er ikke disse forskjellene nødvendigvis uforenlige. Avgrensningen mellom næringsliv på den ene siden og sivilsamfunnet på den andre siden er ofte for streng. Et godt eksempel er stiftelser, som man ofte definerer som en del av sivilsamfunnet, men som ikke sjelden er igangsatt og muliggjort av et næringsliv hvor det å tjene penger har vært ett av flere mål. Stiftelsers hovedmål er ikke nødvendigvis å tjene penger, men det betyr ikke at stiftelser ikke kan hente ressurser og kunnskap som kommer fra marked og næringsliv.

At det offentlige gjennom skattefinansiering også tar ansvar for finansiering av sivilsamfunn, er det relativt bred politisk enighet om i Norge. Koblingen mellom sivilsamfunnet og staten har siden annen verdenskrig blitt stadig tettere, og kritikere hevder at dette utgjør en svakhet i demokratiet, fordi en sentral oppgave for sivilsamfunnet er å fungere som meningsbærer og motmakt. Skal denne oppgaven ivaretas, kan ikke koblingen til staten være for sterk. I denne sammenheng kan det være nyttig å skille mellom store og tunge institusjoner innenfor helse og utdanning og meningsbærende institusjoner som kirken, mediene, partiene, kulturlivet og ulike interesseorganisasjoner.

De meningsbærende institusjonene har et stort ansvar i samfunnet, spesielt ved at de har en sentral demokratibyggende funksjon. Det er for eksempel vesentlig for det norske demokratiet at vi har medier som ikke er knyttet til staten, verken finansielt eller organisatorisk. Dette bidrar til motmakt og uavhengig kritikk av makt og myndighet i samfunnet.

 

Artikkelen er sist oppdatert 11.2.19.

 

videre lesning

Håkon Lorentzen

MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement

«Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement» tar opp hva som skjer med de norske sivile tradisjonene i møtet med modernitet og et sosialdemokratisk velferdsregime. Boken ble lansert på Civitas frokostmøte onsdag 21. november der forfatter Håkon Lorentzen møtte kultur- og kirkeminister Trond Giske og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til debatt.
VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Julie HaugliLars Kolbeinstveit

Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn

Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Likhet mennesker folk

Sivilsamfunnet

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver
Publisert: 11. mars 2022
Markedsøkonomi Sivilsamfunnet Stiftelser
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner
penger lås sanksjoner

Sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er et diplomatisk virkemiddel som brukes for å påføre økonomiske kostnader på en annen stat for å påvirke eller tvinge den sanksjonerte staten til å endre adferd.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo