Media

For å oppsummere: Hva slags journalistikk er det egentlig NRK Nyhetsmorgen driver med? Kristin Clemet blogger.

Hvorfor skal mediestøtte skjermes fra budsjettprioriteringer? Steinar Juel i Aftenposten.

Bård Larsen på Minervanett: "I den gode sakens tjeneste oppheves en del moralske allmennregler. I gamle dager het det at målet helliggjør middelet. De gamle radikalerne omskrev det til «saka er viktigere enn sannheta»."

"Det er en gylden regel i journalistikken at det skal være et tydelig skille mellom ­meningsbærende lederartikler og kommentarer, og det som skal være nøytral journalistikk. Vårt Land lever dessverre ikke alltid opp til denne standarden," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Teiknaren skyt ikkje med hagle. Han råkar dei som fortener kritikk." Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og Tid:

"Dersom du søker økt forståelse av hvordan sosiale medier brukes i samfunnet, anbefales Ida Aalens bok Sosiale medier på det varmeste," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"«Diktaturet» er grei underholdning, men dårlig tenkt. NRK burde ha skrellet vekk innslagene av politisk oppdragelse, samt de noe hjelpeløse ambisjonene om å belyse diktaturets anatomi." Bård Larsen på Minervanett.no.

"Det er virkelig vanskelig­ å lytte til hva som blir sagt uten å legge vekt på hvem som sier det. Hvis alle greide det, ville­ hele samfunnsdebatten endre­ karakter. Det er illusorisk å tro at politikere skal greie det, men det burde i større grad være et ideal for journalister og forskere," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Selv syns jeg den største svakheten ved intervjuet er at det i liten grad får frem hva Åkesson egentlig står for, fordi det blir så viktig for Skavlan å få frem hva han står for. Men et godt intervju er, etter min mening, et intervju som avdekker og avslører intervjuobjektets holdninger og meninger," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Skavlan gjorde et ganske godt intervju. Det gjorde Åkesson også. Taperne er alle som jublet foran TV-en på fredagskvelden," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Den borgerlige offentligheten oppstod for over 300 år siden og var selve premissleverandøren for den opplyste liberale rettsstat. Hvis mediene skal være arena for den offentlige samtalen, må de også vise frem hele og ikke bare deler av denne," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Rapporten om NRK gir gode argumenter for hvorfor NRK ikke skal være et alternativ til andre nettaviser som VG, Dagbladet eller Aftenposten," skriver Kristian Meisingset hos Minerva. "Det meste av endringen bør komme gjennom at det foregår en kontinuerlig debatt og at NRK både nasjonalt og regionalt selv velger å posisjonere seg på måter som optimaliserer mediemangfoldet."

"Logikken, ifølge disse analysene, er at en regjering som møter motstand, må gi seg, eller at den må unnlate å fremme forslag som den fornemmer kan føre til «bråk». Men idealet for politisk lederskap kan ikke være at vi til enhver tid skal ha et minimalt konfliktnivå," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

"Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning," skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

"Der man før anså oppmerksomhet som en nødvendig forutsetning for å skape en endring i samfunnet, er mange nå fornøyd med å ha posert på Dagsnytt 18," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

Demokratiet er truet av svekkede partier og ”kommersielle” tankesmier, i følge Gudleiv Forr. Det var visst bedre før da Arbeiderpartiets Tenkeloft og partiavisene tok seg av politikken. Torstein Ulserød har svart i Dagbladet.

Trenger vi fremdeles NRK? Hvordan skal i så fall NRK finansieres – og hva skal være NRKs oppgaver? Er NRK Ytring og Yr.no viktige for kjerneoppdraget til NRK – eller er det aktiviteter som bidrar til å utkonkurrere de private medietilbudene? Bør NRK fortsatt være størst, eller er det bedre at NRK konsentrerer seg om det viktigste? Se live streaming fra frokostmøtet her!

"Grande er uenig med mine kolleger, Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset, som har skrevet notatet - og med meg, som skrev et innlegg om NRKs fremtid i Dagsavisen 3. april. Men fremfor å fremme alternative argumenter, slik at vi kan få en god diskusjon om NRK, velger Grande å konstruere stråmenn og mistenkeliggjøre motiver," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Vi mener at når vi har stadig flere medier, bør NRK være mer kresne og prioritere det viktigste. Det gir ikke lenger mening å kreve at NRK skal være noe for alle, alltid. NRK.no trenger ikke å ligne på Dagbladet.no, men kan legge større vekt på dybde og kvalitet," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Dagbladet, i et svar til Andreas Wiese.

"Før var det mer naturlig at NRK skulle være noe for alle, alltid. I dag bør NRK satse mest på det de andre ikke gjør, og sørge for mer mangfold i Medie-Norge som helhet. Vi tror ikke at NRK da blir for «nerder». Tvert imot kan NRK slik bli enda viktigere og mer vesentlig," skriver Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset i Aftenposten, i et svar til Bård Vegar Solhjell.

"Etter min mening er den såkalte NRK-plakaten, som inneholder statens krav til NRK, altfor omfattende og detaljert, og til dels politisk. Den fremstår delvis som en forlengelse av statens egne ambisjoner, mens NRK skal være fritt og uavhengig. Eller sagt med andre ord: NRK-plakaten legger for mye vekt på hva NRK skal rapportere om - og for liten vekt på hvordan NRK skal rapportere," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"NRK-plakaten kan endres: Man kan dempe kravet om å dekke store sportsbegivenheter og ha et bredt tilbud til alle, og slå fast at NRK i mindre grad skal overlappe med kommersielle tilbud. Da bør NRK begynne på arbeidet med å bli en enda viktigere kringkaster. Det betyr mindre sport, færre programmer for barn og unge og mer ressurskrevende journalistikk," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Aftenposten.

Se video fra frokostmøtet med Flemming Rose, Jyllands-Posten, Erik Tornes, Aftenposten, og Bjørn Lindahl fra Svenska Dagbladet.

"Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.

"Argumentene for pressestøtte – mangfold, demokrati, kvalitet, er ikke spesielt overbevisende", skriver Eirik Løkke på minervanett.no.

"Det er mer prekært med en liberalisering overfor meningsbærende institusjoner som kirken og mediene, enn helse- og utdanningsvesenet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

"Regjeringen ser ut til å leve i den villfarelse at du som velger påvirkes forskjellig av hvorvidt du ser en politisk tv-reklame på nett heller enn tv", skriver Eirik Løkke på NRK Ytring.

"Dagbladet har mange kvaliteter. Lederartiklene er ikke en av dem. De er ofte preget av lavt presisjonsnivå og liten indre sammenheng", skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.