Nyhetsløs nyhetsmorgen i NRK

For å oppsummere: Hva slags journalistikk er det egentlig NRK Nyhetsmorgen driver med? Kristin Clemet blogger.

Publisert: 18. mai 2016

Ifølge en undersøkelse som nylig ble gjennomført av TNS Gallup, har 73 prosent av oss tillit til NRK. Det er et høyt tall, men ikke høyere enn det bør være. NRK får årlig mer enn fem milliarder kroner av skattebetalerne for å utføre sitt samfunnsoppdrag, som blant annet er å gi oss de mest vesentlige nyhetene og gjøre det på en opplysende og balansert måte.

Så hva var den mest vesentlige nyheten NRK kunne bibringe oss som begynte å høre på nyhetene klokken syv i dag? Jo, at «IT-arbeidsplasser forsvinner til utlandet», og at«Arbeiderpartiet (nå) vil flagge dem hjem». At dette var det viktigste å fortelle oss klokken syv i dag morges, virket litt underlig, men siden det er sjelden man hører politikere som, bokstavelig talt, vil «flagge hjem» arbeidsplasser, fanget det min interesse. Jeg tenkte at dersom dette fortjener å være en topp-nyhet, så må det komme noe krutt.

Men kruttet lot vente på seg. I stedet fikk vi høre mer om hvordan «Arbeiderpartiet frykter for nye tap av arbeidsplasser i IT-sektoren og vil bremse utflaggingen (som, med respekt å melde, er noe annet enn å «flagge hjem») av store IT-prosjekter» – og et intervju med Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, Else-May Botten, som mente at vi «må snu utviklingen», og at det «haster», fordi utviklingen går «kjempefort«. «Hvor viktig er det å ta noen grep akkurat nå?», spurte NRKs reporter, hvoretter Botten kunne fortelle oss at vi burde ha tatt grep allerede «i går» og «i hvert fall ikke om to dager», for da er det for sent. «Så Arbeiderpartiet ønsker seg noe mer innflagging av arbeidsplasser?», spurte reporteren vennlig, hvoretter Botten svarte «Ja, absolutt!»

I Nyhetsmorgen rett etterpå får vi gjentatt Arbeiderpartiets bekymring for at det har «gått for langt», og nå blir også Finansforbundet intervjuet. Også lederen for finansnæringens fagforening mener at det «haster veldig», og han får derfor spørsmål om «hva (han) syns om den politiske viljen som er uttrykt så langt?» Det viser seg at han syns det er «slappe greier», for som han sier: «Vi må da kunne klare å borre oss frem til ny industri» her i landet. I regjeringspartiet Høyre, kan NRK fortelle oss, foreligger det «ingen planer om tiltak mot utflagging av IT-arbeidsplasser». Gunnar Gundersen fra Høyre har tillit til at bedriftene selv tar de beste beslutningene og ser ikke hvilke virkemidler vi har for å flagge noe hjem, bortsett fra at vi bør satse på å utdanne flere mennesker innen IKT.

Deretter viser det seg at heller ikke Arbeiderpartiet «foreløpig» har noen konkrete tiltak, men at partiet «i løpet av kort tid skal meisle ut en ny næringspolitisk strategi». For som Botten sier: Vi er «nødt til å være på ballen og finne gode løsninger». Men også hun er enig i at det er viktig å satse på utdanning innen realfag. Både reporteren og Botten virker litt bekymret for at fylkene visstnok er mer interessert i å satse på toppidrett enn realfag. Her glemte reporteren å minne Arbeiderpartiet om at Arbeiderpartiet jo ikke vil ha realfagsgymnas, men slikt skjer.

Deretter følger et intervju med IKT-Norge, som gjentar det de og Abelia lenge har ment, nemlig at det bør satses mer på kompetanse, bl.a. ved at det opprettes flere IT-studieplasser. Men ellers understreker IKT-Norge at dette er en global næring, og at det ikkehandler om å flagge hjem eller ikke, men om at vi i Norge er gode til noe, mens vi kan bruke utenlandsk kompetanse til andre ting.«Men handler ikke dette om penger?», spør NRK, men det gjør det visst ikke – det handler primært om mangel på kompetanse, sier IKT-Norge. Men«hva har det å si at Arbeiderpartiet og andre blir med i denne debatten», da, spør NRK – og det syns IKT-Norge er fint.

Klokken 07.30 gjentar NRK store deler av saken: Arbeiderpartiet frykter nye tap i IT-sektoren, og derfor må vi «snu utviklingen» og «flagge hjem».

Klokken 08.00 gjentas Arbeiderpartiets bekymringer nok en gang, og nå har NRK også greid å lage en oppsummering av IKT-Norges krav, og, vips!, så dreier det seg om «mer penger»likevel – i tillegg til omskolering og studieplasser. Nå er problemet at det ikke ble gitt «en eneste ekstra studieplass i Revidert Nasjonalbudsjett»!

Klokken 08.30 er nyheten borte, men i Nyhetsmorgen etterpå får vi vite at kommunalministeren «straks skal få svare på utfordringene både fra Arbeiderpartiet og IKT-Norge om å satse mer på IT-sektoren her til lands».

Jeg vet ikke hvem som kontaktet hvem her, men man får nesten en mistanke om at Jan Tore Sanner selv måtte ringe NRK etter å ha hørt nyhetene denne morgenen. Om noen tok kontakt med Torbjørn Røe Isaksen vites heller ikke, men slik saken utviklet seg og kokte ned til et spørsmål om mer kompetanse, kunne jo han også vært et naturlig intervjuobjekt.

Uansett: I et kort intervju med Jan Tore Sanner, som ble avbrutt av nye repriser fra de tidligere sendingene, er åpningsspørsmålet at mange mener at den politiske viljen er «slappe greier». Men Sanner svarer «tvert imot» og viser til at regjeringen nylig har lagt frem en Digital agenda for Norge, og at regjeringen for øvrig mener at det i hovedsak er to ting som skal til: For det første en omfattende digitalisering av offentlig sektor, som vil gi norsk IKT-næring store utviklings- og forretningsmuligheter, og for det andre gode rammebetingelser for IKT-næringen generelt – herunder satsing på gründere og FoU. Sanner sa seg også helt enig med IKT-Norge i at vi forsatt må satse mer på kompetanse og utdanning – fra grunnskolen til høyere utdanning og forskning.

NRK avsluttet det hele med å fortelle Sanner at de hadde hatt «flere gjester i det siste» som etterlyste flere studieplasser, hvoretter det ble stilt nok et minneverdig spørsmål: «Kommer det mer penger?» Og da Sanner sa at det hadde kommet mer i 2016-budsjettet, og at regjeringen nå arbeider med 2017-budsjettet, repliserte reporteren at vi «hører» at dette«haster veldig«, og om dette derfor er noe Sanner «vil prioritere?», noe Sanner kunne bekrefte at han ville gjøre.

Etter et par timer med nyheter på NRK sitter man igjen med en del spørsmål:

For det første: Var dette en nyhet, og hva besto i så fall nyheten i? At Arbeiderpartiet er bekymret for norsk IKT-næring og skal meisle ut et nytt næringspolitisk program? Dette var den eneste nyheten jeg oppdaget, men andre oppdaget kanskje flere? Og hvis ikke: Var dette en vesentlig nyhet?

For det annet: Fikk vi noen opplysninger her? Lærte vi noe? Jeg oppdaget ingenting. At IKT-næringen er global og kjøper tjenester internasjonalt, er gammelt nytt. At noen IKT-bedrifter flagger ut, vet vi også. At det er viktig å bygge opp IKT-kompetansen, og at næringens organisasjoner ønsker det, er også velkjent. Men det kom altså ingen nye opplysninger, som kunne sette problemet – hvis det er et problem – i perspektiv og forklart oss hvorfor dette ble en toppsak i nyhetene nå.

For det tredje: Ble det stilt noen kritiske spørsmål her, annet enn (såvidt) til Jan Tore Sanner? Hvordan kan Arbeiderpartiet si at det er for sent å gjøre noe «om to dager» når de ikke selv kan vise til ett eneste tiltak? Hvorfor har Arbeiderpartiet gått mot å tillate realfagsgymnas? Og hvorfor har Arbeiderpartiet gått mot å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital? Kan det tenkes at noen av de bedriftene som flagger ut, gjør det på grunn av formuesskatten? Og hvordan i all verden skal Ap greie å «flagge hjem» IT-arbeidsplasser? Hvis det er kompetanse det står om – hva har Arbeiderpartiet gjort mer eller bedre enn f.eks. Høyre og regjeringen – i grunnskolen, i videregående skole, i høyere utdanning og/eller i forskningen?

For å oppsummere: Hva slags journalistikk er det egentlig NRK Nyhetsmorgen driver med?