USA

Er dekningen av amerikansk valgkamp opplysende?

Ved å utelukke halvparten av velgerne blir det vanskeligere å forstå USA.

Publisert: 18. september 2024

Tidligere stortingsrepresentant Kristian Tonning Riise hevder i Minerva at verken amerikanske eller norske medier evner (med noen unntak) å dekke den amerikanske valgkampen på en balansert måte.

Har han rett?

Det amerikanske medielandskapet reflekterer et polarisert samfunn, og ikke sjelden bidrar mediene til å øke temperaturen fremfor å dempe den. La meg nevne to talende eksempler.

I mars annonserte NBC (som også eier MSNBC) at de hadde ansatt tidligere leder for Republican National Committee (RNC), Ronna McDaniel, som kommentator. Ledelsen ønsket å få inn flere Trump-positive stemmer for å balansere kanalens liberale slagside. Ansettelsen skapte motbør innad i kanalen, og allerede etter en uke ble ledelsen tvunget til å gå tilbake på ansettelsen.

Ekskluderer halve USA

Bakgrunnen for det interne opprøret var det faktum at Ronna McDaniel, som leder for RNC, hadde spredt løgnen om at presidentvalget 2020 var rigget. Dette må ledelsen åpenbart ha visst før de ansatte henne, uten at det ble en avgjørende motforestilling. Denne vurderingen delte ikke nyhetsjournalistene. Og for all del: Det er forståelig at seriøse nyhetsjournalister vil betakke seg for å samarbeide med kommentatorer og analytikere som sprer løgner av denne kaliber. Det er løgner som, ved en slik ansettelse, unektelig vil oppnå legitimitet. Men når man i NBC aktivt velger ikke å inkludere stemmer som McDaniel, så ekskluderer man også halve USA. Samtidig vil kjernepublikumet til NBC gå glipp av viktige perspektiver om hvordan og hvorfor velgere støtter Trump.

I juni 2020 publiserte New York Times (NYT) en kronikk av senator Tom Cotton, der han argumenterte for å bruke militæret til å skape ro og orden i møte med demonstrasjonene knyttet til drapet på George Floyd. Publiseringen skapte et stort sinne innad i NYT, der flere medarbeidere uttrykte frustrasjon over debattredaksjonens beslutning om å publisere innlegget. Cottons innlegg, ble det hevdet, gjorde mange medarbeidere i avisen «utrygge», og dersom du klikker på innlegget i dag, vil du finne at NYT beklager at de publiserte innlegget.

Særlig to problematiske forhold

Også i Norge skaper amerikansk valgkamp betydelig oppmerksomhet, med påstander om at dekningen i liten grad evner å opplyse. Det skjer, fordi dekningen i stor grad preges av fordømmelse av Trump og, vice versa, fremstår som en heiagjeng for demokratene og Kamala Harris. Det er ikke vanskelig å finne kritiske artikler om Kamala Harris, og norske medier evner gjennomgående å inkludere uttalelser fra begge presidentkampanjene i sine reportasjer fra USA. Likefullt har Tonning Riise mange poenger.

Det er særlig to problematiske forhold ved dekningen.

For det første er mange av oss, som er journalister og kommentatorer, preget av vår aversjon mot Trump og hans modus operandi. Det gjør det vanskeligere å vurdere uttalelsene og virkningene på en saklig måte. For det andre er det for få kommentatorer med sympati for Trump, som inkluderes i den norske dekningen.

En viss grad av alarmisme

Hvorfor er det siste viktig?

Det er viktig, fordi en god forståelse av Trumps synspunkter, og hvorfor mange velgere støtter ham, formidles bedre av personer som deler hans holdninger. Man må selvsagt ikke dele Trumps synspunkter for å forklare dem og deres appell. Men jeg tror, at over tid, vil forståelsen og evnen til å informere et norsk publikum bli bedre, dersom de som formidler dem, selv deler synspunktene. Slike stemmer har man i liten grad i norsk offentlighet i dag. Og det skyldes nok ikke bare vrangvilje fra redaksjonene. Det skyldes blant annet at Trump, gjennom sin atferd, så til de grader utfordrer etablerte konvensjoner og institusjoner, og at det dermed er vanskelig å dekke ham som en hvilken som helst annen kandidat. En viss grad av alarmisme bør, etter min mening, inkluderes i dekningen av Trump, noe jeg selv ved jevne mellomrom bidrar med. Men for et norsk publikum hadde det vært en fordel også med stemmer som i mindre grad anså Trump som en eksistensiell trussel. I så måte har kritikerne rett: redaksjonene burde jobbe enda litt hardere for å få frem et større mangfold av stemmer i dekningen av USA. Det kan bidra til å gjøre sjokket litt mindre, dersom Trump på nytt skulle vinne valget. For det kan han meget vel gjøre.

Teksten er publisert i Medier24 16.9.2024.

Publisert: 18. september 2024