Demokrati

Menn som avbryter kvinner

Kommentatorenes dom viser at bøllete oppførsel belønnes, særlig når den består av menn som snakker over og avbryter kvinner, skriver Haakon Riekeles.

Haakon Riekeles

Publisert: 17. august 2017

Debattduellene i fjor høst mellom Donald Trump og Hillary Clinton i den amerikanske presidentvalgkampen, gjorde mange oppmerksomme på hvor forskjellige forventninger om atferd som møter kvinnelige og mannlige kandidater. Kvinner blir raskt oppfattet som masete, kaklete eller plagsomme og må derfor oppføre seg rolig til enhver tid. Menn derimot belønnes for å heve stemmen, avbryte og på andre måter oppføre seg ufint.

Gårsdagens partilederdebatt var et tydelig eksempel på denne dynamikken. Debattens mest framtredende kjennetegn, i tillegg til lydtrøbbel, var stadige avbrytelser. Mitt inntrykk var at det var noen av partilederne som utmerket seg i negativ retning, men ingen kommentatorer påpekte det etter debatten. Jeg så derfor gjennom debatten en gang til, og prøvde etter beste evne å telle antall avbrytelser, og notere hvem som avbrøt hvem. Hva som utgjør en avbrytelse er selvfølgelig vanskelig å si eksakt, for eksempel kan det være delte meninger om noe er en avbrytelse eller kun en politiker som ber ordstyrerne om å få ordet som nestemann.

Jeg kom i hvert fall fram til at det var 81 tilfeller der en av partilederne ble avbrutt eller forstyrret midt i en setning. Av disse var det 59 som de andre partilederne sto for, og 22 som kom fra programlederne. Noen av avbrytelsene fra programlederne er nødvendige for å fordele ordet, få framdrift i debatten og holde partilederne til temaene. Det er likevel ikke sikkert det var nødvendig med så mange av dem, spesielt når programlederne kommer med en kritisk innvending til noen som akkurat har begynt å snakke. Særlig Hareide ble utsatt for det.

Mer problematisk er de stadige avbrytelsene fra partilederne. De var langt fra jevnt fordelt, verken i hvem som avbrøt eller hvem som ble avbrutt. Den som hadde klart flest avbrytelser ifølge min telling var Jonas Gahr Støre, med 16 avbrytelser, hvorav 11 var rettet mot Erna Solberg. På det verste kom det fire avbrytelser på rad når hun hadde ordet om arbeidsplasser. Avbrytelsene fra Støre utmerket seg ikke bare i antall, men også i form. Flere av dem besto av hånlige kommentarer og spydige morsomheter mens statsministeren snakket.

På andre plass i antall avbrytelser var Trygve Slagsvold Vedum, med 11. Formen på disse var imidlertid mindre ille, mange av avbrytelsene var forsøk på å få ordet fra ordstyreren.

Lysbakken avbrøt andre ni ganger, som kvalifiserer til tredjeplass. Et par av dem var særlig usympatiske. Tre ganger regelrett snakket han over motdebattanten i lang tid, så de ikke kunne framføre argumentet sitt. Disse avbrytelsene kom kort tid inn i innlegget. Dette trikset brukte han både mot Trine Skei Grande og Siv Jensen.

Programlederne belønnet ham flere ganger ved at han fikk ordet en kort stund i det som egentlig var en annens innlegg. Mest parodisk var det da ordet deretter ble gitt tilbake til Siv Jensen, og han nesten umiddelbart begynte å snakke over henne igjen.

Både Støre og Lysbakken gjorde en god debatt. De hadde klare budskap, som de framførte på en overbevisende måte, og det var derfor fortjent at de ble belønnet med gode skussmål fra kommentatorene. Det er naturligvis lettere å framstå overbevisende når man får fullført setningene sine. Lysbakken var en av dem som selv ble avbrutt minst.

Det er derimot merkelig at kommentatorene i de store avisene i så liten grad kritiserer avbrytelser og dårlig oppførsel. Dagbladet berømmer tvert imot Støre for å være en frekk og freidig utfordrer. Aftenposten gir Erna Solberg kritikk for at hun reagerte på Støres kjekling, men er i det minste tilsvarende kritisk mot Støre for at han kjekler.

Dobbeltstandarden er tydelig når de som blir utsatt for avbrytelser blir beskyldt for kakling. VG gir til og med trekk til Trine Skei Grande for at hun avbryter for mye, selv om hun sto for færre avbrytelser enn de andre debattantene (med unntak av Moxnes og Bastholm), og hun selv ble avbrutt gjentatte ganger.

At en kvinne prøver å beholde ordet når en mann avbryter henne er tydeligvis uakseptabelt. Gunnar Stavrum i Nettavisen er en av få kommentatorer som kritiserer de stadige avbrytelsene og generelt dårlige oppførselen debatten oppmuntrer til, men heller ikke han påpeker at uvesenet er skjevt fordelt.

Formen denne debatten hadde belønner tydeligvis de som avbryter mest, spesielt hvis de er menn som avbryter kvinner. Det kan hende partilederne lærer av det. I så fall kan vi forvente enda mer slitsomme debatter i resten av valgkampen, og gårsdagens debatt blir kun del 1. Eller vi kan håpe NRK lærer av hvordan debatten gikk i går. I så fall kan vi håpe på at NRK i de neste debattene tydelig fastslår hvem som har ordet når, og slår ned på, heller enn å belønne, avbrytelser.

Innlegget er publisert hos Dagbladet 15.8.17.

Publisert: 17. august 2023