Klassekampens uredelige praksis

I begynnelsen av mai var Civita i kontakt med Klassekampen for å undersøke muligheten for et felles arrangement om Venezuela og Latin-Amerika. På dette tidspunktet hadde vi leid oss inn på Kulturhuset, og møtedatoen var satt til den 14. juni. Vi hadde laget en preliminær møtetekst og sondert terrenget for paneldeltagere. Vårt tilbud til Klassekampen var at både møtetekst og andre paneldeltagere skulle utarbeides i fellesskap. Den møteansvarlige i Klassekampen var i utgangspunktet positiv og ba oss sende en formell forespørsel per e-post. Noen dager senere takket likevel avisa nei, fordi de av prinsipp gjerne vil komme tidligere inn i prosessen, hvis de skal samarbeide om et møte. Men Klassekampen ville gjerne samarbeide med oss ved senere anledninger. Dette syntes vi var helt greit.Vi har gode relasjoner til Klassekampen som avis. Vi har også hatt hyggelig samarbeid på andre måter – og blant annet har vi stilt opp når avisa har henvendt seg til oss for å lære, blant annet om erfaringene med kurs, møter og seminarer.

Derfor ble vi svært overrasket over at Klassekampen mandag 30. mai annonserte et eget møte på Kulturhuset 9. juni. På samme sted, med samme tema, fem dager før vårt møte og med en møtetekst ganske lik vår egen, som Klassekampen hadde fått innsyn i.

Klassekampen visste altså at Civita skulle ha møte på Kulturhuset 14. juni, som de var invitert til å samarbeide om – og valgte deretter å arrangere et eget møte om det samme temaet på samme stedet fem dager før. Dette reagerer vi sterkt på, fordi det nærmest aktivt er å forsøke å ødelegge for andre.

Selv hadde vi satt sammen et variert panel, hvorav ingen fra høyresiden. Forfatteren og forsker Vegard Bye og Marianne Gulli fra Latin- Amerikagruppene var blant dem som hadde takket ja. Klassekampen har på sin side satt sammen et rent venstreorientert panel. Det kan vanskelig tolkes som annet enn at Klassekampen vil sette agendaen selv, og at dette er viktigere enn redelighet.

Det som uansett er det åpenbare i denne saken, er at Klassekampens fremgangsmåte bryter alminnelig etikette mellom seriøse aktører. Det er rett og slett utenkelig at noen i avisa seriøst har vurdert at to møter om samme tema, med samme dagsorden, på samme sted, med fem dagers mellomrom, er liv laga. Og hvis de likevel har gjort det, ville det vært naturlig å høre med oss hva vi mente om dette.

Vi har nå besluttet å avlyse vårt eget arrangement. Ikke minst fordi det vil fremstå useriøst og amatørmessig med to slike møter på rappen.

Vi er selvsagt klar over at noen vil innkassere Klassekampens fremgangsmåte som en seier (for saka). Noe annet er kanskje naivt å forestille seg. Likevel håper vi at Klassekampens journalister og ledelse tenker annerledes.

Klassekampen har under Bjørgulv Braanens ledelse etablert seg som en seriøs mediebedrift og en dagsavis hvor leseren ikke blir overfalt av ideologisk dogma, slik avisen fremsto den gang den var et aktivistisk organ for den ytterste venstrefløyen i Norge. Det tar tid å bygge tillit. Det er langt enklere og mindre tidkrevende å rive den ned igjen.

Innlegget var publisert i Klassekampen torsdag 2. juni 2016.