Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Knut Olav Åmås og samfunnsdebatten

Knut Olav Åmås fortjener ros for den positive utviklingen han bidro til i Aftenposten, og som syntes å forplante seg til andre aviser.

Kristin Clemet

Publisert: 23. august 2019

Hva Runar Døving måtte ha utestående med Kjetil Rolness vet jeg ikke. Hans forsøk på å diskreditere Rolness som samfunnsdebattant er uansett ganske oppsiktsvekkende lesning (17.8.).

Rolness fremstår for meg som en uavhengig og tidvis modig stemme, som for det meste skriver gode, kritiske og interessante tekster. Påstandene han fremsetter, er ofte godt begrunnet.

Det mest oppsiktsvekkende med Døvings artikkel er imidlertid at han synes å gi nåværende Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås skylden for at vi har fått et hardere og mer polarisert debattklima.

Som kultur- og debattredaktør i Aftenposten fra 2006 til 2013 åpnet Åmås debattspaltene for nye stemmer, og dermed dyrket han også frem «polemiske troll», usaklige kommentarfelt og «skyttergravskriger» på sosiale medier, ifølge Døving.

Jeg er enig med Døving i at debatten på sosiale medier ofte fremstår som usaklig, rå og uforsonlig. Men hva dette har med Knut Olav Åmås å gjøre fremstår som nokså mystisk. Da Åmås overtok ansvaret for debattsidene i Aftenposten, skjedde det noe som nesten ingen hadde ventet. Det ble avsatt mer plass til debatt, slik at flere kunne slippe til. Og de nye skribentene var ikke bare «the usual suspects» – det var også nye og ukjente stemmer med ulik erfaring og bakgrunn.

På den tiden trodde jeg at vi var på full fart i den motsatte retning, og at avisenes debattsider gradvis ville forsvinne helt. I stedet gikk det motsatt vei.

Aftenposten utvidet, og flere aviser fulgte etter. Dagens Næringsliv er ett av flere eksempler. Også regionaviser tilbyr mer plass. Onde tunger vil ha det til at avisene gjør dette blant annet for å spare penger. For meg som leser og skribent spiller det liten rolle.

Aviser som blir redigert, og som slipper til ytringer fra eksterne skribenter, representerer i dag en sunn motvekt mot mye av den dårlige debattkulturen vi kan finne i sosiale medier. Selv syns jeg debattsidene i avisene ofte er blant de mest interessante.

Knut Olav Åmås fortjener ros for den positive utviklingen han bidro til i Aftenposten, og som syntes å forplante seg til andre aviser. Å gi han ansvaret for dårlig debattkultur i kommentarfeltene eller på sosiale medier virker mer enn søkt. Dersom Åmås ikke hadde åpnet spaltene for flere, ville antagelig avstanden mellom redigerte og sosiale medier, og mellom folk og eliter, vært enda større.

Innlegget var publisert hos Dagbladet 21.8.19.

Publisert: 21. februar 2023
Debatten om debatten Media Samfunnsdebatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo