Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
le pen
Bildet er tatt av Grégory ROOSE fra Pixabay.
Internasjonalt

Full nedsmelting på Frankrikes harde høyreside

Innelåste partiledere og borgerkrig i full offentlighet… Ingen ting avbryter en høyrebølge bedre enn invitasjoner til å stå sammen.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 15. juni 2024

Teksten er skrevet av Skjalg Stokke Hougen, Civita, og Alexander Z. Ibsen, Minerva.

Franske valg er ofte skandaleomsust, kaotiske og uhyre spennende. Valgkampen til parlamentsvalget, som bare har vart i tre dager, er i ferd med å bli det mest innholdsrike i manns minne. 

Marine Le Pen og hennes unge våpendrager Jordan Bardella, gjorde under valgkampen frem mot sist helg det klart at det var Macron – ikke Europaparlamentet – som var deres egentlige politiske mål. De fikk ikke tid til å ligge laurbærene varme, for President Macron synet dem i det øyeblikket de viste seg å ha vunnet og lyste ut nyvalg.

Det har utløst tumulter på fransk høyreside. Macrons strategi har trolig vært å oppnå én av to ting: enten kan han tjene på at en panikk har bredt om seg hos velgere som avskyr Marine Le Pen når nasjonen skal til stemmeurnene i to omganger, eller så holder høyrebølgen inn, men Le Pen lider høyrepopulisters vanlige skjebne dersom hun, eller Jordan Bardella, blir ansvarliggjort med en statsministerpost. Deretter er den mørkeblå fare eliminert når det virkelig avgjørende presidentvalget avholdes i 2027.

Det siste alternativet er, i følge den anerkjente populismeforskeren Cas Mudde, det dårligste for ham. Risikoen er for stor om du gir bort nøklene til regjeringskontorene til partier som Nasjonal Samling. Det er lite som tyder på at Macron tror noe annet. En mann med så stor tro på egen suverenitet stiller ikke til valg for å tape. 

Vi skal ringe Bardella

Le Pens Nasjonal Samling er imidlertid ikke eneste parti til høyre for Macron, og i kjent fløypolitisk stil, er de allerede i ferd med å kollapse under interne knivinger. De to viktigste er sentrum-høyre-partiet Les Républicains (det gamle store konservative folkepartiet) og Reconqueste som ligger enda lenger ut til høyre enn Le Pen. Begge ble invitert med på å forme en samlet front med Le Pen frem mot nyvalget i slutten av juni.

Lederen i Les Républicains, Éric Ciotti, erklærte raskt at partiet ville stille til valg på en felles front med Nasjonal Samling. Det skapte reaksjoner. Først fra det øvrige politiske landskapet, men kort tid etter i selve partiet. Først brøt det ut borgerkrig, deretter kalte partiledelsen inn til et møte der planen var å kaste Ciotti ut av partiet. Ciotti endte med å låse seg inn på kontoret sitt og stenge hovedkvarteret til partiet. Kort tid etter kom beskjeden om at Ciotti offisielt var kastet ut av partiet. Og noen timer senere ble det meldt om at han fortsatt var låst inne på kontoret sitt. I skrivende stund er partiets konto på Twitter/X lagt ned.

«Vi skal ringe Jordan Bardella for å få ham [Ciotti] ut av kontoret» uttalte partitopp Aurélien Pradié til pressen. En ydmykelse for Ciotti, og muligens for Bardella.

Til tross for vår motstand

Samtidig er Éric Zemmours ytterliggående parti Reconqueste også på vei til å implodere. Marion Maréchal, Marine Le Pens niese, brøt for flere år siden med sin tante og gikk til Zemmour. Hun er nå blant de som ønsker å stå sammen med RN. Det ønsker derimot ikke partileder Zemmour. På Twitter/X tordner Maréchal i et åpent brev om hvordan en bred høyre-samling gir et «unikt håp for å å endre vårt land», men at «Éric Zemmour bestemte seg, til tross for vår motstand, for å mønstre et maksimalt antall kandidater», altså også mot kandidater fra Nasjonal Samling.

Det er uklart om dette faktisk er partiets linje. På TV-intervju sa Éric Zemmour så sent som 11. juni at han ikke ville stille mot kandidat fra Nasjonal Samling i det kommende valget. Som han selv formulerte det: «Jeg ber ikke om noe for meg selv, ingen sete, ingen posisjon, ingen ting. Bare samling.»

Sent på kvelden 12. juni ser det også ut til at Maréchal er kastet ut av partiet av Zemmour selv, men også at han støtter tanken om å samarbeide med Nasjonal Front (som var det Maréchal ønsket).

Kaos eller momentum

Emmanuel Macron har siden han ble valgt som president tatt steg etter steg mot høyre. Republikanerne har på sin side vært et mikroparti siden valget i 2017, da vinnersjansene deres ble smadret av daværende presidentkandidat François Fillons korrupsjonsskandale. Etter de siste dagenes kaos er det liten tvil om at Macron, og hans parti Renaissance står igjen som den moderate høyresiden. I tillegg er det ikke utenkelig at han tjener på det som nå utspiller seg, vil virkelig velgerne la dette kaoset av en ytre høyreside styre landet? 

Macron har nok ikke tapt på å skrive ut nyvalg så langt. Navnet hans er på alles lepper og to av partiene til høyre for hans eget har ødelagt seg selv. Skal Le Pen slå Macron om to uker, må hun gjøre det uten vesentlig drahjelp fra andre partier. Spørsmålet er om kaoset i de to andre partiene har gitt Nasjonal Samlings momentum et spark bak.

Innlegget er publisert i Minerva 13.6.2024.

Publisert: 13. juni 2024
Frankrike Høyrepopulisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo