Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
War's destruction in Ukraine
istockphoto.com: Apartment building destroyed through war in Ukraine,, 2022
Internasjonalt

Putins skyld, ikke Vestens

Eirik Løkke svarer Ketil Bjørnstad.

Eirik Løkke

Publisert: 20. juni 2024

I sitt svar til undertegnede med flere 14. juni søker komponist og forfatter Ketil Bjørnstad tilflukt i eventyret. I én forstand er det forståelig ettersom Bjørnstads beskrivelser av krigen mangler rot i virkeligheten.

Bjørnstad skriver at han liker dårlig å bli stemplet som Putin-medløper. Men når han samtidig hevder at årsaken til krigen er mange og motstridende, bidrar han til å formidle Putins narrativ. Og Bjørnstad har rett i at han ikke er alene om det, ei heller i Vesten. Både i USA og i Europa kan vi observere stemmer på ytre høyre og ytre venstre som kjøper Putins narrativ.

Men det blir ikke riktigere av den grunn.

Årsaken til krigen er Vladimir Putin og hans ønske om å utslette den ukrainske nasjonen. Dette ønsket er blitt mer presserende etter den demokratiske revolusjonen på Maidan i 2013–2014. Det var ikke tilfeldig at Putin umiddelbart etter Maidan annekterte Krym og samtidig iverksatte militære angrep på Øst-Ukraina. I 2022 gamblet Putin på at Zelenskyj-regjeringen og Ukrainas institusjoner ville falle sammen under militært press.

Putin tok feil. Han undervurderte Ukrainas vilje til motstand.

Bjørnstad er opptatt av nyanser, men noen ganger er det enda viktigere med essenser. Og essensen er at denne krigen kunne vært unngått dersom Putin ville. I motsatt fall kunne Ukraina og Vesten vanskelig unngått en krig uten å måtte akseptere Putins premisser – altså et liv i diktatur.

Og det er denne åpenbare forskjellen Bjørnstad av merkelige grunner ikke ser ut til å forstå: forskjellen mellom tyranni og frihet. Om vi nå skulle holde oss i eventyrsjargongen, så minner Bjørnstads opptreden om den tunghørte i «God dag, mann! Økseskaft!». For det er ikke helt enkelt å forstå hva Bjørnstad mener om Putin og hvordan vi bør forholde oss til diktatoren.

Skal vi akseptere fred på Putins premisser? Eller er vi i Vesten fremdeles villige til å stå opp for liberale og demokratiske verdier? Det er hva denne krigen dreier seg om.

Teksten er publisert i Aftenposten 18.6.2024.

Publisert: 19. juni 2024
Krig Russland Ukraina
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Storbritannia etter Starmer

Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet.
Internasjonalt
USA valg
Eirik Løkke

Når politikere plukker velgerne

Et av symptomene på landets demokratiske utfordring er fenomenet hvor politikerne plukker velgerne, fremfor vice versa.
DemokratiUSA
Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo