Innvandring og integrering

"Siden 2004 har det kommet stadig flere gjestearbeidere og arbeidsinnvandrere til Norge. Etter vår mening har det vært en vinn-vinn-situasjon for norsk økonomi, for landene de kommer fra og for de menneskene det gjelder. At velferdsstaten må reformeres er en annen sak, som gjelder enten vi har innvandring eller ei," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i Finansavisen.

"Resultatene av arbeidsinnvandringen alene er klart positive. Arbeidsinnvandring vil bedre økonomien, inntektene og lette finansieringen av offentlig sektor. Først når vi drar inn en annen innvandringskategori – familieinnvandrere – blir bildet mer variert," skriver Marius Doksheim på Minerva.

Kristin Clemet og journalist Jon Hustad debatterte torsdag arbeidsinnvandring i NRK P1s Her og nå. - Arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge fra EØS bidrar positivt til økonomien vår, positivt til offentlige kasser, det er positivt for dem selv og det er positivt for de landene de reiser fra, sa Kristin Clemet. Hør debatten her.

"«Innvandring lønner seg ikke» var Dagens Næringslivs oppslag 24. mai. Der presenterte avisen en rapport fra SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm. Men studerer man rapporten nærmere, viser det seg at DNs overskrift og fremstilling er unyansert, og til dels feilaktig. Den enkle og mer presiseoppsummeringen av rapporten er at arbeidsinnvandring lønner seg," skriver Villeman Vinje hos E24.

Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre. Kjøp boken her!

"Det er påfallende at det (igjen) er innvandrerne som skal få skylden for et problem som egentlig har med vår velferdsstat å gjøre. Det er dessuten feil at Norge hadde greid seg bedre uten innvandring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Kristin Clemet blogger: "SSB har tidligere blitt beskyldt for å være for innvandringsvennlige. Nå vil kanskje noen mene at de er for innvandringsfiendtlige. Jeg tror ikke SSB er noen av delene. De lager statistikk, og den kan diskuteres. Men etter at vi har diskutert statistikken, gjenstår det én diskusjon til - og den handler om verdier. I den skal ikke SSB delta, men det skal vi andre - og den handler om hva slags samfunn vi vil ha."

"Jeg mener at islamofobi, som et synonym for muslimhat, er et begrep vi kan bruke for å forstå verden. Det kan sette ord på et fenomen som finnes, og som bør argumenteres mot, slik vi har begreper for jødehat, homofobi og rasisme. Men det må brukes med omhu. Det brukes i dag for ofte og for upresist," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Språk læres ved å praktisere, men da må innvandreren få sjansen. Selvsagt, men vanskelig? Mer krevende enn å ansette en nordmann? Ikke nødvendigvis, bak et vanskelig navn og litt ubehjelpelig språk, kan det skjule seg store jobbferdigheter og dyktige ansatte," skriver Mathilde Fasting.

Marius Doksheim og Kristin Clemet svarer Jostein Aarrestad i BT: "slik fungerer markedsøkonomien. Omstilling er viktig. Norske arbeidstakere merker presset også fra internasjonal handel, teknologiske endringer eller skiftende moter. Likevel kommer vi, og som oftest også de selv, bedre ut til slutt. Innvandring fungerer på samme måte som handel."

"Beskyldninger om islamofobi har blitt vanlige etter 22.juli. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte," skriver Eirik Løkke i Minerva. "Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke innvandringskritiske stemmer gjennom ufin kobling av innvandringskritikk (islam) og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt."

"Vi har mange arbeidsplasser med høye krav til utdanning og kvalifikasjoner, men vi trenger også dem som kan gjøre de mer alminnelige oppgavene. Hvem vi trenger, er bedriftene bedre egnet til å avgjøre enn myndighetene. Vi trenger flere enn bare dem som tjener mer enn en halv million i året," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Arbeidsinnvandringen fra Europa har i det store og hele vært vellykket. Kanskje er det på tide å utvide ordningen, slik at også arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS kan komme?," spør Kristin Clemet og Marius Doksheim i Bergens Tidende. Innlegget er skrevet i forbindelse med debatten Arbeidere i alle land - kom hit? på Studentersamfunnet i Bergen.

"La mennesker få leve i fred, også fra overivrige integrasjonsfanatikere," skriver Pål Veiden i Aftenposten. "Integrasjon er et honnørord som ukritisk blir brukt av nesten alle hva gjelder debatten om det flerkulturelle Norge. Men hva er integrasjon? Og er det bare positivt? Spørsmålet om integrasjon er spørsmål om hva slags samfunn Norge skal være."

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver for Minerva: "Det er godt mulig vi trenger å myke opp kriteriene for opphold, men det bør i så fall skje etter en grundig gjennomgang, og ikke som følge av subjektiv aktivisme. Jeg ser gjerne at vi tar imot flere arbeidsinnvandrere, men ingen bør få muligheten til å protestere seg til opphold."

Bawer har med boken ”The new Quislings” kastet inn en brannfakkel. Men det er slett ikke alle branner som behøver å slukkes, noen vil fint kunne brenne opp uten større oppmerksomhet, skriver rådgiver Eirik Løkke på Minerva.

"Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden," mener Marius Doksheim om Ottar Brox' Aftenposten-kronikk om EØS og arbeidsinnvandringen.

De mulige økonomiske gevinstene fra økt vandring er enorme, skriver Michael A. Clemens ved Center for Global Development og New York University i Journal of Economic Perspectives. Det samme argumenteres det for i Civita-pamfletten Migrasjon og frihet, som kan lastes ned her.

Oslo Museum og Antirasistisk Senter inviterer til et åpent folkemøte onsdag 7. september klokken 17.00-18.30 om Norge og norsk offentlig debatt etter 22. juli. Kristin Clemet, Hadia Tajik og Trine Skei Grande er blant deltagerne. Det blir avsluttende ord ved tidligere stortingspresident Jo Benkow.

Noen mener innvandring er Europas største problem; andre at det snarere er løsningen på en del problemer. Gjør vandringen, utenfra og innad i Europa, oss rikere eller mer utsatt? Forfatteren av boken "Immigrants: Your Country Needs Them", Philippe Legrain, og Prospect Magazines David Goodhart diskuterer hos The Economist.

"The political attitude towards minorities here has been integrationist and inclusive. So we need to look beyond Norway. As Muslims must analyse why some Muslim extremists misuse Islam to commit terrorism, anti-Muslim and right-wing thinkers carefully have to examine whether their ideologies, conspiracy theories and demonization of Muslims have the potential of radicalizing individuals," skriver Mohammad Usman Rana.

På kort sikt har migrasjon enkelte lokale kostnader. Men dersom de adresseres, kan både mottaker- og avreisesamfunnene nyte mye større langsiktige fordeler. Ian Goldin og Geoffrey Cameron, forfattere av boken Exceptional People: How Migration Shaped our World and Will Define our Future, skriver om inn- og utvandring i en artikkel på Project Syndicate.

"Noe er skjedd. Befolkningen mener åpenbart, mer enn før, at integreringen ikke går så bra. Spørsmålet er hvor disse, mindre positive holdningene kommer fra? Det er nesten komisk å høre NRK Søndagsavisen lete etter årsaker," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Ordet "minoritetsspråklig" etterlater ofte et feilaktig inntrykk. Mange tror at de bare snakker urdu, arabisk eller et annet ikke-vestlig språk. Men mange av dem snakker utmerket norsk og kan flere andre språk i tillegg," skriver Kristin Clemet i Signert-spalten i Aftenposten.

"Norsk innvandringsdebatt har nesten alltid dreid seg om det vi er redde for å miste; om det vi mener innvandrerne vil ”ta fra” oss. Før var det arbeidsplassene – nå er det velferden. Men det viktigste vi kan gjøre for å sikre fremtidens velferd, er å skape et velfungerende arbeidsmarked med nok arbeidskraft. Friere flyt av arbeidskraft er positivt, både for samfunnet og for individet," skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting om Brochmann-utvalget, i Dagens Næringsliv.

Den tradisjonelle oppfatningen i muslimske land har vært at religiøse bud skal inn i lovverket, men det gjaldt ikke for ikke-muslimske land, og det var før moderne demokratier og masseinnvandring. Er norske muslimers ideal ”Shariapartiet”, ”Muslimdemokratene” eller politikere som begrunner politiske standpunkter uten religion? Hvor bekymret bør vi være? Og kan norske sekulære muslimer bli en inspirasjon for politikere også i muslimske land? Se Civita-TV med Mohammad Usman Rana, Jan Arild Snoen, Nefise Özkal Lorentzen og Olav Elgvin.

Problemet med Brochmann-utvalget og debatten som har fulgt, er ikke at debattantene lyver. Problemet er hva man velger å fokusere på og hvordan man gjør det - og alt det man ikke fokuserer på, skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.