Innvandring

"Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.

"Et utvalg satt sammen av representanter fra arbeidslivets organisasjoner konkluderer med at arbeidslivets organisasjoner gjør det meste rett. Det finnes åpenbare blindsoner i deres utredning." Marius Doksheim skriver hos Minerva om Holden III-utvalget.

"Gjennom å legge til rette for innvandring og god integrering, og sørge for at innvandringen bidrar til nye arbeidsplasser, kan kommunene gjennom innvandring oppnå bedre resultater også for resten av befolkningen," skriver Mari Mamre i VG: "Mange kommuner klarer å kombinere høy innvandring eller høy innvandrerandel med svært gode resultater. Dette kan ha betydning for politiske prioriteringer i kommunene."

Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme? Denne rapporten ser på disse spørsmålene. Vi finner at innvandring i seg selv ikke er særlig utslagsgivende for suksess i den ene eller andre retningen. Om noe gir innvandring litt høyere sjanse for suksess.

"Arbeidsinnvandring er også sosial jumping, ikke bare sosial dumping. Den polske bussjåføren på forsiden av Aftenposten tjener nok penger i Norge til å finansiere barnas utdannelse, bygging av villa i Polen, nedbetaling av lån og til og med ferie med familien en gang i året," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Innvandringspolitikken den nye regjeringen vil føre, ser altså ut til å innebære ganske moderate justeringer sammenlignet med dagens politikk, selv om Frp har fått en rekke små seire. Men Todal har helt rett i det ikke bare er den konkrete politikken som betyr noe. Hvordan politikere, og ikke minst regjeringsmedlemmer, ordlegger seg er også viktig. Det gjenstår å se om Frp består den prøven," skriver Kristin Clemet i Dag og tid.

"Frp er ikke det eneste partiet som spiller på forestillinger om at landet, eller ”den norske modellen”, er truet av innvandring. Og Frp er heller ikke det eneste partiet som av og til opptrer uredelig, og som bevisst bruker snedige begreper som vanskeliggjør en opplyst og rasjonell debatt om innvandring," skriver Torstein Ulserød på Minervanett.no.

"Det er liten tvil om at de fleste utlendinger som kommer til Norge for å arbeide, får det bedre økonomisk og sosialt", skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.

"Det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Norge mottar mange arbeidsinnvandrere, men er ikke nødvendigvis et foretrukket land for innvandrere med høy og spesialisert kompetanse", skriver Mathilde Fasting (med fler) i Stavanger Aftenblad.

"Er vi flinke nok til å tiltrekke oss arbeidsinnvandrere med den rette kompetansen?", spør Mathilde Fasting (med fler) i Adresseavisen.

"Norge må legge til rette for arbeidsinnvandring, og sørge for at tiltakene mot sosial dumping ikke hindrer ”sosial jumping”", skriver Marius Doksheim i Minerva.

"De langt fleste arbeidsinnvandrere jumper, de dumper ikke", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Kompetanseinnvandring er helt nødvendig dersom vi skal skape økonomisk vekst og opprettholde vårt nasjonale velferdsnivå. Derfor må det overordnede målet i en god politikk være å gjøre Norge til et foretrukket land for kompetanseinnvandrere. Næringsliv, kunnskapsmiljøene og offentlig sektor må nå gjøre sitt til at Tromsøregionen mottar sin andel," skriver Mathilde Fasting m.fl. i Nordlys.

"Vi risikerer at flinke folk reiser forbi Norge og videre til andre interessante land. Kompetanseinnvandring er helt nødvendig dersom vi skal skape økonomisk vekst og opprettholde vårt nasjonale velferdsnivå. Norge må bli et foretrukket land for kompetansinnvandrere," skriver Mathilde Fasting, Paul Chaffey og Kristin Omholt-Jensen i Aftenposten.

"Det er rundt 3000 au pairer i Norge, og én av 10 familier med barn har vaskehjelp. Antallet som skaffer seg hjelp i hverdagen, er raskt økende. Det er altså et behov for kjøp av tjenester i hjemmet, selv om det foreløpig ikke er veldig stort i omfang. Dette behovet bør dekkes på bedre måter enn i dag, der au pairene kan utnyttes og renholderne betales svart," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"I kveld sender Brennpunkt en dokumentar om au pairer. Det er på tide å definere au pair-ordningen som det det egentlig er, nemlig arbeidsmigrasjon. For au pairen er det klart at motivasjonen som oftest ikke er kulturutveksling, men å tjene penger. For familien er det samtidig klart at alternativet er dagmamma, barnehage eller vaskehjelp, altså et arbeidsforhold," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

"Finansavisen har i en rekke oppslag tatt opp utfordringer ved innvandringen til Norge. De fleste artiklene har vært negativt vinklet: Innvandringen gir nye utgifter på statsbudsjettet," skriver Villeman Vinje og Marius Doksheim i Finansavisen: "Behovet for reformer gjelder imidlertid uavhengig av innvandringen."

"Senterpartiet burde høre på den innvandringsliberale Borten Moe. Arbeidsinnvandringen sørger for vekst i små, usentrale kommuner. Men partiet vil heller beskytte bygdene ved å begrense denne tilflyttingen," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"En au pair-jobb i Norge er for mange en billett til sosial jumping", skriver Mathilde Fasting i VG. "Dersom au pairen ses på som det hun eller han egentlig er, en arbeidsinnvandrer, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, rimelige boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer."

"1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. Hensikten med vikarbyrådirektivet er å få mer ordnede forhold i vikarbyråbransjen. Spørsmålet er om det blir for rigid", skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. Hensikten med vikarbyrådirektivet er å få mer ordnede forhold i vikarbyråbransjen. Spørsmålet er om det blir for mye orden, skriver Mathilde Fasting.

"Så lenge holdningene er at arbeidsinnvandrere kun kommer for å tjene penger, og at bedriftene kynisk bytter ut arbeidstakere etter behov, vil Norge ikke klare å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft fra Europa. En offensiv rekrutteringsprosess er kostbar, men en mislykket arbeidsansettelse er dyr, en god ansettelse kan vare i mange år," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Alt tyder på at det store flertall av innvandrere materielt sett får en mye bedre tilværelse bare ved å komme til Norge.

EØS-innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har. Jeg har akkurat gitt ut en rapport for Civita om arbeidsinnvandreres sosiale jumping. Den viser et positivt bilde, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit. At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever, skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.

Hvorfor så mange føler behov for å «snakke ned» den positive utviklingen for arbeidsinnvandrerne, er gåtefullt, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagbladet i sitt svar på lederartikkelen 21.7.

"At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet blogger: "Tiggerne utfordrer våre liberale holdninger. Det sier noe om kvaliteten på samfunnet vårt hvordan vi håndterer dem som ikke passer inn i flertallets foretrukne samfunnsmodell. Samtidig er det hjerteskjærende å se hvordan barn frarøves sine fremtidsmuligheter og dømmes til en evig tilværelse som tiggere. Derfor må vi spørre: Er tilrettelegging for tigging virkelig en god og verdig måte å hjelpe medmennesker på?"

"Vår rapport om sosial jumping dreier seg først og fremst om virkningene for arbeidsinnvandrernes selv – men forteller også noe om bedriftenes håndtering av arbeidsinnvandrere til Norge. Innsatsen for å få til sosial jumping gjøres på hver enkelt arbeidsplass, og vi mener at norske bedrifter gjør en god jobb. Det bør også LO anerkjenne," svarer Mathilde Fasting LOs nestleder i DN.

"De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har mulighet til i sitt hjemland, og i Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. Det bedrer deres livssituasjon. Det er berikende for dem, for alle norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere, og for den norske økonomien," skriver Mathilde Fasting i DN.

Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.