Lars Kolbeinstveit
Filosof og rådgiver (deltid)
Lars Kolbeinstveit er filosof og rådgiver i Civita, på deltid. Han arbeider også i PBL. Lars har blant annet vært redaktør for 10 essays om ytringsfrihet og medredaktør for 15 essays om ansvar. I tillegg har han skrevet en rekke artikler og notater, og er fast spaltist i Minerva. Han jobber i hovedsak med ideologi og politisk filosofi. Lars er, sammen med Torkel Brekke, ansvarlig for Civita-akademiet i politisk filosofi. Han er utdannet filosof med mastergrad fra UiO og har også studert samfunnsøkonomi ved UiB. Lars har vært leder i Studentersamfunnet i Bergen (2004) og jobbet som kronikk- og debattansvarlig i Dag og Tid.
Skrevet av Lars
All motstand mot progressive ideer skyldes ikke intoleranse
Hadle Rasmus Bjuland roter ikke i fortida. Han er snarere en liberal kristendemokrat.
IdeerPolitikk og samfunn
Martin Ågerup: Hvad det vil sige at være borgerlig. Et opgør med velferdssoscialismen
Borgerlige som ønsker en mindre stat, er ofte for visjonære selv. Borgerlig politikk må gå mer «jordnært» til verks, om vi skal bremse veksten i offentlig sektor og redusere omfanget av velferdsstaten.
Folk flest ynskjer eit godt samfunn
Lars Kolbeinstveit svarer Tiril Halvorsen.
Norsk politikkVelferdsstatenVelferdstjenester
Svakt frå Agenda
Lars Kolbeinstveit svarer Tiril Rustad Halvorsen.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Sigurd Hverven: Hegel – en ganske enkel bok om en vanskelig filosof
Hverven har gjort et solid dypdykk inn i filosofien hans, i tillegg til å grave frem mye viktig og interessant fra Hegels liv, som også var ukjent for meg.
Espen Gamlund: Takknemlighetens filosofi
Takk til Espen Gamlund for å ha åpnet en filosofisk diskusjon om takknemlighet.
Publikasjoner fra Lars
Holdninger til private aktører i velferden i Stavanger
Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant partiene som stiller til valg i Stavanger.
Private i velferdenVelferdstjenester
Mislykket integrering svekker tilliten
I dette notatet gis en kort drøfting av tillit og innvandring i Norge.
IntegreringInnvandring og integrering
Nr. 16 2016: Egenandeler i høyere utdanning
I dette notat drøftes forutsetningene for gratisprinsippet i høyere utdanning og hvorvidt det er sannsynlig eller riktig at dette prinsippet er helt avgjørende for lik rett til utdanning og sosial mobilitet, og dessuten drøftes konsekvensene av gratisprinsippet for kvalitet i høyere utdanning.
AvgifterHøyere utdanningUtdanning og forskning
Nr. 22 2015: Miljøpartiet De Grønne – blokkuavhengig eller venstreorientert?
Har det vært noen utvikling i stemmegivningen som tydeliggjør eller endrer MDGs posisjonering? Realitetene fra kommuner hvor partiet er representert, viser at MDG i de fleste tilfeller stemmer med venstresiden.
Norsk politikk
Nr. 16 2015: Den nordiske tilliten
Tilliten i Norge og Norden er høy sammenlignet med tilliten i resten av Europa og verden. I dette notatet forsøker vi å forklare hvorfor det er slik. Vi ser også på ulike hypoteser om hva som truer det høye tillitsnivået i de nordiske landene.
IdeerDemokrati og rettigheterSivilsamfunnetDen nordiske modellen
Nr. 21 2014: Likestillingsombudet
Pådriverarbeidet til Likestillings- og diskrimineringsombudet blir ofte beskyldt for å ha en uheldig politisk slagside og sviktende faglig forankring. I dette notatet drøftes pådriverrollen til ombudet og det foreslås at mandatet til pådriverrollen avvikles. Last ned og les notatet her:
Demokrati og rettigheterLikestilling og feminisme
Ansvar – 15 essays
Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere. Bestill boken her!
IdeerPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn
Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Pressebilder
