Lars Kolbeinstveit
Filosof og rådgiver (deltid)
Lars Kolbeinstveit er filosof og rådgiver i Civita, på deltid. Han arbeider også i PBL. Lars har blant annet vært redaktør for 10 essays om ytringsfrihet og medredaktør for 15 essays om ansvar. I tillegg har han skrevet en rekke artikler og notater, og er fast spaltist i Minerva. Han jobber i hovedsak med ideologi og politisk filosofi. Lars er, sammen med Torkel Brekke, ansvarlig for Civita-akademiet i politisk filosofi. Han er utdannet filosof med mastergrad fra UiO og har også studert samfunnsøkonomi ved UiB. Lars har vært leder i Studentersamfunnet i Bergen (2004) og jobbet som kronikk- og debattansvarlig i Dag og Tid.
Skrevet av Lars

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp
FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Retorikk får ikke budsjetter i balanse
Mitt hovedpoeng om at offentlige utgifter må bremses om skatter og avgifter skal reduseres, står seg.
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Trampe i likestillingens klaver
Synnøve Vereide Trampe setter grenser for politikk. En slik liberal posisjon provoserer det norske likestillingspolitiske og kvinneorienterte kompleks.
Likestilling og feminisme

Har høyresiden «long covid»?
Når akademikere eller journalister gir hardere prioriteringer legitimitet og faglige begrunnelser, bør særlig høyresidens politikere gripe muligheten.
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Synnøve Vereide Trampe: Gutta – den nye likestillingskampen

Adam Smith, forsvar og frihandel
Myndighetene bør opptre i Smiths ånd.
HandelForsvar og sikkerhet
Publikasjoner fra Lars

Holdninger til private aktører i velferden i Stavanger
Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant partiene som stiller til valg i Stavanger.
VelferdstjenesterPrivate i velferden

Mislykket integrering svekker tilliten
I dette notatet gis en kort drøfting av tillit og innvandring i Norge.
Innvandring og integrering

Nr. 16 2016: Egenandeler i høyere utdanning
I dette notat drøftes forutsetningene for gratisprinsippet i høyere utdanning og hvorvidt det er sannsynlig eller riktig at dette prinsippet er helt avgjørende for lik rett til utdanning og sosial mobilitet, og dessuten drøftes konsekvensene av gratisprinsippet for kvalitet i høyere utdanning.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nr. 22 2015: Miljøpartiet De Grønne – blokkuavhengig eller venstreorientert?
Har det vært noen utvikling i stemmegivningen som tydeliggjør eller endrer MDGs posisjonering? Realitetene fra kommuner hvor partiet er representert, viser at MDG i de fleste tilfeller stemmer med venstresiden.
Norsk politikk

Nr. 16 2015: Den nordiske tilliten
Tilliten i Norge og Norden er høy sammenlignet med tilliten i resten av Europa og verden. I dette notatet forsøker vi å forklare hvorfor det er slik. Vi ser også på ulike hypoteser om hva som truer det høye tillitsnivået i de nordiske landene.
IdeerSivilsamfunnetDemokrati og rettigheter

Nr. 21 2014: Likestillingsombudet
Pådriverarbeidet til Likestillings- og diskrimineringsombudet blir ofte beskyldt for å ha en uheldig politisk slagside og sviktende faglig forankring. I dette notatet drøftes pådriverrollen til ombudet og det foreslås at mandatet til pådriverrollen avvikles. Last ned og les notatet her:
Likestilling og feminismeDemokrati og rettigheter

Ansvar – 15 essays
Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere. Bestill boken her!
IdeerPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn
Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet







