Demokrati og rettigheter
Det liberale demokratiet trues av mer enn krig
Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen
Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Liberalt demokrati eller autokrati. Det er vår tids største utfordring.
For mange i Norge er det selvinnlysende at det er bedre å leve i et liberalt demokrati enn i et autokrati. Men er det så selvinnlysende at vi tar det for gitt?
DemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Folket har alltid rett, bortsett fra når de tar feil
Vi var mange som forestilte oss at fremdriften mot mer demokrati, mer velstand og større frihet, knapt kunne reverseres. Men noe har åpenbart skjedd.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Det amerikanske demokratiet er fremdeles i fare
FBI har advart mot en eskalering av politiske trusler. Flere mener at det kun er et spørsmål om tid før det materialiserer seg i politisk vold.
USADemokrati og rettigheter
2
sep
fredag 2 september 2022 kl. 15:00
Demokratiet på tre timer med Bernt Hagtvet
Nobels Fredssenter og Civita inviterer til en ettermiddag om demokratiet fra antikken til Donald Trump. Se direktesendingen her fra kl. 15.00!
Demokrati
Anne Applebaum on the future of the liberal world order
What are the benefits of a liberal world order? And how will the war in Ukraine impact the future order? Is it democracy or autocracy that will dominate the 21st century?
IdeerDemokrati og rettigheter
Lars Fr. Svendsen om sannhet og demokrati
Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet. Hør ny episode av Civita-foredraget.
IdeerDemokrati
publikasjoner
(Anti)Antiwoke?
Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.
Identitetspolitikk
Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok?
Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal
ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Hva truer det liberale demokratiet?
Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina
Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.
DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Valg i Brasil: Hva står på spill?
Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati
De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes
Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.
IdeerPolitikk og samfunn
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiPopulismeDemokrati og rettigheter
YTRINGSFRIHET
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Mer innen Demokrati og rettigheter
En provokasjon?
I Dagsavisen (27. september) beskylder skribent Attiq Sohail filmen «The innocence of muslims» for å være en provokasjon og skriver at ytringsfriheten ikke kan brukes til å latterliggjøre andres tro. Men Sohail tar grunnleggende feil, en av ytringsfrihetens viktigste elementer er nettopp retten til å fortelle folk det de ikke vil høre, skriver Eirik Løkke i Dagsavisen.
IdeerYtringsfrihet
Permisjon fra politikk
"Det har oppstått en debatt i mediene om hvorvidt det er riktig av Audun Lysbakken å ta pappapermisjon mens han er leder i SV og partiet har store problemer. Etter min mening omhandler denne debatten så ulike forhold at man må presisere," skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg: "Det som, etter min mening, er problematisk, er at så mange statsråder etter hvert tar ut lange permisjoner."
Demokrati og rettigheter
Et liberalt statskupp
"Struensee var en helt, og han var så effektiv at det måtte gå galt. En ny film setter ham tilbake på den liberale opplysningstronen," skriver idéhistoriker i Civita, Mathilde Fasting, på Minervanett.no. "Det måtte en film til for å se hvilke utrolige hendelser som utspant seg i Danmark rundt 1770. Vi kan være glade for at det samfunnet Struensee så for seg, i dag har blitt mer enn virkelighet."
IdeerYtringsfrihet
Forbud uten mening
"Det er vanskelig å forstå frykten for politisk reklame på TV. Effektene av en eventuell åpning for politisk reklame vil trolig være begrenset, og i liten grad forandre norsk politisk kultur. I alle tilfeller burde det være de som taler for forbud, som må ha bevisbyrden på sin side, og verken praktiske eller prinsipielle grunner taler for et fortsatt forbud," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.
Demokrati og rettigheter
Stortings-presidentens prinsipper – er det prinsipper?
Kristin Clemet blogger etter gårsdagens Dagsnytt 18: "Stortingspresidenten er stortingsrepresentantenes talsperson og "tillitsmann" og bør, etter min mening, behandle alle stortingsrepresentanter likt - og ikke bidra til å svekke tilliten til eller så tvil om integriteten til noen representanter som er lovlig valgt."
DemokratiDemokrati og rettigheter
Vi som trenger støtte
"Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages," skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.
Demokrati og rettigheter
Nye fortellinger om muslimer
"Norske muslimer trenger å reflektere kritisk over de elementene de velger ut for å fortelle historien om seg selv. Jeg synes det var fantasiløst av Islamsk Råd Norge å organisere demonstrasjon mot filmen. Det er ingen ting galt ved å erkjenne at man blir lei seg av en film. Men man kan faktisk gjøre mer konstruktive ting, enn å ta i mot rollen man blir tildelt," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
IdeerYtringsfrihet
Det har skjedd før I & II
Kristin Clemet blogger om politikere som velger å gjøre noe annet: "Kjetil Solvik-Olsen og Ola Borten Moe har takket nei til gjenvalg. Det har ledet til en debatt om rekrutteringen til politikk og om arbeidsvilkårene for stortingsrepresentantene, bl.a. i Klassekampen i dag. Det har skjedd før."
Demokrati og rettigheter
For siste gang
Bård Larsen svarer igjen Leiv Olsen i debatten i Rødt: "Vi snakker ikke samme språk, Olsen og jeg. At Rødt foreslår folkeavstemninger og mer demokrati ned til den minste detalj, er å finne i forlengelsen av gamle forestillinger om allmennviljen. Flertallet har alltid rett i alle saker til alle tider. Ingen skal skjermes fra det politiske domenet."
IdeerDemokrati
En uunngåelig satire
"Det er ikke uvanlig innen konseptkunsten å bruke provokasjonen for å skape blest om seg selv og sin kunst. Det har etter hvert blitt vanskelig å finne temaer som virkelig provoserer. Noen velger å senke Kristus i urin, mens andre velger å fremstille Nord-Korea som et tegneserieland. Men bør undertrykkelse være gjenstand for postmoderne relativisering?," spør Bård Larsen hos NRK.
Demokrati og rettigheter
Uavhengighet og habilitet – det samme?
"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Ikke mer styring, men bedre styring av staten
Kristin Clemet blogger: "Ledelse er vanskelig. Dessuten er vi blitt vant til å lage stadig flere regler og rutiner for å sikre oss mot feil. Kanskje er det på tide å spørre om det fortsatt er veien å gå - eller om vi allerede har så mange regler og rutiner at det hindrer god ledelse og skaper dårlig kultur. Målstyring er bra. Målstyring kombinert med ekstremt mange regler kan kanskje bli for mye."
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Kommunisme og sånn
"Om avstanden til AKP er så avklart innad i Rødt som Innset og Moxnes hevder, hvorfor har de et kommunistisk program som oppfordrer til væpna revolusjon? Det er åpenbart at sentrale medlemmer har problemer med eget partiprogram og krefter i sitt eget parti," skriver Bård Larsen hos Minerva.
IdeerDemokrati
Folkestyre
"I Norge har vi grunnlovsfestet det vi kaller representativt demokrati. Det er ikke Rødt fullt ut fortrolige med. De vil heller ha revolusjon, avvæpne borgerskapet og legge beslag på militærmakten. Det er i alle fall det som står i partiprogrammet. Men det er det ingen grunn til revolusjon. Hvis folk deler Olsens syn så vil Rødt få mange stemmer. Men som vi vet er er det nesten ingen som deler Olsens syn," svarer Bård Larsen Leiv Olsens leserinnlegg.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Finnes det en borgerlig politikk?
Civita inviterte til frokostmøte på Café Christiania onsdag 5. september. Temaet var borgerlig politikk og de fire ikke-sosialistiske ungdomspartilederne innledet. Hvilke fellesprosjekter og reformer bør en ny regjering gå inn for? Hva skal til for at de borgerlige partiene vinner valget, og hvilken rolle vil ungdomspartene spille? Se film fra frokostmøtet her!
Demokrati og rettigheter
Frokostmøte 14.september: Hvor går Europa?
Minerva og Civita inviterer til frokostmøte om Europas fremtid. På møtet lanseres Minerva nr. 3/2012: ”Krise”. Med en tapt generasjon unge, et svekket demokrati og usikker økonomisk fremtid, hvor går Europa? Har krisen avdekket hvor håpløst det europeiske integrasjonsprosjektet har vært, eller er den en liten hindring på veien mot stadig sterkere integrasjon? Ine Marie Eriksen Søreide, Kjetil Wiedswang og Nils Rune Langeland innleder.
Demokrati og rettigheter
There's something rotten in Denmark
"Man kan ikke annet enn synes synd på Helle Thorning-Schmidt. Hun er midtpunkt i den ene dårlige nyheten etter den andre. I Danmark forsøker man nå avdekke om det har skjedd en stor politisk skandale, men mens man gjør det, avslører man flere små," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
Demokrati og rettigheter
Et politisk smertepunkt?
"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.
IdeerDemokrati
Alvoret i politikken
Kristin Clemet blogger: "Verdsetter vi de rette egenskapene hos en politiker? Verdsetter vi litt "kjedelige" politikere, som har den erfaring og kompetanse som skal til - ikke bare for å komme med utspill og være synlig i mediene, men for faktisk å organisere og styre staten og gjennomføre politikk? Jeg er i tvil. Jeg tror statsministre og andre politiske ledere fristes til å velge statsråder som er vellykkede utad, men som ikke fungerer så godt innad."
Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Rødt vil kurere hodepine med hammerslag
"Ethvert samfunn har utfordringer, og ingen samfunn er perfekte. Heller ikke et sosialkapitalistisk samfunn som det norske. Men Rødts alternativ er som å kurere hodepine med hammerslag. Problemet er at de vil erstatte noe de oppfatter som grunnleggende urettferdig med et allerede godt utprøvd tyranni," skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Aftenposten.
IdeerDemokrati
En annen, egen verden
"Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde - med ytre og til og med indre fiender - kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter. Rødts prinsipprogram er en konfliktorientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts nestleder Marielle Leraand.
IdeerDemokrati
Ytringsfrihet og sensur anno 2012
Hvordan skal vi begrunne ytringsfrihet i Norge anno 2012? Det skal blant annet Civitas Morten Kinander og Michael Tetzschner, som skrev i Civita-antologien Ytringsfrihet: 10 essays, diskutere på Nasjonalbiblioteket 10. september. Meld deg på her.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Friheten står sterkest på høyresiden
Kristin Clemet skriver i Stavanger Aftenblad: "Statens makt over borgerne skal være begrenset. Samtidig forutsetter demokratiet at borgerne har makt over staten, og at alle har noen absolutte rettigheter som ingen kan krenke. Det er individets frihet som er det sentrale. Kan vi ut fra slike overordnede betraktninger om frihet øyne noen forskjeller mellom høyre- og venstresiden i Norge i dag?"
IdeerLiberalismeDemokrati og rettigheter
Hvem eier friheten?
Kristin Clemet blogger: "Selv om alle partier unntatt Rødt nå er tuftet på det liberale demokratiet, er det fortsatt forskjeller. Instinktene trekker ofte i ulik retning. Venstresiden er mer tilbøyelig til å mene at de vet bedre enn folk flest og er derfor også mer tilbøyelig til å ville regulere våre liv. Venstresiden er også mer opptatt av likhet. Men strenge krav om likhet vil pr definisjon stå i veien for vår frihet."
DemokratiDemokrati og rettigheter
Den lange røde tråden
"Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer," skriver Bård Larsen i Klassekampen.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Revolusjon i Norge
Bård Larsen og Morten Kinander skriver hos Aftenposten: "Rødts ønske om revolusjon bunner i vissheten om at maktfordeling og parlamentarisme ikke gir den ønskede gevinst: Det brysomme mindretallet, beskyttet av grunnloven, vil alltid stå i veien for å innføre en bestemt ideologi som statsdoktrine. Ute blant folket selges partiet som et Ole Brumm-parti. Men er de så fromme?"
DemokratiDemokrati og rettigheter
Revolusjon i Norge
Ml-rørsla har aldri ligget an til å bli større. Nyslått leder Bjørnar Moxnes er kjekk og flink. Men de står fremdeles for en autoritær, mindretallsfiendtlig statssosialisme, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Politi uten tillit
"Konklusjonene (til 22. juli-kommisjonen) samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Minerva.
Demokrati og rettigheter
22. juli-kommisjonen
Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Politisk værvarsel – ett år før valget 2013
Det er ett år til stortingsvalget 2013. Hva blir de viktigste temaene i valgkampen, og hva vil avgjøre valget? Meningsmålingene peker i retning av et regjeringsskifte. Men hva skal til for at de borgerlige partiene virkelig vinner valget? Og hva slags regjering og politikk kan vi i så fall vente oss? Eller er det mulig for de rødgrønne å sikre seg en tredje periode? Arne Strand, Kjetil Bragli Alstadheim og Frithjof Jacobsen diskuterer.
Demokrati og rettigheter
En utfordring for folkestyret
"Kommunestrukturen har en pris: Den demokratiske kostnaden er mer bruk av interkommunale samarbeid, som politikerne har liten kontroll på. En annen kostnad er problemer med rekruttering og kompetente fagmiljøer. Både Utdanningsdirektoratet og Barneombudet har ytret bekymring for manglende fagpersonell i mindre kommuner. Det bør bekymre flere enn liberale tankesmier på høyresiden," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
Demokrati og rettigheter
I Marte Michelets verden
Marte Michelet raljerer igjen over høyrepopulisme og anti-feminisme og oser av ukledelig arroganse, skriver rådgiver Eirik Løkke.
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Feil om kommunesammenslåing
Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.
Institusjoner og forvaltningReformer
Gamle lover for nye medier
Det er ikke første gang en taper på kjønnsmarkedet går amok med nye kommunikasjonsmidler. Selv om Eivind Berge burde straffes, er det ikke dommeres ansvar å rette på utdatert lovgivning, skriver Morten Kinander på Minervanett.
Demokrati og rettigheter