Lundkommisjonens gavepakke
Noen må vokte vokterne, for også PST gjør feil, men at Bjørnar Moxnes forsøker å dra veksel på dette, fremstår muligens som ad hoc, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.
Publisert: 21. februar 2013
Av Bård Larsen, historiker i Civita
Noen må vokte vokterne, for også PST gjør feil, men at Bjørnar Moxnes forsøker å dra veksel på dette, fremstår muligens som ad hoc.
I VG krever Rødt-leder Bjørnar Moxnes at PSTs «enhet for kontraekstremisme» bør legges ned, etter at det har blitt avdekket overvåking av venstreekstreme miljøer i Norge. Det er nesten litt sjarmerende fra lederen for et parti som vil avvæpne borgerskapet (i følge partiprogrammet inkludert ledelsen i AP og SV, mediene, kulturlivet, mange interesseorganisasjoner og pampeveldet i fagbevegelsen) og ta kontroll over de væpnede styrker. Man kan på bakgrunn av historisk erfaring anta at eksekutørene av Rødts politiske system – etter revolusjonen – ikke vil være fremmed for ustrakt bruk av overvåking?
Hvorvidt PST urettmessig har overvåket venstreradikale miljøer vet vi ikke, og det kan være prematurt å konkludere slik Moxnes gjør. Når det gjelder Blitz, skriver Kjetil Stormark:
”Det skal ikke mye historiekunnskap til om Blitz-miljøets demonstrasjonshistorikk for å se at PST har en soleklar plikt til å følge med på dette miljøet.
Spesielt de voldsomme sammenstøtene under WTO-møtet i Seattle i USA i 1999, ga startskuddet til en bred internasjonal mobilisering til antiglobaliseringsbevegelsen.
Da Verdensbanken la sin såkalte ABCDE-konferanse (Annual Bank Conference on Development Economy) til Oslo i 2002, var frykten at det skulle gå likedan også her hjemme.”
Noen må vokte vokterne, for også PST gjør feil, men at Moxnes forsøker å dra veksel på dette, fremstår muligens som litt ad hoc? For er ikke de fleste av oss bekymret for PST skal fratas muligheten til å overvåke galningene på ytterste høyre fløy? Er det det Moxnes vil? Med overvåking menes undersøkelser av et politisk miljø som er grundigere enn å lese hva disse publiserer på nett eller i politiske pamfletter.
Det er først når perifere grupper på venstresiden har blitt undersøkt at Moxnes reagerer.
”All erfaring viser at terror kommer fra høyresiden. Dette er en inkompetanse som ikke bare bør opprøre venstresiden, men alle som er opptatt av fred og sikkerhet …”
Men etter Breivik har tonen vært at de høyreekstreme og kontrajihadistiske miljøene må følges nøye av PST. Helt motsatt av Lundkommisjonens til dels feilslåtte intensjoner. Fjordmans borgerkrigspreik varierer pent lite fra revolusjonspreiket til AKP in The Glory Days, den gang Lundkommisjonen konkluderte med at meninger og retorikk, hvor opprørende og voldsforherligende den enn er, ikke skulle falle inn under overvåkingspolitiets mandat. Kun ved overhengende fare og misstanke om direkte kriminelle handlinger skulle borgere kunne fanges opp av PSTs radar. Dette betyr jo i klartekst, om man skal følge Lundkommisjsonen, at PST bør holde seg langt unna hele det kontrajihadistiske miljøet i Norge inntil vi har klare indikasjoner på at en terroraksjon er i emning. Da er det gjerne for sent. Det samme gjelder det islamofascistiske miljøet her til lands.
Lund-kommisjonen kom som en uventet gavepakke for den rabiate venstresiden. Hvem hadde trodd? Årtiers kamp for autoritær kommunisme endte med at det offisielle demokratiske Norge ba om unnskyldning og utbetalte store erstatninger, mens proletariatsdiktaturforkjemperne fremsto som uskyldige ofre for ufine metoder.
Selv om PST åpenbart hadde overdrevet overvåkingen av kommunister og fredsbevegelsen slik at dent fremsto som patetisk, var ikke oppreisningen nødvendigvis fortjent for alle impliserte. Sett i lys av at enkelte av partiets medlemmer i sine mørkere øyeblikk satt oppe om nettene og diskuterte hvor langt det var greit å gå i sanksjoner mot høyreavvikere og borgerskapet etter revolusjonen. Det er derfor det fremstår som hult når «djupt såra» AKP-kadere har krevd å få se mappa si og anklaget Norge for å være en forbrytersk politistat. Nils Petter Gleditsch skrev i Dagbladet: «Sant å si ville det ha vært tjenesteforsømmelse om ikke Overvåkingspolitiet i noen grad hadde fulgt med i deres gjøren og laden.»
AKP utgjorde ingen konstitusjonell trussel for Norge. «Væpna revolusjon» var like sannsynlig som å avskaffe privatbilismen. Men AKP som trusselbilde måtte vurderes etter samme standard som andre venstreekstreme organisasjoner i Europa, som gjorde seg skyldige i drap, bombeaksjoner og kidnappinger.
Fra Minervanett.no torsdag 21. februar 2013
Relatert
Statskupp i USA?
Arild Asnes, 2026
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner
Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er
