Blir surrogati tillatt i Norge?

Alle barn har krav på nøyaktig den samme respekt, beskyttelse og behandling, både av samfunnet og av sine medmennesker, uansett hvordan de er kommet til verden, skriver Kristin Clemet i Dagsavisen. I fremtiden vil barnas interesse få en mer sentral plass i debatten.

Kristin Clemet

Publisert: 24. januar 2013

Av Kristin Clemet, leder i Civita

I debatten om surrogati er det viktig å huske dette:

Det er ikke forbudt å være et barn som er født ved hjelp av surrogati. Det er heller ikke forbudt å være foreldre til et barn som er født ved hjelp av surrogati. Og det er ikke forbudt å reise til et annet land og få barn ved hjelp av surrogati, dersom det er lovlig i vedkommende land.

Noe annet som er viktig å huske, er dette: Alle barn har krav på nøyaktig den samme respekt, beskyttelse og behandling, både av samfunnet og av sine medmennesker, uansett hvordan de er kommet til verden.

Det er altså ikke dette vi diskuterer når vi diskuterer surrogati.

Det som diskuteres, er om surrogati skal bli lovlig i Norge i fremtiden, og om vi i den forbindelse bør skille mellom kommersiell og altruistisk surrogati. Og motsatt: Dersom surrogati fortsatt skal være forbudt i Norge, bør det da også bli forbudt for borgere i Norge å gjøre bruk av surrogatitjenester i andre land?

Debattene er spesielt aktuelle nå, fordi Regjeringen skal fremme en sak for Stortinget om evaluering av bioteknologiloven, og fordi alle partier snart skal vedta nye stortingsvalgprogrammer for perioden 2013–17.

Noen partier har allerede bestemt seg, mens andre diskuterer forslag som er lagt frem av en programkomité, og som skal behandles på landsmøtene deres i vår:

I Venstre vil et flertall i programkomiteen åpne for altruistisk surrogati, men uten at det finansieres av det offentlige. Et mindretall går mot dette, mens en samlet komite vil arbeide for et internasjonalt forbud mot kjøp og salg av surrogatitjenester.

KrFs programkomite vil opprettholde forbudet mot surrogati og forby «denne måten å få barn på fra utlandet» for voksne bosatt i Norge.

I Høyres programforslag heter det at partiet vil «si nei til surrogati», og i SV er programforslaget at partiet vil jobbe for at «bruk av surrogati ikke tillates».

FrP har allerede avgjort at det ikke ønsker å oppheve forbudet mot surrogati , og det samme synes å være tilfellet i Arbeiderpartiet.

Programforslaget i Senterpartiet ligner litt på KrFs: Partiet vil opprettholde forbudet mot surrogati, men vil også «i største mulig grad innskrenke muligheten til å benytte surrogattjenester i utlandet».

Alt i alt ser det altså ut til at Venstre blir stående alene med sitt ja til altruistisk surrogati, hvis flertallets forslag blir vedtatt. De øvrige partiene inntar en mer restriktiv holdning. Men hvem er på parti med fremtiden?

Den sosialdemokratiske tankesmien Progressiv skrev forleden i Morgenbladet at både altruistisk og kommersiell surrogati må bli tillatt, bl.a. fordi det handler om «kvinners rett til å bestemme over egen kropp». Surrogati er, ifølge Progressiv, en «markedstransaksjon» eller «handel», som begge parter tjener på. Og «om surrogati er den siste muligheten en kvinne har for å overleve, er det en svært dårlig løsning å nekte henne denne muligheten.»

Jeg tror ikke det er denne typen argumenter som vil stå i sentrum i fremtiden. Internasjonalt ser vi nå tegn til at debatten dreier – bort fra de voksnes interesser og over på det ennå ikke unnfangede barnets interesser – et perspektiv som er totalt fraværende i Progressivs artikkel.

La meg bare nevne to eksempler på at det nå skjer innstramninger internasjonalt:

I Danmark har man fått en ny lov om kunstig befruktning. Den pålegger sædbankene å sikre at en donor ikke brukes på mer enn 12 familier mot 25 tidligere, og at denne kvoten, i motsetning til tidligere, også skal inkludere utenlandske kvinner som får behandling i Danmark. Men diskusjonen pågår fortsatt, bl.a. etter at det ble avdekket at danske donorer kan være opphav til opp mot 200 barn, bl.a. fordi dansk sæd eksporteres. Sæddonasjon er selvsagt noe annet enn surrogati, men problemstillinger knyttet til barnet er beslektet.

Også i India er det kommet nye regler, fordi myndighetene angivelig ønsker å stoppe «surrogati-turismen» til landet. De vil derfor forby at det ytes hjelp i form av surrogati til borgere fra land som ikke selv tillater surrogati. Så lenge norske myndigheter ikke kan bekrefte at surrogati er tillatt i Norge, vil altså heller ikke norske borgere kunne kjøpe surrogatitjenester i India i fremtiden. India vil også forby utenlandske homofile og enslige å kjøpe surrogatitjenester i landet.

Det er relativt lett å sette seg inn i hvilke interesser voksne kan ha for å ville tillate eller forby surrogati, hvilket også har vært nokså grundig belyst i debatten til nå.

Et potensielt barn, som ennå ikke er unnfanget, kan selvsagt ikke ivareta sine egne interesser. Det må andre gjøre, slik det også er med fødte barn, som ikke kan ivareta sine egne interesser.

Det kan være delte meninger om hva interessene til et ennå ikke unnfanget barn er. Mitt poeng er bare dette: I fremtiden vil disse interessene få en mer sentral plass i debatten.

Artikkelen stod på trykk i Dagsavisen torsdag 24. januar 2013.