Demokrati og rettigheter
Det liberale demokratiet trues av mer enn krig
Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen
Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Liberalt demokrati eller autokrati. Det er vår tids største utfordring.
For mange i Norge er det selvinnlysende at det er bedre å leve i et liberalt demokrati enn i et autokrati. Men er det så selvinnlysende at vi tar det for gitt?
DemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Folket har alltid rett, bortsett fra når de tar feil
Vi var mange som forestilte oss at fremdriften mot mer demokrati, mer velstand og større frihet, knapt kunne reverseres. Men noe har åpenbart skjedd.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Det amerikanske demokratiet er fremdeles i fare
FBI har advart mot en eskalering av politiske trusler. Flere mener at det kun er et spørsmål om tid før det materialiserer seg i politisk vold.
USADemokrati og rettigheter
2
sep
fredag 2 september 2022 kl. 15:00
Demokratiet på tre timer med Bernt Hagtvet
Nobels Fredssenter og Civita inviterer til en ettermiddag om demokratiet fra antikken til Donald Trump. Se direktesendingen her fra kl. 15.00!
Demokrati
Anne Applebaum on the future of the liberal world order
What are the benefits of a liberal world order? And how will the war in Ukraine impact the future order? Is it democracy or autocracy that will dominate the 21st century?
IdeerDemokrati og rettigheter
Lars Fr. Svendsen om sannhet og demokrati
Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet. Hør ny episode av Civita-foredraget.
IdeerDemokrati
publikasjoner
(Anti)Antiwoke?
Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.
Identitetspolitikk
Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok?
Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal
ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Hva truer det liberale demokratiet?
Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina
Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.
DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Valg i Brasil: Hva står på spill?
Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati
De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes
Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.
IdeerPolitikk og samfunn
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiPopulismeDemokrati og rettigheter
YTRINGSFRIHET
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Mer innen Demokrati og rettigheter
Oppdatert Civita-notat: Et skolevalg i endring?
Civita-notat nr. 18/2013 ble lansert i forkant av årets skolevalg. I denne versjonen har Kristian Tonning Riise oppdatert notatet med resultatene fra 2013. Det ser på trender i resultatene og spår hvorvidt endrede rammer rundt skolevalget etter 2011 kan ha noe å si for skolevalgets betydning i fremtiden.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Venezuela: Stadig i Chávez-tåka
Kristian Tonning Riise skriver om Venezuela etter Chavez: "Maduros bortimot nekrokratiske kampanje kunne nærmest gi inntrykk av at det var Chávez’ gjenferd som stilte til valg, med lite subtile slagord som «Vi er alle Chávez» og «Med Chávez og Maduro er folket trygt»."
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerSosialisme og sosialdemokrati
Civita-notat: Samvittighetsfrihet og fastlegers reservasjonsrett
Debatten om fastlegers reservasjonsrett går nye runder. Dette Civita-notatet fra 2012, skrevet i samarbeid med tankesmien Skaperkraft, diskuterer problemstillingene. Notatet argumenterer for at retten til abort kan forenes med fastlegers reservasjonsrett, slik at fastleger kan utføre sitt arbeid uten å gå på akkord med egen samvittighet.
BioteknologiDemokrati og rettigheter
Renvasking av SV
"Theo Koritzinsky bidrar til debatt om SVs fortid med en fullstendig renvasking av partiet. I den grad SV hadde kontakter med uheldige regimer, skyldtes dette ene og alene idealisme og demokratiseringsvilje. Dette er underlig, for representerte ikke både Koritzinksy og Erik Solheim i sin tid den delen av SV som nettopp ville bryte kontakten med sosialistiske regimer?," skriver Bård Larsen.
Totalitære og autoritære regimerSosialisme og sosialdemokrati
Fredsprisen: Kjedelig og feilslått
"Kan man lese dagens fredsprisutdeling som et klapp på skulderen til verdenssamfunnets innsats for fred og sikkerhet i Syria? Antagelig. Men er det egentlig noe å være stolt av?" Bård Larsen skriver om fredsprisen på Minerva Nett.
Internasjonale institusjonerForsvar og sikkerhet
Om å selge sitt nettverk
"First House lever sikkert godt med et bilde av seg selv som en slags politisk ”puppetmaster”, som sitter bak sceneteppet og trekker i trådene (det bidrar neppe til å minske kundegrunnlaget), men det er ikke PR-byråene som styrer landet. Ei heller lobbyister og kommunikasjonsfolk i næringslivet eller organisasjonslivet," skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
SV kan snakke seg ut
"At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene," skriver Bård Larsen i Vårt Land.
DemokratiPopulisme
Nytt Civita-notat: Ekstremisme, radikalisme og populisme
I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant.
DemokratiPopulisme
Blå likestilling og fedrekvoten
Mathilde Fasting skriver om boken "Fedrekvoten - og den farsvennlige velferdsstaten": "Bidragene i boken er utelukkende positive til fedrekvoten. Det er en intens jakt på kausalitet. Man forsøker å finne at fedrekvoten er direkte knyttet til ulike positive konsekvenser. Men siden denne kausaliteten er vanskelig å finne, tas det mange forbehold. Det skinner gjennom at boken har et klart politisk budskap: Ikke fjern fedrekvoten."
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Normaliseringen av Frp
"Innvandringspolitikken den nye regjeringen vil føre, ser altså ut til å innebære ganske moderate justeringer sammenlignet med dagens politikk, selv om Frp har fått en rekke små seire. Men Todal har helt rett i det ikke bare er den konkrete politikken som betyr noe. Hvordan politikere, og ikke minst regjeringsmedlemmer, ordlegger seg er også viktig. Det gjenstår å se om Frp består den prøven," skriver Kristin Clemet i Dag og tid.
InnvandringPopulismeInnvandring og integrering
Hvitvasking av FrP?
Frp er nå et 40 år gammelt parti. Rene maktpolitiske og demokratiske vurderinger tilsier at et parti som er så stort, bør kunne komme i regjering. Men viktigere er det at partiet har forandret seg. Det er et parti med standpunkter og meninger på alle saksfelt - og et parti som for lengst har inntatt «kommandohøydene» og skaffet seg styringserfaring fra kommunene," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Norsk politikkPopulisme
Kunnskapsbasert eller kunnskapsløs politikk?
Politikere er mer opptatt av å vise til kunnskap og forskning enn noen gang, men virker ofte å plukke den forskningen som passer, når den passer. Skyldes det uærlighet, uvitenhet eller usikkerhet? «Alle» sier de ønsker kunnskapsbasert politikk, men har vi det, kan vi få det og hva er hindrene? Se film fra frokostmøtet med Hanne Bjurstrøm, Ketil Raknes og Aksel Braanen Sterri her.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Kunstkritikk: Sovjet, du
"Nistad lurer på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at vi lærer noe underveis?," skriver Bård Larsen i Klassekampen.
Totalitære og autoritære regimerKultur
Riksrevisjonen må granskes
"Det er nesten så man må gni seg i øynene. Denne policyen hviler på et sentralt, men uholdbart premiss: At det å gi velgerne negativ, men riktig informasjon om Regjeringen er det samme som å ta stilling til og å blande seg inn i valgkampen, noe som ville kunne gå utover Riksrevisjonens uavhengighet," skriver Morten Kinander på NRK Ytring.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Nytt Civita-notat: SVs ekstreme kontakter
I dette notatet argumenterer Bård Larsen for at SV tilhørte venstreekstremismens sympatiserende omland. Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte misnøye med. Dermed har partiet SV et ansvar både for å ha økt aksepten for slike regimer og for å kneble kritikken mot dem.
Totalitære og autoritære regimerSosialisme og sosialdemokrati
Nord-Korea: Trenger vi Traaviks nyansering?
"At en anerkjent samtidskunstner samarbeider med et diktatur som Nord-Korea, vil være svært verdifullt for denne staten, og vil kunne ha som ringvirkning at andre gjør det samme. Resultatet vil bli en normalisering av vårt forhold til lederskapet i Nord-Korea, altså en stille aksept av den totalitære statens fremferd," skriver Bård Larsen i Klassekampen.
Totalitære og autoritære regimerKultur
Handler det bare om kunst?
"Kulturrådets Yngve Slettholm har, i sitt svar til min kritikk av Morten Traaviks Nord-Korea-prosjekt, selvsagt helt rett i at kunsten skal være fri. Men den må ikke nødvendigvis være statsfinansiert. Den dagen Kulturrådet støtter prosjekter som ser de lyse og menneskelige sidene av Gyldent Daggry - eller Guantánamo - kan vi tro på at dette bare handler om kunst," skriver Bård Larsen i Aftenposten.
Totalitære og autoritære regimerKultur
Riksrevisjon og regjering – to skandaler?
"Vi bør imøtese to granskninger. Den ene bør dreie seg om det avviket som Riksrevisjonen finner mellom det interne budsjettet og det som ble kommunisert til Stortinget, og den andre bør være om oversendelsen av rapporten kan mistenkes for å være motivert av utenforliggende hensyn. Selv den minste mistanke er nok til at Riksrevisjonen er i en alvorlig tillitskrise," skriver Morten Kinander.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Traavik og Nord-Korea: Brikkene faller på plass
"Isolasjon av Nord-Korea vil vi ikke ha, men så er det heller ikke utvekslingen av kunstneriske uttrykk som er Traaviks problem. Aftenposten oppsummerer det godt: "Traaviks forsøk på å nyansere bildet av landet resulterer i å nyansere bildet av det totalitære regimet i stedet." Bård Larsen svarer Morten Traavik og Per Ananiassen i Aftenposten.
Totalitære og autoritære regimerKultur
Riksrevisjonens magaplask
"I sin varsling av granskingen av NRKs etikk la Riksrevisjonen seg ut med en yrkesgruppe som vanligvis spiller på revisjonens eget lag. Det skulle den ikke ha gjort. Saken bør få konsekvenser utover det konkrete forholdet. Riksrevisjonen innbiller seg tydeligvis at den kan felle dommer over hvordan hele det offentlige Norge utfører arbeidsoppgavene sine," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltning
Hva slags parti er Fremskrittspartiet?
"FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år," skriver Kristin Clemet i SvD.
Norsk politikkPopulisme
Nord-Korea: Underholdning av tragedie
"Morten Traavik fortsetter ufortrødent med sin kulturutveksling med nordkoreanske myndigheter. Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn. Han mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen?," skriver Bård Larsen i Aftenposten.
Totalitære og autoritære regimerKultur
Om FrP, populisme og SV
"Heikki Holmås’ utspill om at Fremskrittspartiet er et populistisk parti har vakt storm. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden, isolert sett. FrP er et populistisk parti. Men at høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen ”populistisk” behøver ikke å bety at slektskapet er stort på andre områder innen politikken," skriver Bård Larsen og Morten Kinander hos Minerva.
DemokratiNorsk politikkPopulisme
Familiepolitikk og likestilling: Høna eller egget?
"Har familiepolitikken fremmet likestillingen, eller er det likestillingen som har tvunget frem familiepolitiske tiltak? I NNT er det debatt om hvordan forskning på likestilling og familiepolitikk foregår. Den er interessant, fordi den stiller spørsmål ved forskernes bruk av metode, hvilke konklusjoner de trekker på hvilke grunnlag, og hva de mener om effektene av familiepolitikken," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Nytt Civita-notat: Profesjonalisering av Forsvaret
"Det er denne debatten tiden nå er inne for å ta – ikke om vi skal profesjonalisere Forsvaret, men hvordan. De reelle alternativene er at vi enten diskuterer hvordan en profesjonalisering skal skje og gjennomfører den ut fra en klar forestilling om hvordan det best kan gjøres – eller våkner opp en dag og finner ut at det bare ble slik," skriver Sverre Diesen.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Langelands illeluktende sigar
"I Rogalands Avis står den notoriske Cubavennen Hallgeir Langeland nok en gang frem og ytrer sin støtte til den siste rest av kommunisttyranni i verden. Over to sider lar han seg avbilde som Che Guevara," skriver Bård Larsen hos Minerva. "Det er ganske tydelig hva vi i Norge har tatt et reelt historisk oppgjør med, og hva som fortsatt er akseptert tankegods."
Totalitære og autoritære regimerSosialisme og sosialdemokratiKommunisme
Forbud og påbud: Liberaliseringsstafetten
"Mange lover og regler er gode og nødvendige, men det gjelder ikke alle. Debatten om påbud og forbud må kunne løftes til et mer prinsipielt nivå. En kritisk gjennomgang av ulike forbud og påbud bør gjennomføres. Venstres Sveinung Rotevatn og FrPs Anders Anundsen har startet en viktig debatt som handler om mer enn vin i parken og lakrispiper," skriver Mathilde Fasting.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Norge bør støtte militær intervensjon i Syria
"Storbritannias utenriksminister William Hague mener det er mulig å intervenere mot bruk av kjemiske våpen i Syria uten autorisasjon fra sikkerhetsrådet. Hague har rett. Vi er moralsk forpliktet til å bidra til å forhindre ytterligere grusomheter," skriver Bård Larsen hos Minerva.
UtenrikspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet
Oscarsborgseminaret 2013
Seminaret, som i år avholdes for tiende året på rad, er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40. Se årets program her!
Demokrati og rettigheter
Villskåren idealisme
"Gamle radikale diktaturtilhengere fastholder åpenbart at grunnlaget for deres utstrakte ”fellow-travelling” var global empati og godhet. Det bør man i dag være voksen nok til å slutte med. Nå er det dessverre slik at nesten all ekstremisme har en villskåren idealisme som drivkraft. Det betyr pent lite når regnskapet kommer," skriver Bård Larsen i Ny Tid.
Totalitære og autoritære regimerSosialisme og sosialdemokratiKommunisme
Politikeres habilitet og uavhengighet
"Det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til," skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet, i et svar til Susanne Skjørberg.
Institusjoner og forvaltning
Nytt Civita-notat: Et skolevalg i endring?
Er skolevalget bare politikershow, eller kan det fortelle noe om de politiske tendensene? Hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I år har mange valgt å beholde det som i utgangspunktet var en unntaksordning. Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for dets betydning? Hvordan påvirker dette ungdomspartienes valgkamp? Hvilke fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt?
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Jagland og ytringsfriheten
"At mediene slipper til ”vanlige kriminelle” som Nokas-ranerne, Veronica Orderud eller Arne Treholt for å ”snakke ut” om livene sine skyldes neppe (misforstått) liberalisme. Det handler vel om noe så enkelt som at det selger", skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.
IdeerYtringsfrihet
Norsk strafferett på villspor
"Anders Behring Breiviks utdanningsønsker har på nytt aktualisert grunnleggende tanker om straffens formål og begrunnelse. Vil vil at han skal lide, var vel det grunnleggende budskapet til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er bare det at dette ønsket er i dramatisk konflikt med den offisielle begrunnelsen for straff i norsk strafferett", skriver Morten Kinander i Dagbladet.
Rettsstat