Demokrati
Kan ungdommen redde lokaldemokratiet?
Valgdeltagelsen blant unge økte markant ved forrige kommunevalg. Hva kan gjøres for at denne trenden holder seg også i høstens valg?
DemokratiDemokrati og rettigheter
2
sep
fredag 2 september 2022 kl. 15:00
Demokratiet på tre timer med Bernt Hagtvet
Nobels Fredssenter og Civita inviterer til en ettermiddag om demokratiet fra antikken til Donald Trump. Se direktesendingen her fra kl. 15.00!
Demokrati
Hvordan ser populister på demokratiet?
Populisme finnes både på høyresiden og venstresiden. Hvorfor er populisme så ødeleggende for demokratiet? Hva er den konservative revolusjonen og hvor ser vi den i dag?
IdeerDemokratiPopulisme
Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser
Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser, et stykke frem i tid, er det grunnleggende sett vår skyld. Din, min og alle andres.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Det finnes ingen vei tilbake fra putinisme og trumpisme
Selv ikke krigen i Ukraina vil kunne vekke høyresidens mest ivrige apokalyptikere. Den vestlige kulturens helligste krigere har sluttet å tro på sannhet og demokrati. Hvordan skal resten av høyresiden forholde seg til det?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Kulturkrigen kan ikke vinnes i et liberalt demokrati
Med mindre man tror at ulike mennesker med ulike verdier er noe som kan overvinnes på veien mot Nirvana, må vi kunne leve med det vi oppfatter som både slemt og idiotisk.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
tema
KONTAKT
Bård Larsen
Historiker IdeerDemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
95 30 85 30
[email protected]
Jan Erik Grindheim
Professor i statsvitenskap (deltid) Institusjoner og forvaltningHandelNorsk politikkPolitikk og samfunnEU og EØS
90 91 99 39
[email protected]
Marius Doksheim
Fagsjef VelferdsstatenUlikhetInternasjonal økonomi
92 41 29 77
[email protected]
aktuelle publikasjoner
alle publikasjoner om demokrati
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Hva truer det liberale demokratiet?
Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Alle valg på samme dag? – Om stortingsvalg og lokalvalg
Bør vi ha en felles dag for lokalvalg og stortingsvalg? Og dermed kun valg hver fjerde år?
Demokrati og rettigheter
Hva er demokrati?
Demokratiet må være et liberalt demokrati for å være fullt ut demokratisk. Ser vi på de to bestanddelene i uttrykket «liberalt demokrati» kan vi si at vi med liberal vil beskrive at statens makt over borgerne skal være begrenset og med demokrati at borgerne skal ha makt over staten.
En slik beskrivelse vil imidlertid tildekke en indre spenning i selve uttrykket. En liberal stat er ikke nødvendigvis demokratisk, og en demokratisk stat er ikke nødvendigvis liberal. En stat hvor et demokratisk flertall overkjører minoriteter og ikke tilkjenner dem retten til ytringsfrihet og trosfrihet og konfiskerer deres eiendom, vil i prinsippet fortsatt være et demokrati, men liberalt er det definitivt ikke.
Underkategorier
Mer innen Demokrati
Fri oss fra offerrollen
"For mange er det å understreke at kritikk mot muslimske miljøer ikke gjelder alle viktigere enn å ta kritikken på alvor. I et liberalt demokrati må alle tåle at debatten kan gjøre litt vondt", skriver Bård Larsen på Minervanett.no.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Forbud uten mening
"Det er vanskelig å forstå frykten for politisk reklame på TV. Effektene av en eventuell åpning for politisk reklame vil trolig være begrenset, og i liten grad forandre norsk politisk kultur. I alle tilfeller burde det være de som taler for forbud, som må ha bevisbyrden på sin side, og verken praktiske eller prinsipielle grunner taler for et fortsatt forbud," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Stortings-presidentens prinsipper – er det prinsipper?
Kristin Clemet blogger etter gårsdagens Dagsnytt 18: "Stortingspresidenten er stortingsrepresentantenes talsperson og "tillitsmann" og bør, etter min mening, behandle alle stortingsrepresentanter likt - og ikke bidra til å svekke tilliten til eller så tvil om integriteten til noen representanter som er lovlig valgt."
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Vi som trenger støtte
"Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages," skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.
Institusjoner og forvaltningSivilsamfunnet
Det har skjedd før I & II
Kristin Clemet blogger om politikere som velger å gjøre noe annet: "Kjetil Solvik-Olsen og Ola Borten Moe har takket nei til gjenvalg. Det har ledet til en debatt om rekrutteringen til politikk og om arbeidsvilkårene for stortingsrepresentantene, bl.a. i Klassekampen i dag. Det har skjedd før."
Institusjoner og forvaltning
For siste gang
Bård Larsen svarer igjen Leiv Olsen i debatten i Rødt: "Vi snakker ikke samme språk, Olsen og jeg. At Rødt foreslår folkeavstemninger og mer demokrati ned til den minste detalj, er å finne i forlengelsen av gamle forestillinger om allmennviljen. Flertallet har alltid rett i alle saker til alle tider. Ingen skal skjermes fra det politiske domenet."
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheterSosialisme og sosialdemokrati
En uunngåelig satire
"Det er ikke uvanlig innen konseptkunsten å bruke provokasjonen for å skape blest om seg selv og sin kunst. Det har etter hvert blitt vanskelig å finne temaer som virkelig provoserer. Noen velger å senke Kristus i urin, mens andre velger å fremstille Nord-Korea som et tegneserieland. Men bør undertrykkelse være gjenstand for postmoderne relativisering?," spør Bård Larsen hos NRK.
Totalitære og autoritære regimerKultur
Uavhengighet og habilitet – det samme?
"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.
Institusjoner og forvaltningRettsstatDemokrati og rettigheter
Ikke mer styring, men bedre styring av staten
Kristin Clemet blogger: "Ledelse er vanskelig. Dessuten er vi blitt vant til å lage stadig flere regler og rutiner for å sikre oss mot feil. Kanskje er det på tide å spørre om det fortsatt er veien å gå - eller om vi allerede har så mange regler og rutiner at det hindrer god ledelse og skaper dårlig kultur. Målstyring er bra. Målstyring kombinert med ekstremt mange regler kan kanskje bli for mye."
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Kommunisme og sånn
"Om avstanden til AKP er så avklart innad i Rødt som Innset og Moxnes hevder, hvorfor har de et kommunistisk program som oppfordrer til væpna revolusjon? Det er åpenbart at sentrale medlemmer har problemer med eget partiprogram og krefter i sitt eget parti," skriver Bård Larsen hos Minerva.
DemokratiNorsk politikkKommunisme
Folkestyre
"I Norge har vi grunnlovsfestet det vi kaller representativt demokrati. Det er ikke Rødt fullt ut fortrolige med. De vil heller ha revolusjon, avvæpne borgerskapet og legge beslag på militærmakten. Det er i alle fall det som står i partiprogrammet. Men det er det ingen grunn til revolusjon. Hvis folk deler Olsens syn så vil Rødt få mange stemmer. Men som vi vet er er det nesten ingen som deler Olsens syn," svarer Bård Larsen Leiv Olsens leserinnlegg.
DemokratiDemokrati og rettigheterKommunisme
Et politisk smertepunkt?
"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.
DemokratiNorsk politikkKommunisme
Alvoret i politikken
Kristin Clemet blogger: "Verdsetter vi de rette egenskapene hos en politiker? Verdsetter vi litt "kjedelige" politikere, som har den erfaring og kompetanse som skal til - ikke bare for å komme med utspill og være synlig i mediene, men for faktisk å organisere og styre staten og gjennomføre politikk? Jeg er i tvil. Jeg tror statsministre og andre politiske ledere fristes til å velge statsråder som er vellykkede utad, men som ikke fungerer så godt innad."
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Rødt vil kurere hodepine med hammerslag
"Ethvert samfunn har utfordringer, og ingen samfunn er perfekte. Heller ikke et sosialkapitalistisk samfunn som det norske. Men Rødts alternativ er som å kurere hodepine med hammerslag. Problemet er at de vil erstatte noe de oppfatter som grunnleggende urettferdig med et allerede godt utprøvd tyranni," skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Aftenposten.
DemokratiNorsk politikkKommunisme
En annen, egen verden
"Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde - med ytre og til og med indre fiender - kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter. Rødts prinsipprogram er en konfliktorientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts nestleder Marielle Leraand.
DemokratiNorsk politikkKommunisme
Hvem eier friheten?
Kristin Clemet blogger: "Selv om alle partier unntatt Rødt nå er tuftet på det liberale demokratiet, er det fortsatt forskjeller. Instinktene trekker ofte i ulik retning. Venstresiden er mer tilbøyelig til å mene at de vet bedre enn folk flest og er derfor også mer tilbøyelig til å ville regulere våre liv. Venstresiden er også mer opptatt av likhet. Men strenge krav om likhet vil pr definisjon stå i veien for vår frihet."
DemokratiNorsk politikkDemokrati og rettigheter
Den lange røde tråden
"Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer," skriver Bård Larsen i Klassekampen.
DemokratiNorsk politikkDemokrati og rettigheterKommunisme
Revolusjon i Norge
Bård Larsen og Morten Kinander skriver hos Aftenposten: "Rødts ønske om revolusjon bunner i vissheten om at maktfordeling og parlamentarisme ikke gir den ønskede gevinst: Det brysomme mindretallet, beskyttet av grunnloven, vil alltid stå i veien for å innføre en bestemt ideologi som statsdoktrine. Ute blant folket selges partiet som et Ole Brumm-parti. Men er de så fromme?"
DemokratiNorsk politikkDemokrati og rettigheterKommunisme
Revolusjon i Norge
Ml-rørsla har aldri ligget an til å bli større. Nyslått leder Bjørnar Moxnes er kjekk og flink. Men de står fremdeles for en autoritær, mindretallsfiendtlig statssosialisme, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.
Norsk politikkDemokratiDemokrati og rettigheterKommunisme
Godt lederskap i forvaltningen
"Det viktigste skillet mellom det som gikk bra, og det som gikk dårlig 22.juli fjor, er, ifølge 22. julikommisjonen, knyttet til holdninger, kultur og lederskap, særlig i departementene og i politiet. Skal man gjøre noe med det, som alle ser ut til å ville, er det dermed særlig avgjørende hva slags holdninger, kultur og lederskap lederne nå demonstrerer," skriver Kristin Clemet.
Institusjoner og forvaltning
Politi uten tillit
"Konklusjonene (til 22. juli-kommisjonen) samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Minerva.
Institusjoner og forvaltning
22. juli-kommisjonen
Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
En utfordring for folkestyret
"Kommunestrukturen har en pris: Den demokratiske kostnaden er mer bruk av interkommunale samarbeid, som politikerne har liten kontroll på. En annen kostnad er problemer med rekruttering og kompetente fagmiljøer. Både Utdanningsdirektoratet og Barneombudet har ytret bekymring for manglende fagpersonell i mindre kommuner. Det bør bekymre flere enn liberale tankesmier på høyresiden," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
I Marte Michelets verden
Marte Michelet raljerer igjen over høyrepopulisme og anti-feminisme og oser av ukledelig arroganse, skriver rådgiver Eirik Løkke.
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheterPopulisme
Feil om kommunesammenslåing
Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.
Institusjoner og forvaltning
CIVITA-RAPPORT: Kommunesammenslåing
Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.
Institusjoner og forvaltning
Dumme politikere
"Det er forstemmende å se hvordan mange skriver nedsettende om dumme politikere, fordi de er blitt forledet til å tro at politikerne er arbeidstakere som oss andre. Derfor er det nesten enda dummere at enkelte politikere bidrar til å bygge opp under inntrykket fremfor å holde fast ved den demokratiske tradisjonen vi har. Stortingsrepresentantene er valg av folket, ikke ansatt i staten," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Riksrevisjonen på ville veier
"Riksrevisjonen burde bruke sine ressurser på å gjøre det offentlige Norge bedre, og ikke blande seg inn i pågående politiske reformprosesser. For her har nemlig departementet gjort jobben sin. At Riksrevisjonen likevel lanserer en kritikk, tyder på at de ser seg selv som en blanding av et statlig tilsyn og en politikkens overdommer, noe som ikke tjener det offentlige Norge," skriver Morten Kinander i Bergens Tidende.
Institusjoner og forvaltning
Om å vokte Riksrevisjonen
"Riksrevisjonen tar utgangspunkt i mål, ambisjoner og visjoner, og behandler disse som realistiske mål. Avvik fra 100 % oppnåelse medfører kritikk. Dette fører til en nedjustering av målene, med de konsekvenser dette måtte ha for det offentlige. Og her er vi inne på det som er kritikkverdig ved Riksrevisjonen; den fører ikke uten videre til at forvaltningen blir bedre. Den kan føre til at den blir dårligere," skriver Morten Kinander i Dagbladet.
Institusjoner og forvaltning
Trenges nye verktøy i arbeidskampen?
"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.
Institusjoner og forvaltningArbeid og sysselsetting
Vaktbikkje uten bånd?
"Riksrevisjonens oppgave med å kontrollere forvaltningen er nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak. Spørsmålet er om rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap," skriver Morten Kinander i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltning
Civita-notat: Riksrevisjonen – vaktbikkje uten bånd?
Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler?Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.
Institusjoner og forvaltning
Politiske skandaler
Hva er en politisk skandale – og hva skaper skandaler? Hvorfor er det tilsynelatende mange flere skandaler enn før? Har politikerne blitt mer umoralske, eller er det mediene som skaper skandaler? Og hvordan er det å måtte håndtere en skandale? Se film fra frokostmøtet med Bjarne Håkon Hanssen, Marie Simonsen og Ove Vanebo.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Historieløs marxisme
"Å antyde at marxister best kan gjenkjennes ved sin utrettelige kamp for mangfold er nesten absurd – tatt i betraktning de kommunistiske statenes absolutte og voldelige konformitet. Saken mot Breivik viser oss at totalitære ideologier er farlige. Det er synd at Moxnes bruker saken i et forsøk på å sette en av disse ideologiene i et bedre lys enn den fortjener," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes.
Totalitære og autoritære regimerKommunisme