Institusjoner og forvaltning

"I DN onsdag 28. november kritiserer Nils Holme min (og andres) kritikk av Riksrevisjonen. Hovedpoenget hans er at vi trenger en riksrevisjon som avdekker kritikkverdige forhold i forvaltningen, at politikerne må vite hvordan deres midler blir brukt og at de må ha et faktagrunnlag for sin kritikk. Jeg kunne ikke vært mer enig", skriver Morten Kinander i DN.

"Norge er i ferd med å utvikle seg til et samfunn av kontrollører, hvor stadig flere ressurser må allokeres til tiltak som tilfredsstiller kontrollørenes behov", skriver Morten Kinander i DN.

"Departementene har fått svakere gjennomføringskraft, og kan i verste fall bli til kortsynte PR-maskiner", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Det er vanskelig å forstå frykten for politisk reklame på TV. Effektene av en eventuell åpning for politisk reklame vil trolig være begrenset, og i liten grad forandre norsk politisk kultur. I alle tilfeller burde det være de som taler for forbud, som må ha bevisbyrden på sin side, og verken praktiske eller prinsipielle grunner taler for et fortsatt forbud," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

Kristin Clemet blogger etter gårsdagens Dagsnytt 18: "Stortingspresidenten er stortingsrepresentantenes talsperson og "tillitsmann" og bør, etter min mening, behandle alle stortingsrepresentanter likt - og ikke bidra til å svekke tilliten til eller så tvil om integriteten til noen representanter som er lovlig valgt."

"Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages," skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.

Kristin Clemet blogger om politikere som velger å gjøre noe annet: "Kjetil Solvik-Olsen og Ola Borten Moe har takket nei til gjenvalg. Det har ledet til en debatt om rekrutteringen til politikk og om arbeidsvilkårene for stortingsrepresentantene, bl.a. i Klassekampen i dag. Det har skjedd før."

"Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen," skriver Morten Kinander i Stat&Styring.

Kristin Clemet blogger: "Ledelse er vanskelig. Dessuten er vi blitt vant til å lage stadig flere regler og rutiner for å sikre oss mot feil. Kanskje er det på tide å spørre om det fortsatt er veien å gå - eller om vi allerede har så mange regler og rutiner at det hindrer god ledelse og skaper dårlig kultur. Målstyring er bra. Målstyring kombinert med ekstremt mange regler kan kanskje bli for mye."

Kristin Clemet blogger: "Verdsetter vi de rette egenskapene hos en politiker? Verdsetter vi litt "kjedelige" politikere, som har den erfaring og kompetanse som skal til - ikke bare for å komme med utspill og være synlig i mediene, men for faktisk å organisere og styre staten og gjennomføre politikk? Jeg er i tvil. Jeg tror statsministre og andre politiske ledere fristes til å velge statsråder som er vellykkede utad, men som ikke fungerer så godt innad."

"Det viktigste skillet mellom det som gikk bra, og det som gikk dårlig 22.juli fjor, er, ifølge 22. julikommisjonen, knyttet til holdninger, kultur og lederskap, særlig i departementene og i politiet. Skal man gjøre noe med det, som alle ser ut til å ville, er det dermed særlig avgjørende hva slags holdninger, kultur og lederskap lederne nå demonstrerer," skriver Kristin Clemet.

"Konklusjonene (til 22. juli-kommisjonen) samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Minerva.

Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."

"Kommunestrukturen har en pris: Den demokratiske kostnaden er mer bruk av interkommunale samarbeid, som politikerne har liten kontroll på. En annen kostnad er problemer med rekruttering og kompetente fagmiljøer. Både Utdanningsdirektoratet og Barneombudet har ytret bekymring for manglende fagpersonell i mindre kommuner. Det bør bekymre flere enn liberale tankesmier på høyre­siden," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.

"Det er forstemmende å se hvordan mange skriver nedsettende om dumme politikere, fordi de er blitt forledet til å tro at politikerne er arbeidstakere som oss andre. Derfor er det nesten enda dummere at enkelte politikere bidrar til å bygge opp under inntrykket fremfor å holde fast ved den demokratiske tradisjonen vi har. Stortingsrepresentantene er valg av folket, ikke ansatt i staten," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Riksrevisjonen burde bruke sine ressurser på å gjøre det offentlige Norge bedre, og ikke blande seg inn i pågående politiske reformprosesser. For her har nemlig departementet gjort jobben sin. At Riksrevisjonen likevel lanserer en kritikk, tyder på at de ser seg selv som en blanding av et statlig tilsyn og en politikkens overdommer, noe som ikke tjener det offentlige Norge," skriver Morten Kinander i Bergens Tidende.

"Riksrevisjonen tar utgangspunkt i mål, ambisjoner og visjoner, og behandler disse som realistiske mål. Avvik fra 100 % oppnåelse medfører kritikk. Dette fører til en nedjustering av målene, med de konsekvenser dette måtte ha for det offentlige. Og her er vi inne på det som er kritikkverdig ved Riksrevisjonen; den fører ikke uten videre til at forvaltningen blir bedre. Den kan føre til at den blir dårligere," skriver Morten Kinander i Dagbladet.

"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.

"Riksrevisjonens oppgave med å kontrollere forvaltningen er nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak. Spørsmålet er om rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap," skriver Morten Kinander i Aftenposten.

Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler?Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.

Hva er en politisk skandale – og hva skaper skandaler? Hvorfor er det tilsynelatende mange flere skandaler enn før? Har politikerne blitt mer umoralske, eller er det mediene som skaper skandaler? Og hvordan er det å måtte håndtere en skandale? Se film fra frokostmøtet med Bjarne Håkon Hanssen, Marie Simonsen og Ove Vanebo.

"Jeg syns det er merkelig at f.eks. pressen er så lite interessert i å undersøke nærmere hvordan LO utøver makt i og over Arbeiderpartiet og Regjeringen. Medienes relativt labre interesse for dette temaet står ikke i noe rimelig forhold til den voldsomme interessen mediene viser overfor f.eks. First House-fenomenet," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Det står respekt av Audun Lysbakkens beslutning om å gå av. Flere politikere burde gå av.

- I Norge bør vi fokusere mindre på å verne velgerne mot politiske budskap, og mer på å sikre deres rett til mangfold og differensiert informasjon. Vi trenger et bredt utvalg av forskjellige kanaler for både debatt og påvirkning, skriver retoriker i Civita, Eirik Vatnøy, i sitt notat om politisk TV-reklame.

Presset mot storting og regjering fra lobbyister og interessegrupper blir stadig større. Er Stortinget i ferd med å bli en påvirkningskanal? Er lobbyister og PR-byråer et tilskudd eller en trussel mot demokratiet? Se Civita-TV fra frokostmøte med Hans Geelmuyden, Kristin Clemet, Bård Vegar Solhjell, og Thomas Spence her.

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?

"Jeg ser ingen grunner til at den statens makt skal øke enda mer på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, selv om hensynet til effektivitet er viktig. Men effektivitet er vel ikke viktigere på dette området enn på den rene kriminalitetens områder? Så hvorfor skal det da være en slik forskjell på forvaltningssanksjonene og straffesanksjonene?," skriver Morten Kinander til Fornyingsdepartementet.

"En egen Europaminister i UD, slik at dette departementet eventuelt får tre statsråder, vil bidra til å styrke arbeidet vis à vis EU. Det vil gjøre det lettere for Norge å ivareta sine interesser og forhåpentligvis også styrke informasjonen og debatten om Europasaker her hjemme," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav. Forvaltningens maktutøvelse må være underlagt de samme kravene som politiets maktutøvelse," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Dagens Næringsliv.

De borgerlige partiene har hatt en tendens til å vektlegge brukerstyring og styrking av brukernes sak. Venstreorientere partier – og Fremskrittspartiet – fokuserer mer på lik rett uavhengig av hvor man bor og tilgang til tjenester. Likevel har politikerne i liten grad vurdert de faktiske konsekvensene av rettighetsbruken, skriver prosjektmedarbeider i Civita og formann i FpU, Ove Vanebo, i Aftenposten.

Kristin Clemet deltar i paneldebatt arrangert av Høyres Hovedorganisasjon, Unge Høyres Landsforbund og Minerva 24. november. Tema er maktfordeling: ”Hvor bør makten ligge?” I panelet sitter Eivind Smith, Erling Lae (fylkesmann Vestfold), Petter Steen jr (ordfører Haugesund), Anders B. Werp (stortingsrepresentatnt for Høyre, justis) og altså Kristin Clemet (Civita). Debatten ledes av Torbjørn Røe Isaksen.

Hvordan har de liberale, kapitalistiske demokratiene oppstått - og hvordan kan land som ennå ikke er det, bli det? Francis Fukuyama leter etter forklaringer i sin siste bok, The Origins of Political Order. Thomas Meaney i The Nation anmelder boken: "Far from making liberal democracy appear more imitable, the contingencies he untangles, often with great finesse, illustrate just how difficult England’s or Denmark’s experience is to replicate."