Flere burde gjøre som Lysbakken

Det står respekt av Audun Lysbakkens beslutning om å gå av. Flere politikere burde gå av.

Publisert: 6. mars 2012

Av Kristin Clemet, leder Civita

Det står respekt av Audun Lysbakkens beslutning om å gå av. Flere politikere burde gå av.

Politikere burde gå av når de begår alvorlige feil eller når de ikke lenger har støtte til å gjennomføre den politikken de gikk til valg på. Den som har styrke til å gå av før han blir kastet, utslått eller utbrent, etterlater mer respekt enn den som bare kleber seg til taburetten. Lysbakken hadde gjort feil og mistet tillit og var etter hvert ut av stand til å fylle ombudet på en normal måte. I forrige uke måtte han kansellere et møte i New York for å lete etter e-poster i departementet. Slik kunne det ikke fortsette.

Også fremtidsutsiktene virket dystre. I SVs eget bilde har partiet hatt et slags moralsk hegemoni i norsk politikk. SV har stilt særlig store krav til ledere. Selvbildet er nå knust, og rehabilitering vil ta tid. En forutsetning var at Lysbakken tok ansvar og trådte tilbake. Lysbakkens forsøk på å bagatellisere feilene, bl.a. ved å vise til at ingen har lidd noen nød, var likevel uheldig. Det er ingen bagatell når det avdekkes at det skjer så omfattende regelbrudd i forvaltningen. Det handler om tillit til statens upartiskhet og likebehandling av borgerne. Å ta ansvar kan ikke bare være en formalitet. Jeg har foreslått at det bør innføres en ”statsrådsskole”, dvs. en dag eller to på ”skolebenken” for ferske statsråder og statssekretærer sammen med mer erfarne embetsfolk og (eks-)statsråder. Det kan hjelpe flere til å fylle ombudet sitt på en god måte og unngå feil.

Statsrådsvervet er unikt. En statsråd har veldig viktige lederoppgaver, men det stilles ingen formelle krav til dem som skal ha posisjonene. Man skal være en dyktig politiker, men om man har erfaring med å lede, blir ofte ikke vektlagt. Derfor har vi hatt mange statsråder i Norge uten ledererfaring av betydning. Jeg vet ikke om Lysbakken har vært en god leder internt i departementet. Men det vi vet, er bl.a. at Kirsti Bergstø ble utnevnt til statssekretær samtidig som Lysbakken gikk ut i fire måneders fødselspermisjon. Hun ble altså ny statssekretær i et ”førerløst” departement. Jeg tror ikke det er fornuftig.

Dårlig og uerfarne statsråder og statssekretærer kan gjøre mange feil. En typisk feil er at den politiske ledelsen isolerer seg fra departementet, slik at kommunikasjonen med embetsverket blir for dårlig. En annen feil kan være at politisk ledelse ikke er samkjørt, slik at embetsverket får sprikende signaler, eller det tas beslutninger som ikke statsråden kan stå inne. En tredje feil kan være at ledelsen ikke tør å stille «dumme» spørsmål og derfor ikke utnytter kompetansen i departementet. En fjerde feil er ikke å respektere forvaltningens integritet, dvs. behovet for å følge saksbehandlingsregler og god forvaltningsskikk – og lytte til råd og begrunne uenighet på en god måte.

Noen spør om Lysbakken nå kan være leder i SV og om han en gang i fremtiden kan komme tilbake som statsråd.

Selvsagt kan han det. Han har tatt ansvar og gått av, og han forstår forhåpentligvis hvor alvorlig regelbruddene er. I så fall kan han selvsagt få en ny sjanse, hvis han får fornyet tillit av partiet og velgerne.

Publisert i Dagbladet tirsdag 6.mars 2012