Brev fra EU
"Brev fra EU" tar opp temaer om EU og Norges forhold til den europeiske integrasjon. De er skrevet av Per Christiansen, tidligere dommer ved EFTA-domstolen, for lesere som er interessert i europeisk samarbeid og Norges forhold til EU.
Per Christiansen
Les mer om PerKategorier
Tags
Årstall
Demokratiets kommende seier
BREV nr. 50
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
DemokratiDemokrati og rettigheterEU og EØS
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Den europeiske påtalemyndighet
BREV nr. 49
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
BREV nr. 48
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterEU og EØS
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
BREV nr. 47
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
EU og EØS
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
EU og Saar-området
BREV nr. 46
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
BREV nr. 45
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
InternasjonaltEU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Ungarsk suverenitetsvern
BREV nr. 44
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
InternasjonaltRettsstat
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
BREV nr. 43
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
RettsstatSelskapsskattEU og EØSSkatt og avgifter
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
BREV nr. 42
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Internasjonale institusjonerRettsstatKlima og miljøEU og EØS
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Østerrike og EU
BREV nr. 41
Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.
InternasjonaltEU og EØS
Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.
EU startet med Schuman-erklæringen, 1950
BREV nr. 40
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Europakommisjonen
BREV nr. 39
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Ungarn, en illiberal stat i EU
BREV nr. 38
Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU.
InternasjonaltEU og EØS
Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU.
Franske atomvåpen og EU
BREV nr. 37
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.
Har EU-samarbeidet et ‘sluttmål’?
BREV nr. 36
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Tredve år med EØS-avtalen
BREV nr. 35
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
EU og EØS
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
Euroen blir en god løsning – i fremtiden
Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.
PengepolitikkEU og EØS
Kronen og regneenheten ECU
BREV nr. 34
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
PengepolitikkEU og EØS
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
Kan Norge bruke euro?
Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Brexit og irsk samling
BREV nr 33
Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.
InternasjonaltEU og EØS
Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.
Kan en stat utenfor EU bruke euro?
BREV nr. 32
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
EUs formannskap
BREV nr. 31
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
Internasjonale institusjonerEU og EØS
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
EU-statene og Russland
BREV nr. 30
EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
InternasjonaltEU og EØS
EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
Om EU-domstolens rolle
BREV nr. 29
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Luxemburg og EU: pengevesenet
BREV nr. 28
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
PengepolitikkEU og EØS
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
Østerrike-Ungarn og EU
BREV nr. 27
Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.
InternasjonaltEU og EØS
Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.
Om Europaparlamentet og valget 2024
BREV nr. 26
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
Demokrati i EØS og i EU
BREV nr. 25
Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati.
DemokratiEU og EØS
Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati.
Om den norske krone og euroen
BREV nr. 24
Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn.
PengepolitikkEU og EØS
Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn.
Norge og Fellesmarkedet – folkeavstemningen 1972
BREV nr. 23
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
EØS: Erfaringer og alternativer
BREV nr. 22
Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.
EU og EØS
Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.
Europeiske småstater og EU
BREV nr. 21
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
Et «Hamiltonian moment» i EU?
BREV nr. 20
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Sveits og EU
BREV nr. 19
Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.
InternasjonaltEU og EØS
Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.