SSB publiserte en rapport om skatt som ble omtalt i Klassekampen 12 juli. I artikkelen fremkommer det at 230 personer med ligningsformue over 50 millioner kroner kun betalte formuesskatt i 2022.

Misvisende av Aftenposten.

Formuesskatten reduserer tilgangen på egenkapital til gründerbedrifter.

Martin Sandbu ser bort fra virkeligheten slik den er i Norge.

Mathilde Fasting svarer Hannah Gitmark.

Hannah Gitmark argumenterer i et spaltistinnlegg for at formuesskatten ikke er skadelig for verdiskaping og omstilling i norsk næringsliv. De erfaringene vi har fått de siste årene, viser at dette ikke stemmer.

Aftenbladets leder om formuesskatt inneholder noen passasjer som jeg ønsker å korrigere.

Det er nå åtte år siden forrige skatteforlik. Siden den gang har både Kapitaltilgangsutvalget, Skatteutvalget og lederen for Finanspolitikkutvalget anbefalt at formuesskatten reduseres eller fjernes, fordi de er en skadelig skatt som rammer norsk eierskap. Jeg er enig.

Privat, norsk eierskap er viktigere i Nord-Norge enn i sentrale strøk i sør.

Stadig flere ser hvor skadelig formuesskatten kan være. Gamle argumenter og ikke-relevant statistikk bør ikke lenger stå i veien for diskusjoner om hvordan den kan reformeres.

Steinar Juel svarer Tiril Rustand Halvorsen.

Jan Erik Grindheim svarer Tiril Rustand Halvorsen.

Inntektene fra formuesskatten på arbeidende kapital utgjør én prosent av statsbudsjettet. Skatten bør være fullt mulig å fjerne.

Norsk politikk er inne i en ond sirkel. Vedum illustrerer det godt.

Skattepolitikken bør være forutsigbar, og norske private eiere bør ha like gode rammebetingelser som utenlandske og offentlige eiere.

Jeg er helt enig med Jenny Klinge og mange andre som mener at formuesskatten på næringskapital bør fjernes, skriver Mathilde Fasting. Nullskatteyter-argumentet er et konstruert, ikke-eksisterende problem.

Det er ikke ofte at jeg får medhold av både Rødt og Senter for skatteforskning ved NHH.

Bedriftseiere som flytter, vil gradvis også flytte flere av investeringene sine ut av Norge. Det er et problem. Og nå haster det å gjøre noe med det.

At bedrifter går med tap i enkeltår, eller at noen i enkeltår velger å leve av oppsparte midler, kvalifiserer ikke til å bli omtalt som nullskattyter.

Kristin Clemet svarer Trygve Svensson.

Formuesskatt svekker risikotaking og påvirker norsk økonomi negativt.

Formuesskatten reduserer tilgjengelig risikokapital for gründerskap, nyetableringer, omstillinger og vekst for bredden av norske bedrifter.

Utbytteskattenivået i Norge, inklusive selskapsskatt, er nå i toppsjiktet i Europa. Legger vi til formuesskatten på næringskapital, ligger Norge trolig høyest i hele Europa.

Støre-regjeringen foreslår ingen vesentlige endringer i eierbeskatningen i statsbudsjettet for neste år. Det betyr at eierbeskatningen fortsatt vil være altfor høy.

Vi trenger et leiemarked, og derfor også personer og bedrifter som investerer i boliger for utleie. Ingen i Civita mener at det er en mindreverdig form for virksomhet.

I 2013 krympet ligningsformuene ved belåning av eiendom. Man må se bort fra dette – og mer til – for å kunne lage beregninger som viser at norske eiere ble beskattet like hardt da som nå.

Nå som perioden med «gratis» penger er over, vil mange få utfordringer. Debattene om skatteøkningene og den økte utflyttingen av større og mellomstore næringsdrivende fra landet tyder på at mange av dem forstår dette.

De som eier norske bedrifter, kan regne, og de må, i motsetning til Jacobsen, forholde seg til realitetene.

SVs Kari Elisabeth Kaski mener at formuesskatten bør «være adskillig høyere i dag enn i 2013» og «mye mer progressiv». Dette kan bety nye skattesjokk. Hva mener Ap/Sp-regjeringen om det?

Stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski (SV) og Frode Jacobsen (Ap) påstår at vi snakker usant om skatt. Det er en grov påstand. Vi er uenige med Arbeiderpartiet og SV om norsk eierbeskatning, men vi lyver ikke.