Formuesskatt

Global formuesskatt: Visjon og virkelighet

Martin Sandbu ser bort fra virkeligheten slik den er i Norge.

Kristin Clemet

Publisert: 26. mai 2024

I Aftenposten 20. mai presenterer spaltist Martin Sandbu et «forslag som kan få skattedebatten til å fordufte».

Han ønsker seg en global formuesskatt på «dollarmilliardærer».

Sandbus budskap er at en slik skatt kan komme før vi aner det, og at høyresiden derfor bør være «ytterst forsiktig» med å redusere formuesskatten. Venstresiden, derimot, bør ikke endre kurs, men heller vente på at den politiske vinden snur. Med en global formuesskatt vil det nemlig kunne bli vanlige folks tur.

Det er lov å ha visjoner. Men før de settes ut i livet, er det greit å teste dem mot virkeligheten. Og her er det mye som skurrer.

At vi snart får en slik global personskatt, er lite trolig. Og om noen land skulle bli enige, er det nesten utenkelig at det vil omfatte alle land.

Mer alvorlig er det kanskje at Sandbu ser bort fra virkeligheten slik den er i Norge.

Han mener at vi skal beholde den særnorske formuesskatten, som favoriserer utenlandsk fremfor norsk eierskap, i påvente av en global formuesskatt som foreløpig bare er teori. Det kan bli svært kostbart for mange små og mellomstore bedrifter.

Det er dessuten et hav av forskjell på den formuesskatten Sandbu går inn for, som han mener kan ramme 20-25 nordmenn, og den formuesskatten vi har, som for tiden rammer ca. 700.000 nordmenn.

Sandbu snakker om «dollarmilliardærer» og «ultrarike», mens formuesskatten i Norge slår inn på netto likningsformuer på over 1,7 millioner kroner. I Norge er det 400 personer som har en formue på 500 millioner kroner, og langt færre som har formuer på over én milliard.

En formuesskatt på 2 prosent er dessuten nokså ekstremt. Det vil kreve at virksomheten, som utgjør formuen, er svært lønnsom. Selv med en normalt lønnsom virksomhet vil skatten reelt kunne bli skyhøy.

Sandbu har ellers en original løsning på eiernes likviditetsproblemer:

Greier man ikke å betale skatten, kan staten heller overta virksomheten eller bli deleier i bedriften. Det vil jo, mest sannsynlig, skape et stort byråkrati og en stat som eier enda mer enn staten gjør i dag.

Heller ikke det er tilrådelig.

Innlegget er publisert i Aftenposten 24.5.2024.

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter