Formuesskatt

Aftenbladet skriver unyansert om skatt på lederplass

Aftenbladets leder om formuesskatt inneholder noen passasjer som jeg ønsker å korrigere.

Mathilde Fasting

Publisert: 16. mars 2024

Stavanger Aftenblad skriver på lederplass 11. mars om årsmøtet i Rogaland Høyre og diskusjonen om skatt på møtet. Lederen kan etterlate inntrykk av at årsaken til at Høyre ikke fjerner formuesskatten på arbeidende kapital, selv om mange medlemmer i Høyre ønsker dette, er at Høyre da «hadde åpnet for et skatteregime som innebærer at en liten økonomisk overklasse ikke betaler personskatt i det hele tatt.»

Avisen gjentar at de aller rikeste ville unngått å betale personlig skatt, det vil si bli nullskattytere. Det er feil.

For at det skal bli relevant å snakke om nullskattytere, må det også være slik at det er mulig å være nullskattyter over tid, ikke bare i ett enkelt år. Ingen velstående mennesker med næringsvirksomhet vil være i en slik situasjon over tid. Lønn beskattes, utbytter beskattes, og virksomhetene betaler skatt av overskudd. Det at bedrifter går med tap i enkeltår, og eieren ikke tar ut lønn eller utbytte, eller at noen i enkeltår velger å leve av oppsparte og beskattede penger, kvalifiserer ikke til å bli omtalt som nullskattyter.

Stavanger Aftenblad legger videre til grunn at andre skatter må økes for «å løse problemet», det vil si sikre at de aller rikeste betaler skatt, underforstått at ulikhet reduseres. Dersom skattesystemet skal endres, er det flere mål enn å redusere ulikhet som er viktig. Evnen til omstilling i næringslivet, økt verdiskaping og sysselsetting påvirkes også av skattenivået og av utformingen av skattesystemet.

Mange partier diskuterer nå ulike innretninger av eier- og næringsbeskatningen. De bør verken bruke nullskattytere som argument for å beholde formuesskatten på arbeidende kapital eller argumentere slik Stavanger Aftenblad gjør, ved å si at reduksjon eller fjerning av en skatt ikke er «forenelig med å drive en velferdsstat som likner den norske». Ingen av våre naboland har formuesskatt eller store oljeinntekter, men de har like velfungerende velferdsstater. Det burde gi grunn til ettertanke.

Innlegget er på trykk i Stavanger Aftenblad 14.3.24.

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter