Formuesskatt

Norsk eierskap er viktig

Det er nå åtte år siden forrige skatteforlik. Siden den gang har både Kapitaltilgangsutvalget, Skatteutvalget og lederen for Finanspolitikkutvalget anbefalt at formuesskatten reduseres eller fjernes, fordi de er en skadelig skatt som rammer norsk eierskap. Jeg er enig.

Mathilde Fasting

Publisert: 5. mars 2024

I Trondheim ligger NTNU. Mange gode ideer blir etter hvert satt i ut i livet av mennesker som har studert i Trønderhovedstaden. Mennesker som skjønner teknologi, både tradisjonell ingeniørteknologi og kunstig intelligens, er kreative, oppfinnsomme og har kompetanse som er viktig for at Norge skal ha et sterkt næringsliv.

Når teknologene og økonomene finner hverandre, er sjansene store for at de starter bedrifter som kan lykkes, men det krever innsats og risikovilje. Å investere og skape nye virksomheter og få til omstilling handler om (å ta) risiko.

Hva betyr det å ta risiko? Konkret innebærer det å ta sjansen på at all arbeidsinnsats som nedlegges, vil kaste av seg, det vil si at det vil være mulig å tjene penger og kunne ta ut lønn. Det kan bety at man må si opp en sikker jobb, det kan bety å investere i ny teknologi, satse på nye produkter eller ansette nye mennesker. Å starte og å drive en bedrift er risikofylt. Investorer som skal komme med penger, vurderer også risiko. Vil dette bli lønnsomt, får vi tilbake det vi har investert med en akseptabel avkastning? Bankene må også vurdere risiko for å kunne gi lån, helst med pant i fast eiendom. Pant i aksjer eller løsøre fungerer ikke i en oppstartsfase. Banker låner ikke ut, dersom risikoen er for høy.

Så er spørsmålet, hvem kommer med penger til norske oppstartsbedrifter og til nye investeringer i norske bedrifter?

Det er nordmenn som i all hovedsak eier norske bedrifter, og de langt fleste er små eller mellomstore. Bedrifter som startes i Norge,eller som skal utvide eller satse, forholder seg for en stor del til det norske kapitalmarkedet og til norske banker. Verdipapirforetakenes forbund har kartlagt egenkapitalemisjoner i Norge i perioden fra 2010 til 2023. Den viser at 65 prosent av kapitalen i emisjoner under 750 millioner kroner er norsk. En tidligere undersøkelse fra Verdipapirforetakene viste at kapitalen i de mindre emisjonene på Oslo Børs stort sett kommer fra nordmenn. Dette er vel å merke kapitalen som går til børsen.

Men det er ikke alle norske selskaper som kommer til børsen. Noe av forklaringen er det som fremkommer i et intervju med en av gründerne av Gelato i Finansavisen 22.2. Hans unoterte aksjer har en verdi på 106 millioner kroner, en børsnotering vil øke denne verdien til 400 millioner kroner. Konkret betyr det at gründeren ved en børsnotering vil gå fra å betale 1,5 millioner i skatt il 5,7 millioner kroner.

Gründeren er så heldig at det finnes et unotert marked for aksjene i Gelato, slik at han årlig kan finansiere skatteregningen sin ved å selge aksjer, siden teknologiselskapet Gelato på ingen måte har mulighet til å utbetale utbytter til aksjonærene. Investorene i selskapet er ikke interessert i at kapitalen de skyter inn, skal gå til å finansiere skatteregninger. De pengene skal gå til å utvikle selskapet.

Det er de færreste gründere som kan selge aksjer for å finansiere skatteregninger. Markedet for unoterte aksjer er normalt ikke-eksisterende. I det unoterte markedet og for gründere er det ikke kartlagt hvem som investerer, men det er svært lite sannsynlig at pengene i dette markedet kommer fra utlendinger. Selv om det er rasjonelt å tenke seg at en investor vil søke gode investeringer uavhengig av sted, er det motsatte også rasjonelt, nemlig å investere der man har gode forutsetninger for kjennskap til det man skal investere i og god tilgang på informasjon. Hverdagen for norske bedrifter og oppstartsselskaper er norsk.

I 2016 ble de fire borgerlige partiene og Arbeiderpartiet enige om et skatteforlik. Selskapsskatten skulle settes ned, og utbytteskatten skulle settes opp. Utenlandske investorer i Norge fikk bedre rammebetingelser, for de norske gikk det opp i opp. Marginalskatten (selskapsskatt og utbytteskatt) ble ikke endret. De fire borgerlige partiene var i tillegg enige om at formuesskatten på arbeidende kapital skulle fjernes.

Det har rent mye vann i havet siden 2016. Tilliten som norske investorer og eiere har til hva politikerne bestemmer når det gjelder skatt, er dessverre langt lavere i dag enn i 2016. De borgerlige partiene klarte ikke å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital mens de satt i regjering. Den sittende regjeringen har økt både utbytteskatten og formuesskatten.

Det er nå åtte år siden forrige skatteforlik. Siden den gang har både Kapitaltilgangsutvalget, Skatteutvalget og lederen for Finanspolitikkutvalget anbefalt at formuesskatten reduseres eller fjernes, fordi de er en skadelig skatt som rammer norsk eierskap. Jeg er enig.

I 2017 skrev jeg at en skattereform som ikke gjør noe substansielt med formuesskatten, sakte vil svekke norsk næringslivs muligheter. Så lenge den eksisterer, betyr den en ekstra risiko for norske bedrifter og arbeidsplassene i disse bedriften. I tillegg gir den norske bedrifter og gründere dårligere vekstvilkår. Det er dessverre like sant da som nå.

Innlegget er publisert i Trønderdebatt 3.3.2024.