Formuesskatt

Eierbeskatning, ikke kapitalbeskatning

Utbytteskattenivået i Norge, inklusive selskapsskatt, er nå i toppsjiktet i Europa. Legger vi til formuesskatten på næringskapital, ligger Norge trolig høyest i hele Europa.

Mathilde Fasting

Publisert: 2. november 2023

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Eigil Knutsen, svarer i DN 25. oktober på noe annet enn jeg skrev om i mitt innlegg (13. oktober). Der skrev jeg at betalt formuesskatt på næringskapital har økt med 160 prosent de to siste årene, og at utbytteskatt har økt med over 50 prosent. Bredden av næringslivet sier at det er et problem.

Knutsen mener derimot at skjerpet eierskatt er uproblematisk, fordi kapitalskatten samlet sett er lavere i Norge enn i mange OECD-land. Men det er til liten hjelp for norske bedriftseiere at norske hytte- og boligskatter er lave.

I diskusjonen om formuesskatt på bedriftseierskap er næringsbeskatning det relevante. Utbytteskattenivået i Norge, inklusive selskapsskatt, er nå i toppsjiktet i Europa. Legger vi til formuesskatten på næringskapital, ligger Norge trolig høyest i hele Europa. Alt annet likt gir det mindre SMB-investeringer, lavere lønninger og mindre lokalt eierskap, noe utenlandsk kapital, som primært er tilgjengelig for større bedrifter, i liten grad kompenserer for.

Knutsens andre hovedpoeng er at skjerpet formuesskatt på norske bedrifter er irrelevant, fordi makroøkonomien er god. Med den logikken bør formuesskatten på bedrifter kuttes når det er nedgangstider. De siste 20 år har vi imidlertid erfart at formuesskatten skjerpes av Ap uansett konjunkturer.

Bedret sysselsetting skyldes at Norge ikke lenger er koronastengt. Pandemi og krig som gir inflasjon og kraftig svekket krone, har gitt økt eksport, særlig av olje, gass, råvarer og arbeidsfolk fra Sverige og Øst-Europa, som igjen bidrar til mangel på arbeidskraft i mange næringer.

Det er dette, ikke optimisme, som har gitt lav arbeidsledighet.

Det som trolig er Europas høyeste eierskatter, er et problem som burde bekymre regjeringen. At eierskattene ikke ble foreslått skjerpet i statsbudsjettet for 2024, er ingen løsning.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 31.10.2023.

Eierbeskatningen i 2023

les notatet

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter