Ideer

"Om avstanden til AKP er så avklart innad i Rødt som Innset og Moxnes hevder, hvorfor har de et kommunistisk program som oppfordrer til væpna revolusjon? Det er åpenbart at sentrale medlemmer har problemer med eget partiprogram og krefter i sitt eget parti," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Smiths hovedanliggende er alle borgeres naturlige frihet. Denne friheten setter grenser for hvor omfattende omfordeling som er mulig, uten å gripe inn i den enkeltes frihet på en utilbørlig måte. Smith var opptatt av at de til enhver tids dårligst stilte i samfunnet, skulle ha et akseptabelt velferdsnivå. Men at noen har mer enn andre er en konsekvens av den naturlige friheten," skriver Mathilde Fasting i Ny Tid.

"I Norge har vi grunnlovsfestet det vi kaller representativt demokrati. Det er ikke Rødt fullt ut fortrolige med. De vil heller ha revolusjon, avvæpne borgerskapet og legge beslag på militærmakten. Det er i alle fall det som står i partiprogrammet. Men det er det ingen grunn til revolusjon. Hvis folk deler Olsens syn så vil Rødt få mange stemmer. Men som vi vet er er det nesten ingen som deler Olsens syn," svarer Bård Larsen Leiv Olsens leserinnlegg.

Civita inviterte til frokostmøte på Café Christiania onsdag 5. september. Temaet var borgerlig politikk og de fire ikke-sosialistiske ungdomspartilederne innledet. Hvilke fellesprosjekter og reformer bør en ny regjering gå inn for? Hva skal til for at de borgerlige partiene vinner valget, og hvilken rolle vil ungdomspartene spille? Se film fra frokostmøtet her!

"Kan man forene Hayek og Keynes, liberalister og sosialdemokrater, i en omforent politisk-filosofisk teori?," skriver Marius Doksheim hos Minerva: "John Tomasi, har med boken «Free Market Fairness» satt seg fore å fusjonere to av de filosofiske hjørnestenene i henholdsvis liberalismen og sosialdemokratiet, ved å kombinere Friedrich Hayeks økonomiske frihet og John Rawls’ sosiale rettferdighet, i et program han kaller «markedsdemokrati»."

"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.

"Ethvert samfunn har utfordringer, og ingen samfunn er perfekte. Heller ikke et sosialkapitalistisk samfunn som det norske. Men Rødts alternativ er som å kurere hodepine med hammerslag. Problemet er at de vil erstatte noe de oppfatter som grunnleggende urettferdig med et allerede godt utprøvd tyranni," skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Aftenposten.

"Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde - med ytre og til og med indre fiender - kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter. Rødts prinsipprogram er en konflikt­orientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts nestleder Marielle Leraand.

Kristin Clemet skriver i Stavanger Aftenblad: "Statens makt over borgerne skal være begrenset. Samtidig forutsetter demokratiet at borgerne har makt over staten, og at alle har noen absolutte rettigheter som ingen kan krenke. Det er individets frihet som er det sentrale. Kan vi ut fra slike overordnede betraktninger om frihet øyne noen forskjeller mellom høyre- og venstresiden i Norge i dag?"

"Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Bård Larsen og Morten Kinander skriver hos Aftenposten: "Rødts ønske om revolusjon bunner i vissheten om at maktfordeling og parlamentarisme ikke gir den ønskede gevinst: Det brysomme mindretallet, beskyttet av grunnloven, vil alltid stå i veien for å innføre en bestemt ideologi som statsdoktrine. Ute blant folket selges partiet som et Ole Brumm-parti. Men er de så fromme?"

19.-20. september arrangeres Oscarsborgseminaret for niende året på rad. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40 med topp foredragsholdere, gruppediskusjoner og utfordrende innfallsvinkler! Les mer om tema og foredragsholdere her!

Ml-rørsla har aldri ligget an til å bli større. Nyslått leder Bjørnar Moxnes er kjekk og flink. Men de står fremdeles for en autoritær, mindretallsfiendtlig statssosialisme, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.

På mange måter representerer Batman en konservativ kjerne. Han vil opprettholde ro og orden, mens skurkene han kjemper mot i Nolans filmer vil omvelte samfunnsordenen, skriver rådgiver Ove Vanebo.

"Liberalismen er ikke en komplett teori om frihet, bare om dens politiske aspekter. Det liberale frihetsbegrepet angir politikkens og rettens grenser, ikke etikkens. Vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys," skriver Lars Svendsen i DN.

"Passasjerskip av Titanics type hadde mange flere livbåter før myndighetene påbød skipene et visst antall, og at Titanic fulgte kravene til punkt og prikke. Den samme effekten gjelder størrelsen på kjernekapitalen til banker før kapitalkravsreglene. Banker var altså mer solide før myndighetene påbød dem et visst soliditetsnivå. Å påby og forby er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemidlet mot uønsket atferd her i verden," skriver Morten Kinander i DN.

"Paternalismen undergraver det unikt menneskelige ved mennesket, evnen vi har til å ta kontroll over og forme våre egne liv, enten vi gjør det på gode eller dårlige måter. Selvkontroll og dømmekraft er for paternalisten noe folk bør forskånes fra å måtte utøve, mens de for den liberale er dyder som den enkelte må ha anledning til å oppøve," skriver professor Lars Fr. Svendsen i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet blogger: "Legaliseringsdebatten i Dagens Næringsliv har sin utløper også i mitt liberale ferieland, Danmark. Her dreier det seg for tiden om et forslag fra Radikale Venstre, Venstres søsterparti, som vil gjøre det straffbart for personer under 15 år å sykle uten hjelm. Det har fått Peter Kurrild-Klitgaard til å reagere. I dag skriver han et debattinnlegg i Berlingske Tidende om "trygheds-mullaherne" i Radikale Venstre, og det er ikke småtteri han serverer."

"Man kan le av Rødts program. Det er livsfjernt, dogmatisk og totalitært i tanken, og det vil, hvis det gjennomføres, føre til mindre og ikke mer demokrati. Men den dagen partiet eventuelt begynner å vokse, må også dette partiet få noen kritiske spørsmål," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

"Jeg mener at islamofobi, som et synonym for muslimhat, er et begrep vi kan bruke for å forstå verden. Det kan sette ord på et fenomen som finnes, og som bør argumenteres mot, slik vi har begreper for jødehat, homofobi og rasisme. Men det må brukes med omhu. Det brukes i dag for ofte og for upresist," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."

I år hadde vi rekordmange søkere til de 12 plassene på Civita-akademiet. Les mer om høstens seminar og generell info om akademiet her.

Fotograf Tomas Van Houtryve tar bilder av dagens kommunistiske samfunn. Under årets Oslo Freedom Forum viste han bildene han har tatt i Kina, Cuba, Laos, Moldova, Nepal, Nord-Korea og Vietnam. Se hans foredrag her.

"The benefits of the free-enterprise society are enormous and unprecedented; they have meant the difference between life and death for hundreds of millions of people and have afforded a dignity to populations that are otherwise forgotten. We should wish to extend these benefits rather than to curtail them," skriver James R. Otteson ved det filosofiske institutt ved Yeshiva University, New York.

"Beskyldninger om islamofobi har blitt vanlige etter 22.juli. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte," skriver Eirik Løkke i Minerva. "Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke innvandringskritiske stemmer gjennom ufin kobling av innvandringskritikk (islam) og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt."

"Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt," skriver Morten Kinander hos Minerva.

"Å antyde at marxister best kan gjenkjennes ved sin utrettelige kamp for mangfold er nesten absurd – tatt i betraktning de kommunistiske statenes absolutte og voldelige konformitet. Saken mot Breivik viser oss at totalitære ideologier er farlige. Det er synd at Moxnes bruker saken i et forsøk på å sette en av disse ideologiene i et bedre lys enn den fortjener," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes.

"I 1992 var kun 8 prosent av befolkningen for å la homofile få adopsjonsadgang. I 2007 var tallet steget til 61 prosent, og det er antagelig høyere i dag. Det finnes sikkert noen stemmer å hente på motstanden, men for et parti som skal være på fremskrittets – og dermed fremtidens– side, er det lite fornuftig å appellere til dem som mener alt var bedre før," skriver Ove Vanebo hos Minerva.

Hvorfor tiltrekkes så mange intellektuelle av sosialismen? Roger Kimball i New Criterion forsøker å svare med Hayek: "the reason, Hayek suggests, lies in the peculiar rationalism to which a certain species of intellectual is addicted. The “fatal conceit” lay in believing that, by exercising his reason, mankind could recast society in a way that was at once equitable and prosperous, orderly and conducive to political liberty."

Ove Vanebo, rådgiver i Civita, skriver om filmen "The Hunger Games": "Statsstyret i The Hunger Game er undertrykkelse satt i system. Det er både hårreisende og småvittig når menneskene rundt spillet aksepterer kaldblodige drap på små barn, men blir indignerte over Katniss’ manglende høflighet og dannelse. Men selv om hele settingen virker frastøtende, er grusomheten også noe som eksisterer innenfor rammene av den menneskelige natur."

"Sosialdemokratene trenger ikke røve Adam Smith tilbake. Det er Adam Smith som har røvet sosialdemokratene – og godt er det," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof i Civita, i Morgenbladet. Innlegget er et svar til Gudmund Hernes, som spør om Adam Smith var sosialdemokrat.

Globaliseringen, et stadig mer flerkulturelt samfunn og det banale faktum at mennesker alltid har ulike meninger og oppfatninger, gjør det nødvendig med debatter om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne. Bestill boken her.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."