Ideer

"Det er lett å trå feil, når det er andre forhold enn det liberale demokratiet som tiltrekker den politisk søkende. Det er ingen som hevder av SF/SV var et kommunistisk parti. Partiets store problem var at man valgte feil fot å stå på. Det er på høy tid at SV som parti tar en omfattende intern debatt om bevegelsens fortid," skriver Bård Larsen på Nye Meninger.

Er frihet bare en illusjon, eller velger vi den selv? I denne samtalen med Humanetisk forbund snakker Civita-filosof Lars Fr. Svendsen om hans filosofiske inngang til frihet; hvilke begrensinger frihet har, og hvordan vår egen frihet påvirkes av valgene vi tar. Samtalen baserer seg i stor grad på Svendsens siste bok, Frihetens filosofi.

Kristian Tonning Riise skriver om Venezuela etter Chavez: "Maduros bortimot nekrokratiske kampanje kunne nærmest gi inntrykk av at det var Chávez’ gjenferd som stilte til valg, med lite subtile slagord som «Vi er alle Chávez» og «Med Chávez og Maduro er folket trygt»."

"Theo Koritzinsky bidrar til debatt om SVs fortid med en fullstendig renvasking av partiet. I den grad SV hadde kontakter med uheldige regimer, skyldtes dette ene og alene idealisme og demokratiseringsvilje. Dette er underlig, for representerte ikke både Koritzinksy og Erik Solheim i sin tid den delen av SV som nettopp ville bryte kontakten med sosialistiske regimer?," skriver Bård Larsen.

Civita inviterer til Værnesseminaret helgen 9.-10. november 2013. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia og er en arena for læring, idédebatt og dialog på tvers av interesser og politiske meninger. Blant innlederne er Kristin Clemet, Sveinung Rotevatn, Laila Bokhari og Lars Akerhaug.

«Vi må ikke undervurdere høyresidens vilje til å dyrke fram større ulikheter», skriver Wegard Harsvik i Manifest Tidsskrift. Prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, svarer hos Minerva.

I dette notatet argumenterer Bård Larsen for at SV tilhørte venstreekstremismens sympatiserende omland. Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte misnøye med. Dermed har partiet SV et ansvar både for å ha økt aksepten for slike regimer og for å kneble kritikken mot dem.

"I Rogalands Avis står den notoriske Cubavennen Hallgeir Langeland nok en gang frem og ytrer sin støtte til den siste rest av kommunisttyranni i verden. Over to sider lar han seg avbilde som Che Guevara," skriver Bård Larsen hos Minerva. "Det er ganske tydelig hva vi i Norge har tatt et reelt historisk oppgjør med, og hva som fortsatt er akseptert tankegods."

"Det har sin pris å dele verden inn i det gode og det onde, man kan ikke løpe fra det. Du kan ikke være inkluderende og ekskluderende på en og samme tid. Dette stemmer godt overens med Arbeiderpartiets valgkampstrategi, som er å skremme velgerne med velgernes egne beslutninger," skriver Bård Larsen på verdidebatt.no.

"Det er helt i orden å ha forskjellige syn på frihet. Men det er ikke i orden å fremstille den norske velferdshistorien som en soloprestasjon av arbeiderbevegelsen. Å stemple høyresidens frihet for «egoisme» blir som å kalle de rødgrønnes syn på frihet for «tyranni». Slik argumentasjon gir begrenset mening i norsk politikk," skriver Mathilde Fasting og Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

"An Uncertain Glory er en inngående dokumentasjon av den bunnløse fattigdommen som holder flere hundre millioner indere i sitt jerngrep, og en skarp kritikk av det politiske systemets manglende evne til å gjøre noe med den," skriver Torkel Brekke om Amartya Sen og Jean Drèzes nye bok "An Uncertain Glory: India and its Contradictions."

"Gamle radikale diktaturtilhengere fastholder åpenbart at grunnlaget for deres utstrakte ”fellow-travelling” var global empati og godhet. Det bør man i dag være voksen nok til å slutte med. Nå er det dessverre slik at nesten all ekstremisme har en villskåren idealisme som drivkraft. Det betyr pent lite når regnskapet kommer," skriver Bård Larsen i Ny Tid.

"At mediene slipper til ”vanlige kriminelle” som Nokas-ranerne, Veronica Orderud eller Arne Treholt for å ”snakke ut” om livene sine skyldes neppe (misforstått) liberalisme. Det handler vel om noe så enkelt som at det selger", skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte så sterk misnøye med. Dermed har partiet SV et moralsk ansvar", skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"I sin landsmøtetale til Arbeiderpartiet 18. april snakket Jens Stoltenberg om at hans mål var å drive en så ”uspennende politikk at folk kan leve spennende liv.” Det er et godt sitat. Problemet er at det kan virke som om Jens Stoltenberg ikke fullt ut forstår hva han selv sier," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Årets Oslo Freedom Forum ble avsluttet med forfatter og Nobelprisvinner Mario Vargas Llosa, som talte om litteratur, makt og frihet: "Litteratur er ikke en fritidssyssel, men en av de viktigste og grunnleggende faktorene for demokratiet og friheten". Se foredraget her.

"Den nye folkebilen Phobos går på rapsolje, og frityrlukta ligger som en eim over Berlin. I Simon Urbans kontrafaktiske kriminalromanlevnes kommunismen liten ære," skriver Bård Larsen i et bokessay hos Minerva. "Som en kostelig satire over et bortkastet system møter vi i boken også en senil Margot Honecker – på ”pampeavfallslageret Alpha” – partigamlehjemmet."

"Det er selvfølgelig bra at man sammenlikner ulike bevegelser på tvers av tid og rom. Vi kan lære noe av historien. Faren er at man konstruerer fellestrekk i tilfeller der forskjellene i realiteten er veldig mye større enn likhetene. Hvis de man i dag kaller fascister er så ideologisk annerledes fra de historiske bevegelsene begrepet refererer til, stiller jeg meg spørsmål om hvorfor man fremdeles beskriver dem som fascister," skriver Bård Larsen i Aftenposten.

"Den svenske journalisten Henrik Arnstad hevder i en kronikk i Aftenposten at fascismen aldri har stått sterkere i Europa enn den gjør i dag, fremfor alt i de nordiske land. Det høres smått utrolig ut," skriver Bård Larsen på Aftenposten.no: "For å få dette til å gå opp hevder Arnstad at Fremskrittspartiet er et fascistisk parti."

"Det er hans sjels kamp mellom det gode og det onde som er viktig. Siden denne kampen også kan utkjempes i ett hvert menneske, blir det også allment. Det mest personlige ved Augustins Bekjennelser er etter min mening hans indre kamp, mellom det gode og det onde i hans egen sjel," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Alle vil være liberale, og norske sosialdemokrater har skjønt at frihet er populært. Men Arbeiderpartiet ser aldri ut til å komme lenger enn til en diskusjon som dreier rundt partiets selvbilde som de kloke, ansvarlige voksne som er litt oppgitt fordi folk ikke forstår at de egentlig er snille," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Ytringsfriheten kan nok settes under kommersielt press, og derfor trenger vi et sterkt medietilsyn og en god mediepolitikk. Men først og fremst er det publikum og journalistene som må forsvare ytringsfriheten. Som i så mange andre sammenhenger er det litt for lettvint å skylde på «markedet»," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Det er mye å si om Rødt, men kan hende er mangelen på seriøsitet deres største problem, ikke overvintret revolusjonsromantikk. Til syvende og sist må vi kunne forvente av et politisk parti at vi kan ta deres program og resolusjoner med et minimum av alvor," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Hvor langt kan staten gå i å overta ansvaret for våre barn før foreldrenes rett og ansvar forvitrer? Og hvor langt må staten gå for å få oppfylt sitt ønske om en lik og rettferdig barndom for alle", skriver Kristin Clemet i Minerva.

Teorien om libertariansk paternalisme, fremsatt i boken Nudge, har vært gjenstand for mye debatt i senere år, og er på nytt aktuell i forbindelse med Regjeringens nye melding om folkehelsen. Filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, skrev i 2009 et notat om denne teorien. Dette notatet kan nå igjen være relevant for debatten om folkehelsen.

"I tråd med Arbeiderpartiets hang til fellesskap og dugnad, vil Støre nå ha en stor dultedugnad for å forbedre folkehelsen. Vi skal nå i gang med den store dultedugnaden. Det er kanskje bedre enn et samfunn der det blir forbudt å spise sukker og hvor det er obligatorisk å delta i mosjonsløp," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

Lars Gauden-Kolbeinstveit skriver om Bjørn Stærks bok Ytringsfrihet: "Pamflettens objekt er ytringsfrihet i praksis. Særlig godt viser den hvordan en vid definisjon av ytringsfrihet og en sterk ytringsfrihetskultur kan skape en bedre politisk debatt. Men det er ikke bare den politiske debatten som tjener på ytringsfriheten."

"Det kan være mange grunner til at Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene, men det skyldes ikke at partiet har begynt å sette velferdsordningene under press. Det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet har tenkt å kutte eller bygge ned det Mediaas og Thorsen fremstiller som fundamentalt for vår frihet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Det sier seg selv at det onde vil vi ikke ha. Det onde gir ingen læring, ingen næring. Bare tæring. Det onde er et skadedyr. God-ond-dikomtoien fører til at å å tolke våre meningsmotstandere i beste mening ikke gir noe særlig mening. Like lite som det gir mening eller er askeptert å forhandle med djevelen," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Margaret Thatcher vil gå inn i historien som en splittende personlighet. En politiker man ikke forholder seg likegyldig til. Det er mulig man fremdeles finner slike politikere, men de tilhører i så fall sjeldenhetene," skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hos Minerva.

Torkel Brekke gjennomgår partiprogrammene, og konkluderer med at høyresiden er mer "ideologifattig" enn venstresiden: "De liberale på høyresiden bør vel kanskje ta sjansen på å heve ideologiske faner litt høyere enn de har gjort hvis man ønsker å utfordre venstresidens monopol på positivt ladete begreper som frihet, likhet og rettferdighet."

"Poenget med valgfrihet er muligheten til selv å bestemme hvordan vi vil leve våre liv. Det forutsetter at vi har muligheten til å velge mellom flere ulike alternativer. Frihet er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati, men det er ikke den eneste verdien. Derfor holder det ikke bare å si at man er «for frihet» eller «for likhet». Djevelen ligger i detaljene," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Marie Simonsen vil, i søndagskommentaren 17.3., redusere høyresidens valgfrihet til noe trivielt, som først og fremst kommer de rike til gode. I Simonsens øyne er det arbeiderbevegelsens valgfrihet som er den vesentlige. Det blir imidlertid for snevert og litt på siden av hva valgfrihet egentlig handler om", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Mye av litteraturen til Dag Solstad står fjellstøtt. Men den politiske Solstad kan vi betrakte dels som bortkastet og umoralsk, dels som ufrivillig komedie", skriver historiker i Civita, Bård Larsen, i Vårt Land.