Ideer

Borgerlig hverdagsliv, slik Wegard Harsvik ser det

«Vi må ikke undervurdere høyresidens vilje til å dyrke fram større ulikheter», skriver Wegard Harsvik i Manifest Tidsskrift. Prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, svarer hos Minerva.

Kristian Tonning Riise

Publisert: 2. oktober 2013

Av Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita.

“Gud sign vår konge god!

Sign ham med kraft og mot.

Sign hjem og slott!”

Vekkerklokken gjaller i det romslige soveværelset i Bygdøy allé.

Hodet løfter seg noe motvillig opp fra de deilige silkeputene. Jeg trekker dundynen forsiktig til side, setter meg opp i Hästens-madrassen, og kjenner at det knirker forsiktig i det gamle tregulvet. I løpet av et par sekunder er slåbrokken på. Bildet av Augusto Pinochét hilser myndig fra den sentrale plasseringen i trappenedgangen, før jeg spaserer inn døren til kjøkkenet. Det er som om bildet er ekstra meningsfylt i dag. Det minner om at det er en viktig jobb som skal gjøres de neste årene. Jobben med å forandre Norge.

Mens presskannekaffen gjør seg klar, skrur jeg på radioen. Torbjørn Røe Isaksen gjester nok en gang Politisk Kvarter. Jeg humrer, mens jeg tar en bit av wienerbrødet. Den unge Høyre-mannen ble nøye utplukket av partiets sentralledd da han kom inn på Stortinget etter å ha vært Unge Høyre-leder i mange år. Røe Isaksen fikk den tunge oppgaven å menneskeliggjøre Høyres arbeidspolitikk. Jeg lytter muntert til Røe Isaksens resonnementer om hvordan «et borgerlig Norge vil medføre en anstendig arbeidspolitikk». Sannelig har han spilt rollen sin godt.

Som redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva, og tidligere prosjektmedarbeider i Civita, var han riktignok godt skolert til oppgaven. Den mørkeblå whiskyklubbens «puppetmasters» har vært i standby hele valgkampen, men har knapt trengt å trekke i trådene. Så godt satt Røe Isaksens lyseblå maske at han til og med fikk LO-lederen til å innrømme på direktesendt radio at «i mange sammenhenger så kjører Høyre en forsvarlig arbeidspolitikk». Det er nesten så man kan sitte i Akersgaten og høre den rungende latteren fra Civitas sponsorer helt fra Ullern.

Jeg knyter slipset, en enkel windsor, og plasserer et hvitt tørkle i lommen på dressjakken. Blikket sveiper raskt over skoene en siste gang. De er selvfølgelig møysommelig pusset. Det skulle tatt seg ut. Komme på Civita-kontoret uten pussede sko.

På vei nedover Akersgaten har en tigger plassert seg på utsiden av VG-bygget. «En femmer til en kopp kaffe», står det på plakaten ved siden av. Jeg kjenner trangen til å gi koppen et skikkelig spark med strak vrist, men lar det være. Om ikke lenge er jo dette forbudt uansett, tenker jeg og smiler.

Alle sitter som tente lys når Kristin Clemet kommer inn i møterommet denne tirsdagsmorgenen. Det er første gang Civita-kontoret er samlet siden valget. «Sist vi var samlet var det valgkamp, men nå har velgerne stemt», innleder Clemet. «Kanskje vi kan hente frem det notatet om at forskjellene i Norge er altfor små?», er det omsider en som ymter frempå. Forslaget får anerkjennende nikk fra alle rundt bordet. Notatet har ligget i skuffen i mange måneder, men nå er tiden inne. Alle har gledet seg til å publisere dette viktige arbeidet. Her er både fotnoter og tabeller på plass.

Idet møtet er i ferd med å avsluttes, hører jeg Nils August Andresen fra gangen. Han er på tur innom Minerva-kontoret, og snakker ivrig i mobiltelefonen. «Nå må du huske at det ikke er velferdskutt dere foreslår, men styrking av sivilsamfunnet. Det er slike ord som gjør at vi kan få med oss KrF», hører jeg han si. Jeg antar at han snakker med noen i Høyres toppledelse. Regjeringssonderingene er tydeligvis i gang allerede.

Andresen nikker bestemt mot møterommet, og smiler lurt i det han går forbi. Vi trenger ikke si noe, men vi vet det alle sammen. I går var det «nye ideer og bedre løsninger». Nå blir det «andre boller».

(«Vi må ikke undervurdere høyresidens vilje til å dyrke fram større ulikheter», skriver Wegard Harsvik i Manifest Tidsskrift. Om det skulle være noen tvil er dette ment som et heller satirisk motsvar)