Andre ideologier

Eirik Wig Sundvalls bok kan bli et standardverk om Arbeiderpartiets ideologiske rivninger i spennet mellom kommunisme og sosialdemokrati. Bård Larsen på Minervanett.no.

Er det gode nok grunner til å la seg imponere av Angela Merkels vilje til å vise solidaritet? Hennes holdninger er utvilsomt prisverdige, men hvor realistisk er hennes ideer, og henger de sammen med tradisjonell kristendemokratisk nøkternhet? Lars Gauden-Kolbeinstveit på Kristendemokratisk Forum.

Autoritære svermerier vil alltid eksistere i politikkens ytterkanter, men det er oppsiktsvekkende at autoritært svermeri er organisert fra innsiden av LO. Bård Larsen i VG.

Lars Peder Nordbakken skriver om markedsøkonomi og menneskeverd i Kristendemokratisk Forum.

Kristin Clemet i Dagsavisen: Fire mulige årsaker til venstresidens tap av velgere.

"Når Skirbekk er hard mot andre og snakker om akademisk kvalitet, og behovet for høye vitenskaplige krav og bredde i faglige perspektiver, bør han være minst like kravstor til seg selv. "Krise og medansvar" viser at Skirbekk ikke helt evner dette på alle områder, siden han ikke bryner seg nok på andre perspektiver på økonomi," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Hadia Tajik kobler frihet for tett til likhet og evner ikke å se at også staten kan være en ”struktur som begrenser frihet.”" Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten:

"Etter 2. verdenskrig har Tyskland gjennomgått en lang moralsk, politisk og økonomisk og sosial revolusjon som har gjort landet til ledende på vestlig side." Lars Peder Nordbakken på Minervanett.no:

"Er terroristene i IS virkelig fascister? I henhold til vanlig statsvitenskaplig analyse er det usikkert. Men følger vi andre fascisme-definisjoner innfrir den såkalte staten kravene." Bård Larsen i VG:

"I dekningen av Rødts forhandlinger med byrådspartiene i Oslo fremstilles det typisk som om vi her har å gjøre med et parti som bare kjemper enda litt hardere for mer penger til velferd enn de andre venstreside-partiene," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"På kommunistspråket er begrepet ”folket” et trylleformular, hvor folkevilje, arbeiderklasse og stat fremstilles som synonymer etter en sosialistisk revolusjon", skriver Bård Larsen på Nordnorskdebatt.no:

"Er Mao en figur man skal humre over? Og hvorfor tar så mange så lett på totalitære innslag langt ute på venstresiden?" Historiker i Civita, Bård Larsen på nordnorskdebatt.no:

"Er Jonas Gahr Støre konservativ? Kanskje. Og i hvert fall når han er på sitt beste," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"SVs støtte til Hugo Chavez og andre revolusjonære ledere peker mot deres hjemlige ideologi. Ifølge deres eget program ønsker partiet å avskaffe kapitalismen og innføre sosialisme. Men hva slags sosialisme?" Bård Larsen i VG:

"De unge og idealistiske sabotørene som mest av alt ønsket handlekraft, har nærmest blitt desimert av et forskjønnende ettermæle fra en mann som sto langt fra tanken om et fritt, selvstendig og demokratisk Norge. Osvald-monumentet er ikke bare et norsk minnesmerke, men også forlengelsen av en evigvarende kamp om historien," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Debatten om Osvald-monumentet viser hvor vanskelig det er å diskutere med vidt forskjellige premisser og forståelser lagt til grunn," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Det er neppe veldig kontroversielt å hevde at datidens kommunister ikke var særlig åpne for pluralisme og frihet - enn si nasjonal suverenitet. På den annen side blir det helt urimelig å hefte Stalin ved alle som var del av Osvald-gruppens aktiviteter. Derfor burde både det propagandistiske uttrykket og inskripsjonen fra Sunde vært utelatt," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Borgersrud klarer heller ikke denne gang å dy seg fra å trekke paralleller mellom antikommunisme og nazisme. Han kjenner igjen «nazistenes propagandaspøkelse om at «jødebolsjevismen» skulle innføres i Norge». Men man må altså ikke være brun for å betrakte stalinismen som totalitær," skriver Bård Larsen i VG.

"Lars Borgersrud mener tilsynelatende at min kritikk av minnesmerket til Osvald-gruppen er i god McCarthy-ånd. Det er ord til å bli usikker på," skriver Bård Larsen i VG.

"Dette fremstår som parodisk og på grensen til historieforfalskende. I de kommunistiske landene ble friheten knust, klassefiendene arkebusert, mennesker redusert til statsklienter og sinnet stampet gjennom den totalitære støpeformen," skriver Bård Larsen om Osvald-monumentet.

"Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristen­demokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet svarer Kjell Magne Bondevik i Vårt Land: "Det er interessant at Bondevik her fremhever den økonomiske aksen som den relevante. Man skulle kanskje tro at det var spenningen omkring verdispørsmålene i Høyre som var mest interessant for KrF."

"Med all denne mangelen på drøfting og nyanser plasserer Lysbakken SV på mange måter der det skal være: ute – på venstrefløyen," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Audun Lysbakkens bok "Frihet sammen: En ny sosialisme for en ny tid".

"Jeg er ikke i posisjon til å gi KrF råd om veivalg, men det hadde vært interessant å vite om en klarere ideologisk profil som et liberalt kristendemokratisk parti ville appellert til flere", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Kommentator i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev før samtalemøtet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i Nydalen en kommentar om jakten på det borgerlige. Hun skriver om KrF som ikke vil kalle seg borgerlig, men et sentrumsparti. Men hvis vi et øyeblikk legger partipolitikken til side: Er kristendemokratisk ideologi, og dermed også kristendemokrater, likevel borgerlige?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

Et intellektuelt portrett kaster nytt lys over Edmund Burke, konservatismens far. Har vi misforstått ham? Fagrådsmedlem i Civita, Terje Osmundsen, skriver i Morgenbladet.

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.

"I våre dager, hvor politikken er mye mer institusjonalisert og konsensuspreget enn «før i tida», fremstår Pax’ forlagshistorie som en herlig ideologisk nostalgitripp," skriver Bård Larsen hos VG.

"Å balansere ulike hensyn i en foranderlig verden er det viktigste i konservatismen. Med en liberal grunnholdning kan Nils August Andresen og jeg begge kunne kalle oss liberalkonservative. Derfor vil ingen av oss slutte oss til de siste ukenes "dommedagsprofetier"," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det er 25 år siden kommunismen trakk sitt siste, triste åndedrag. Derfor er jeg helt enig i at Brecht omsider må kunne forstås som et helt menneske og kunstner, som et produkt av sin tid. Kontekstuell forståelse er nemlig ikke det samme som ansvarsfraskrivelse," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Vi drøfter hvorvidt kommunismens sammenbrudd og murens fall medførte det liberale demokratiets paradeseier. Har avviklingen av den kalde krigen ført til varige endringer i internasjonal politikk – eller er vi nå tilbake igjen til utgangspunktet? Helge Ole Bergesen, Bernt Hagtvet, Ingrid Brekke og Bård Larsen diskuterer.

"Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning," skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

"Har SV mer å svare for enn andre partier, spør Benjamin E. Larsen i Klassekampen. Til det spørsmålet finnes knapt noen fasit, men spørsmålet gjør på ingen måte SV-historien mindre interessant. For historikere er det uansett av interesse at også SV-ere skriver kritisk om egen fortid, for å komplimentere et sammensatt kaldkrigsbilde," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Siden slutten av 1970-tallet har Arbeiderpartiet tatt store steg til høyre i det politiske landskapet. Disse stegene har ikke vært liberalt eller prinsipielt motivert. Årsaken er pragmatisk interessekamp, og det synes fortsatt vanskelig å forstå den sosialdemokratiske bevegelsen som et grunnleggende liberalt prosjekt", skriver Morten Kinander i VG.