Politikk og samfunn

Etter åtte år med borgerlig flertall og tidenes såkalt blåeste regjering, ønsker mange å gjenskape det rødgrønne prosjektet i en eller annen form. Men hva kjennetegnet den forrige rødgrønne regjeringen, og hva kan bli problemet for et nytt rødgrønt prosjekt, sett med blå og liberale øyne?

Se video fra frokostmøtet her!

"Med andre ord er endringene i valglovene bygd på forestillinger om et valg som ble stjålet. Man forsøker altså å gjenopprette tilliten til et system som er undergravd av konspirasjonsteorier. Det mener jeg er problematisk."

Det er naivt å tro at nordmenn følger tiltak bare basert på selvstendig overbevisning, samstemthet og tillit, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Historien har vist oss hva som kan gå galt når Arbeiderpartiet mister overtaket på venstresiden, skriver Lars Kolbeinstveit.

MDG er et friskt innslag i norsk politikk. MDGerne er ofte lette å like og nesten like lette å mislike. Men det sitter langt inne for borgerlige med et hjerte for klimasaken å stemme på dem.

Dersom Exit hadde beskrevet norsk finans og norske rikinger slik de virkelig er, hadde dramaserien vært enda mer provoserende. Men en slik serie hadde nok vært mye mindre underholdende.

Partiene har en vanskeligere oppgave enn de hadde før. Velgerne skifter parti oftere, bestemmer seg senere og stemmer i mindre grad på bakgrunn av klasse og tradisjon.

Et tøffere debattklima i sosiale medier utfordrer ytringsfriheten. Hvilket ansvar har journalister og redaktører for at dette ikke truer vårt liberale demokrati?

Kalle Moene fremstiller trygghet for liv, helse og arbeid som «sosialistiske verdier». Norge i dag ligner mer på det samfunnet de borgerlige så for seg etter krigen enn det samfunnet Arbeiderpartiet ønsket.

Skal høyre- eller venstresiden vinne valg, må de flytte velgere fra den ene blokken til den andre. Slik sett er det Senterpartiet som er dette valgets omdreiningspunkt. Kristin Clemet i Aftenposten.

Om et halvt år er det stortingsvalg, og svingningene mellom partiene er større enn noen gang. Men finnes det noe reelt regjeringsalternativ å stemme på?

"Rødt har en ukuelig tro på Mor Stat. Siden kapitalismen skal avskaffes, legger arbeidsprogrammet (som tross alt må forholde seg til en førrevolusjonær virkelighet) opp til en massiv statliggjøring av økonomisk virksomhet."

Rødt har begynt å skjønne at luftige, naive visjoner ikke samler en bred velgermasse. Nå skal partiet vedta et mer «realistisk program», men mellom linjene skimtes fortsatt det kommunistiske spøkelse, skriver Aslak Versto Storsletten.

Hvordan kan vi forstå de lange linjene i menneskets historie? Se video fra tre timers Civitakveld med Terje Tvedt i samtale med Eirik Løkke.

Civitas digitale kveldsmøte om verdenshistorie, med historiker Terje Tvedt tirsdag 2. mars, nærmer seg 4000 påmeldte. Møtet vekker i tillegg rekordstor interesse i sosiale medier, der nærmere 30.000 har sagt seg interesserte.

Mediene bør være mer opptatt av å være til stede, undersøke og ikke så mye av konflikt, skriver Bård Larsen.

Poenget til Nietzsche er at du gjennom å mestre hindringer som gir deg motstand på veien mot målet ditt, virkelig lærer deg å sette pris på at smerte og motgang også er viktige deler av livet. Smerte og motgang er på sett og vis en betingelse for lykke og tilfredstillelse. Dette er lærdom som er viktig å ta med seg i disse koronatider, når det er lett å føle seg motløs, skriver Aslak Versto Storsletten i sin anmeldelse av den nye podkasten til Kristopher Schau og Einar Duenger Bøhn om Nietzsche.

Det bidrar i hovedsak til forvirring og lite fruktbar krangling i den offentlige debatten, skriver Torkel Brekke.

Debatten om mangelen på koronavaksine er et varsel om at høstens valgkamp kommer til å handle om internasjonalt samarbeid og samspillet mellom privat og offentlig sektor, skriver Jan Erik Grindheim i Færdrelandsvennen. 

Men debatter kan ta mer eller mindre konstruktive og opplysende former, og nå kan det virke som vi er inne i en ond sirkel, der litt for mange prøver å mele sin egen kake, skriver Kristin Clemet.

Gjester i denne episoden av Civita-samtalen er Kjetil Løset, kommunikasjonssjef i Frp og Cato Husabø Fossen, pressesjef i Høyre. 

Jeg håper vi fortsatt kan ta for gitt at partiledere motiveres av saker og ideer, fremfor egen personlige vinning. Arbeiderpartiet bør innse at Støres privatøkonomi verken er et argument for eller imot ham som statsminister, skriver Gard Løken Frøvoll i Minerva.

Merkels «vente og se»-holdning har også vært med på å sikre at Storbritannia ikke måtte forlate EU uten en avtale som kunne sikre at landet fremdeles er en del av det europeiske fellesskapet. Det kan knapt kalles et middelmådig resultat, skriver Jan Erik Grindheim.

Joe Biden har en lang tradisjon med å samarbeide med republikanere i Kongressen. Det er en erfaring som kan bli viktig, særlig ettersom han har et godt forhold til Mitch McConnell, skriver Eirik Løkke i VG.

I kveldens møte samtalte Hans Olav Lahlum med Eirik Løkke om de amerikanske presidentene, fra George Washington til Donald Trump. Se video fra møtet her!

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate, skriver Gard Løken Frøvoll.

Det amerikanske demokratiet er i full krise. Det er ikke helt utenkelig at det vil rakne. Rakner det for USA er Europa på sikt ille ute, i en verden der Kina og Russland står klare til å ta over stafettpinnen, skriver Bård Larsen i Trønderdebatt.

Ved inngangen til valgåret 2021 møttes leder i AUF, Astrid Hoem og leder i Unge Høyre, Ola Svenneby til debatt om Norges vei videre. Se video fra frokostmøtet her!

Det er lov å håpe at det republikanske partiet gjenfinner seg selv etter Trump.

Politikk, sett fra utsiden, er ofte mye spinn, spill og spetakkel. Mediene elsker det. På innsiden kan det være en studie i samarbeidets kunst, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Også blant noen relativt moderate folk på høyresiden finnes ambivalens til Trump. Her er grunntonen at Trump er vulgær og kanskje ikke ønskelig, men han har tross alt fått til noe og alternativet er ikke stort bedre, skriver Bård Larsen i VG.

Så lenge Trump og trumpismen evner å sette fyr på massene – og så lenge den identitetspolitiske kulturkrigen ikke ser ut til å avta - er det lite som tilsier at dette skal gå over, skriver Bård Larsen i Vårt Land.

Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!