Norsk politikk

Rødt er mer enn langt nok til venstre

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate, skriver Gard Løken Frøvoll.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 16. januar 2021

Trygve Svensson i Agenda skriver 11. januar at han ønsker seg et parti til venstre for Rødt. Isolert sett er dette et svært oppsiktsvekkende ønske, siden Rødt er et kommunistisk parti.

Men leser man hele innlegget, ser man at det Svensson egentlig ønsker, er et parti som øker skattene mer enn Rødt. Svensson viser til at den borgerlige regjeringen har senket skattene med 30 milliarder kroner siden 2013, og at SV og Rødt i sine alternative statsbudsjetter «bare» øker skattene med henholdsvis 18 og 29,7 milliarder kroner.

Et parti som ønsker å øke skattene enda mer, finnes allerede. MDG vil øke skattene i 2021 med hele 32,5 milliarder kroner. MDG er altså «til venstre for Rødt» ifølge Svenssons begrepsbruk.

Svensson kaller SV og Rødts forslag til formuesskatt «over­raskende pragmatisk» og moderat. Som om pragmatisk og moderat er negativt ladede ord. Om Arbeiderpartiet skriver han at det er forståelig at «et ansvarlig­, sosialdemokratisk parti ikke går inn for å snu åtte år med skattekutt i en hånd­vending». Svensson mener altså at det ansvarlige er å gjøre som Arbeiderpartiet, å heve skattene langsomt, mens det han ender med å ønske seg, er et nytt og mer ytterliggående parti enn Rødt.

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate. Regjeringen har brukt nesten åtte år på å senke skattene med 30 milliarder kroner. Dette tilsvarer 4 milliarder i året, som utgjør ca. 0,3 prosent av statsbudsjettet. Samtidig har regjeringen øst på med oljepenger, slik at offentlige utgifter og offentlig sektor bare har fortsatt å vokse. Hvor fornuftig den økte oljepenge­bruken har vært, er en egen diskusjon. Poenget er at regjeringen har senket skattene moderat, år for år. Rødt og MDG vil øke skattene med rundt 30 milliarder kroner fra ett år til et annet! At Svensson mener dette er så moderat at vi trenger et nytt og mer ytterliggående parti, er vanskelig å forstå.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 14.1.2021.

Relatert

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Lars Kolbeinstveit

Det er ikke bare billig anti-intellektualisme Ap lefler med

Når Ap vil bruke pekefinger i stedet for insentiver, lefler de også med grensene for politikk.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?

Norsk politikkInstitusjoner og forvaltning