USA

Om norsk USA-dekning, sludder og valglovene i Georgia

Med andre ord er endringene i valglovene bygd på forestillinger om et valg som ble stjålet. Man forsøker altså å gjenopprette tilliten til et system som er undergravd av konspirasjonsteorier. Det mener jeg er problematisk.

Eirik Løkke

Publisert: 12. april 2021

I et innlegg i Liberaleren irriterer Andreas Hardhaug Olsen (heretter AHO) seg over norske mediers USA-dekning, og især undertegnedes rolle (jf artikkel i Nettavisen) som kritiker av Trump og det republikanske partiet – som – ifølge AHO – preges av både politisk sludder og forutsigbarhet.

Jeg skal ta det siste først.

AHO har helt rett.

Det er ingen hemmelighet hva jeg mener om USAs forrige president og dagens republikanske parti. Trump har, etter min mening, gjennom hele sin presidentperiode vist at han har et problematisk forhold til virkeligheten. At han til tross for sine notoriske løgner og vanvittige konspirasjonsteorier, fremdeles har stor støtte blant republikanske velgere, mener jeg best kan forklares som et kultfenomen. Samtidig undres jeg over at AHO og andre velger å polemisere mot kritikerne. Men nå skal jeg ikke dvele for mye med mine generelle antipatier mot Trump – det blir fort litt forutsigbart – så la meg bevege meg over til AHOs spesifikke påstander om politisk sludder.

I dette tilfellet gjelder det mine uttalelser om at forslaget til nye valglover i Georgia er drakoniske. AHO sammenligner Georgia og Norge. Skal man foreta en slik sammenligning, fordrer det kontekst. Det mangler AHO. AHO kan opplyse leserne om at Norge ikke praktiserer stemmegivning via post (det er ikke helt presist – det finnes unntak for utenlandske bosatte – men la det ligge), altså er det intet drakonisk over at Georgia prøver å legge seg på samme linje.

Men AHO glemmer at i Norge er det veldig mye enklere å stemme, ettersom vi er automatisk registrert og får tilsendt valgkort i posten. På grunn av pandemien var stemmegivning via post noe de fleste stater åpnet for i USA. Ser man bort fra Trumps konspirasjonsteorier, så finnes det ingen indikasjon på valgjuks. Med andre ord er det vanskelig å lese forslaget som annerledes enn et forsøk på å minimere demokratiske stemmer.

Så til kravet om ID.

Hovedpoenget for de som skal motta stemmer, er å bekrefte/sannsynliggjøre at stemmen er autentisk. Ved valget i 2020 kunne man i Georgia stemme ved å signere poststemmen. Da kunne man sjekke navnet opp mot registrering i manntallet. Forslaget til ny valglov krever bestemte typer ID, i tillegg til striktere krav om rett utfylling. Forslaget gir flere muligheter til å avvise stemmer, fremfor å legge forholdene til rette for at flere skal avgi stemmer. Igjen er det ingen beviser for omfattende valgjuks.

Med andre ord er formålet å hindre stemmegivning. Rent generelt er det selvsagt et legitimt krav å vise ID når man stemmer. Men AHO glemmer behendig å drøfte hvilke typer ID det er snakk om, samt det faktum at ID i USA slett ikke er sammenlignbart med Norge, verken med hensyn til type eller utbredelse. For flere amerikanere er det å få tak i gyldig ID ikke en banal sak. Og det er jo den konteksten man må forstå kravet om ID – noe som gjør en sammenligning med Norge upresis.

La oss bevege oss videre til forbudet mot utdeling av mat og vann. Til Nettavisen uttalte jeg at forslaget inkluderer et forbud mot å dele ut vann og mat til folk som står i kø for å stemme, hvoretter AHO siterer fra loven – som fastslår nettopp at det er ulovlig(!). Dersom man deler ut mat eller drikke innenfor 150 fot utenfor valglokalet, så risikerer man bøter. AHOs selektive sitering har ikke med at loven tilsier forbud mot utdeling av vann og mat «Within 25 feet of any voter standing in line to vote at any polling place». Dette punktet har mange organisasjoner særlig reagert på.

At man i det hele tatt kommer på tanken å forby utdeling av mat og vann til folk som har stått timevis i kø er ganske sprøtt. At man i Georgia har så få stemmelokaler at man noen ganger ender opp med å måtte stå timer i kø for å stemme, er i seg selv udemokratisk. At man i tillegg forsøker å regulere muligheten for å dele ut mat og vann under dekke av å hindre politisk påvirkning er et eklatant uttrykk for manglende demokratisk sinnelag. For ikke å si drakonisk.

Endelig påstår AHOs at min påstand om at begrense forhåndsstemming er sludder. Hadde uttalelsen kun dreid seg om når stemmelokalene holder åpent, hadde AHO hatt et åpenbart poeng. Alt AHO skriver om reglene for åpningstider er helt riktig. Som presisert i Nettavisens artikkel, var de første forslagene til lov mer begrenset, men det er liten grunn til å reagere på åpningstidene for stemmegivning. Derimot dreier mulighetene for forhåndsstemming seg om mer enn bare åpningtidspunkt. Det dreier seg også om tilgang på stemmelokaler og mulighet for å avlegge stemme.

La meg nevne fire eksempler på hvordan det blir vanskeligere å forhåndsstemme.

Det innføres kortere tidsfrist for å stemme via brev (absentee ballots). Det kuttes fra 6 til 3 måneder.

2) Det blir ulovlig å sende ut brevstemmer til registrerte velgere uten at de har bedt om det.

3) Kraftig reduksjon av stemmeurner (drop boxes) hvor stemmesedler kan leveres. I områdene rundt Atlanta var det i 2020 nesten 100 slike urner. Ved neste valg vil det ikke bli mer enn 23 – kanskje færre. I tillegg vil tilgangen til urnene bli redusert. I 2020 var det 24 timers mulighet å avlegge stemmer, siden urnene var plassert utendørs. Nå skal de flyttes innendørs slik at de blir mindre tilgjengelig for folk.

4) Mobile stemmesteder som i 2020 bidro med flere enn 11000 stemmer gjøres ulovlig.

Det antageligvis mest utfordrende med forslaget til valglov, er endringen knyttet til gjennomføringen av valget og det prosessuelle. Det legger opp til at delstatens valgstyre, som er republikansk kontrollert, kan overstyre lokale stemmedistrikt og avgjøre om stemmer er gyldig eller ikke.

Som valgguru Nate Cohn skriver:

Beyond any provisions on voting itself, the new Georgia election law risks making election subversion easier. It creates new avenues for partisan interference in election administration. This includes allowing the state elections board, now newly controlled by appointees of the Republican State Legislature, to appoint a single person to take control of typically bipartisan county election boards, which have important power over vote counting and voter eligibility.

For all del. Det er ingen grunn til å overdrive effekten av disse endringene, vi vet ikke hvordan de kommer til å slå ut. Forslagene kan slå tilbake på republikanerne selv i form av økt aktivisme fra demokratene. Men det kan dessverre spekuleres i at formålet med valgloven er å undertrykke stemmer, ettersom forslaget etter min mening ikke løser noen reelle problemer med valgjuks. Valget i 2020 var antagelig et av de mest sikre og rettferdige valgene USA har hatt i moderne tid.

Det har likefullt ikke hindret Donald Trump i å spre konspirasjonsteorier om at valget ble stjålet, hvoretter millioner av republikanere rent faktisk tror på Trump. Med andre ord er endringene i valglovene bygd på forestillinger om et valg som ble stjålet. Man forsøker altså å gjenopprette tilliten til et system som er undergravd av konspirasjonsteorier. Det mener jeg er problematisk.

Innlegget er publisert hos Liberaleren 10.4.21.

Publisert: 17. november 2022