Norsk politikk

Arbeiderpartiets «nye» næringspolitikk tyder på at Brundtlands industripolitikk er glemt. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

Venstre kan stå på barrikadene for det åpne fremfor det lukkede, det moderne fremfor det reaksjonære. Selv om det kan provosere flertallet i befolkningen, gir det mindretallet enda bedre grunn til å stemme på partiet. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

I Aftenposten 18. april blir Jonas Gahr Støre intervjuet i anledning Arbeiderpartiets forestående landsmøte. Han har to lett forståelige budskap: Han ønsker å samarbeide med KrF, og han ønsker å bekjempe høyrepopulisme. Sammenkoblingen av disse to ønskene hviler imidlertid på en oppsiktsvekkende svak analyse, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Det er et paradoks at partiet som i 2013 gikk til valg på «nye ideer og bedre løsninger» knapt ser ut til å ha en eneste nye idé på det politikkområdet som kanskje er vår tids aller største utfordring," skriver Torstein Ulserød.

"Småpartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har nok til tider vært som stein i skoen for Solberg-regjeringen. Men uten dem har ikke Høyre/Frp-regjeringen noe parlamentarisk grunnlag," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Både Sp og Frp sier at de er partier for folk flest. Men er det en riktig analyse? Hva er felles, og hva skiller de to partiene? Se video fra Civitafrokost her!

I Norge har vi fortsatt idylliske politiske forhold og en politisk situasjon som er temmelig stabil sammenlignet med de rystelsene enkelte andre land opplever. Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet svarer Marte Gerhardsen om Senterpartiets populisme.

"Som eksilbergenser er det trist å se at Hansa-byen krangler om «nødhjelp» fra hovedstaden," skriver Mats Kirkebirkeland i BT.

Kristin Clemets minneord om Kaci Kullmann Five.

Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum på trygg liberaldemokratisk grunn.

Kristin Clemet i Aftenposten: "Det er selvsagt greit at Tvinnereim ikke liker det jeg skrev. Men hvis hun vil diskutere innholdet, må hun nesten forholde seg til det hun har lest og ikke til noe hun tror hun har lest."

Hvorfor reagerer Senterpartiet og Klassekampen så sterkt på min kronikk om det som nå skjer i Europa og USA og i norsk politikk? Det kan virke som det hele koker ned til at Trump er nevnt i samme kronikk, og at det oppfattes som en fornærmelse eller «hersketeknikk», skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Hvis Senterpartiet virkelig er redd for en mer polarisert debatt, vil jeg anbefale å kikke litt på deler av den retorikken partilederen nå bruker. Kristin Clemet svarer i Aftenposten.

"Vi kan vel konstatere at «den norske trumpismen» finnes på begge sider av midtstreken i norsk politikk," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Ingen andre hovedstadseliter er så rause med resten av nasjonen som «eliten» i Oslo. Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.

Se video og hør podcast fra siste Civitafrokost i 2016 om statsministerens nyttårstaler.

Når Venstres Sveinung Rotevatn driver politisk polemikk mot et budsjettforlik han nettopp har vært med på å inngå, er det ukledelig ansvarsfraskrivelse. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten meninger.

Hvis Ap vil være progressive kan de foreslå en ruskommisjon med mandat til å se på alle sider ved ruspolitikken og vurdere alternative måter å regulere omsetning på. Torstein Ulserød i Dagbladet.

"Drevland setter mediene i en situasjon der deres helt legitime og nødvendige virksomhet blir vanskelig å forsvare for den alminnelige leser. Det er medienes oppgave å være kritisk til både politikk og næringsliv," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i en bokanmeldelse.

"Norske politikere er flinke til å velge fakta og argumenter som gjør at de snakker sant, samtidig som de kan etterlate helt forskjellig inntrykk av samme fenomen," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

Det er hyggelig å registrere at Vedum bekrefter at analysen min er riktig, selv om han ikke liker begrepene så godt. Kristin Clemet i Klassekampen.

Skal KrF oppleve en mer varig vekst må partiet gjenskape seg selv som et mer alminnelig, kristendemokratisk parti, og avklare sitt syn på skillet mellom religion og politikk og mellom stat og samfunn, skriver Kristin Clemet i boken "Røtter og vinger - et matpakkeseminar i Jon Lilletuns ånd".

KrF har gått fra kvantitet til kvalitet og viser gode takter i den nye «utviklingsmeldingen». Nikolai Hegertun på Minervanett.no.

Kristin Clemet i Morgenbladet: Hvorfor orker så mange småpartier denne kampen for tilværelsen, år etter år, når utsiktene til å bli store partier er så begrenset?

Det er en velkjent frase politikere ofte trøster seg med: Du skal aldri bli irritert på andre fordi de blir enige med deg. Men MDGs ensporede E18-motstand i valgkampen var for stor til at snuoperasjonen bør forbigås i stillhet. Anne Siri Koksrud Bekkelund på Minervanett.no.

Hva vil de med Norge? Statsminister Erna Solberg (H), og leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, innledet. Se video fra frokostmøtet her.

Eirik Wig Sundvalls bok kan bli et standardverk om Arbeiderpartiets ideologiske rivninger i spennet mellom kommunisme og sosialdemokrati. Bård Larsen på Minervanett.no.

Glem sentrum i norsk politikk. Nå er det blokkdannelser, nisjer og sakseierskap som gjelder, skriver Jan Erik Grindheim i VG.

"De som kaster terninger, avslører mer om sin egen uvitenhet enn om statsrådenes dyktighet." Kristin Clemet i Aftenposten:

"Mediene behandler det venstreradikale partiet Rødt med en letthet vi aldri ville ha sett hvis det dreide seg om et høyreradikalt part." Torstein Ulserød i Dagbladet:

"Alle som for alvor tror at Rødts program kan gjennomføres innenfor rammene av det liberale demokratiet, i noen meningsfull betydning av dette begrepet, bør ta seg tid til å lese prinsipprogrammet til partiet." Torstein Ulserød i Aftenposten:

"I dekningen av Rødts forhandlinger med byrådspartiene i Oslo fremstilles det typisk som om vi her har å gjøre med et parti som bare kjemper enda litt hardere for mer penger til velferd enn de andre venstreside-partiene," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Det er en gylden regel i journalistikken at det skal være et tydelig skille mellom ­meningsbærende lederartikler og kommentarer, og det som skal være nøytral journalistikk. Vårt Land lever dessverre ikke alltid opp til denne standarden," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.