Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

Senterpartiets innvandringspolitikk

Kristin Clemet i Aftenposten: Det er selvsagt greit at Tvinnereim ikke liker det jeg skrev. Men hvis hun vil diskutere innholdet, må hun nesten forholde seg til det hun har lest og ikke til noe hun tror hun har lest.

Kristin Clemet

Publisert: 7. februar 2017

Senterpartiets nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil gjerne fortsette diskusjonen om en kommentar jeg skrev i Aftenposten 22. januar – der Senterpartiet sto omtalt i én setning.

Kommentaren handlet om den populistiske og nasjonalkonservative vinden som nå blåser over Europa og USA. Jeg stilte også spørsmål om hvorvidt vi kan se noen lignende tendenser i Norge, og mitt svar er ja. Jeg tror ikke noen partier er uberørt, og «at det særlig er Senterpartiet og Fremskrittspartiet som nå ser nytteverdien av å spille på motpolene by og land, folk og elite, eller vi i Norge og de andre».Det kreves bare noen sekunder på nettet for å finne ut at Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, bruker denne typen retorikk, og det har da heller ikke Tvinnereim benektet. I stedet påstår hun at jeg beskylder Senterpartiet for å lide av «fremmedfrykt» (24. januar), men det er, slik jeg skrev i et svarinnlegg til henne (28. januar), et ord jeg aldri har brukt. Det jeg skrev om, er partier som «ønsker en streng innvandringspolitikk». Og videre: «…siden Senterpartiet samlet sett står for den strengeste innvandringspolitikken i Norge, kan det vel ikke være «hersketeknikker» og «mobbing» at noen påpeker det?»

Men det mener tydeligvis Tvinnereim. I et nytt svar til meg (1. februar) mener hun dette er en form for «alternative fakta» eller «en bevisst forenkling», fordi nei til fri arbeidsinnvandring i EØS-området ikke er «fremmedfrykt».

Men igjen: Jeg har ikke sagt eller skrevet ett ord om fremmedfrykt. Det eneste jeg har konstatert, er at Senterpartiet samlet sett har den strengeste innvandringspolitikken. Det er nemlig ingen andre stortingspartier som kombinerer en så streng asylinnvandringspolitikk med en så streng arbeidsinnvandringspolitikk.

Min opprinnelige kronikk var forsøk på en nøktern analyse av det som nå skjer i Europa og USA og til en viss grad i Norge. Det er selvsagt greit at Tvinnereim ikke liker det jeg skrev. Men hvis hun vil diskutere innholdet, må hun nesten forholde seg til det hun har lest og ikke til noe hun tror hun har lest.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 2.2.17.

Publisert: 13. september 2023
Populisme Senterpartiet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo