Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Internasjonalt

USA er tilbake!

Det er lov å håpe at det gamle Amerika, representert ved Joe Biden, har returnert, selv om det blir en helt annen verden han skal håndtere enn situasjonen før Trump.

Eirik Løkke

Publisert: 16. november 2020

Det var mange som trakk et lettelsens sukk da Joe Biden vant valget. Eller det vil si: I skrivende stund har Donald Trump ennå ikke innrømmet nederlaget. Selv om få tror Trump har mulighet til å endre valgresultatet, bidrar den sittende presidenten til å underminere demokratiet gjennom å spre konspirasjonsteorier om valgsvindel. Trumps oppførsel skaper ikke problemer bare innenrikspolitisk – hans udokumenterte påstander om juks observeres av en hel verden. Den sittende presidenten bidrar således til å svekke USAs globale omdømme, samtidig som oppførselen er en gavepakke til autoritære ledere.

I så måte har Joe Biden en stor utfordring når det gjelder å gjenreise USAs status i verden. I denne korte analysen vil jeg peke på hvilke endringer vi kan forvente med en ny administrasjon, og på hvilket punkt vi kan forvente kontinuitet. Jeg vil også se på hvorledes disse punktene henger sammen.

For å ta det siste først, så kan vi forvente at Joe Biden, i likhet med alle amerikanske presidenter, vil fortsette å vektlegge amerikanske interesser i verden. Det innebærer at den globale rivaliseringen med Kina vil fortsette. En tøffere amerikansk politikk mot Beijing har tverrpolitisk støtte i USA, og derfor vil forholdet USA-Kina kunne prege mye av Joe Bidens tid i Det hvite hus. Det er heller ingen grunn til å forvente at en ny administrasjon ikke vil fortsette å kreve økte forsvarsinvesteringer i Europa. Kravet om en mer rettferdig byrdefordeling i NATO har også tverrpolitisk støtte.

Men selv om det blir kontinuitet på viktige områder, kommer vi naturligvis til å se vesentlige endringer fra Biden-administrasjonens side. Antagelig vil det faktum at Joe Biden ikke er Donald Trump i seg selv øke USAs omdømme i verden.

Når det gjelder konkrete endringer vil jeg trekke frem tre punkter.

1) Reversere «America First»-politikken til Trump: Dette vil skje, fordi Joe Biden oppfatter «America First» mer som «America Alone». Av den grunn ønsker Biden å reparere og bygge videre på USAs globale allianser. For Biden er alliansepolitikken et viktig instrument for å fremme amerikanske interesser. Det gjelder blant annet i Kina-politikken, hvor han ønsker å samle forskjellige stater som ser med skepsis på det fremvoksende Kina. I Europa vil Biden være en krevende partner, men samtidig en mer lyttende partner. Tidligere statsminister og utenriksminister i Sverige, Carl Bildt, uttalte at det ikke er grunn til å tro at alle spenninger mellom Europa og USA vil løse seg med Joe Biden, men med Biden vil man i hvert fall ha en normal person å forholde seg til i Det hvite hus.

2) Vektlegge multilaterale institusjoner: Biden har varslet at han vil undertegne Paris-avtalen og ta USA tilbake i en lederposisjon i kampen mot klimaendringer. Han har også varslet at USA skal tilbake i WHO. Endringene skyldes fundamentalt sett at Biden er overbevist om at de globale institusjonene og en liberal verdensorden har større fordeler enn ulemper for USA. Trump-administrasjonen (og mange konservative) har etter hvert konkludert med at dagens globale institusjoner ikke er i USAs interesser. Dette endres nå med Joe Biden.

3) Biden vil være mer opptatt av menneskerettigheter og demokrati. En av de mest kontroversielle sidene ved Trumps utenrikspolitikk var hans omfavnelse av autoritære ledere og diktatorer, samtidig som han kom med ukvemsord om ledere i allierte stater. I en tid hvor vi ser voksende autoritære tendenser og demokratisk stagnasjon har slike omfavnelser vært urovekkende. Det er urovekkende, særlig fordi USA under Trump i mindre grad har vært opptatt av menneskerettigheter og demokrati – for Trump har det meste vært et spørsmål om transaksjoner. Dette endres med Joe Biden. Selvsagt vil amerikanske globale interesser begrense Bidens muligheter til å være like tydelig om disse verdiene overalt. Men Biden vil på fundamentalt vis være opptatt av å promotere demokrati og menneskerettigheter – det vil være en bærebjelke for den nye administrasjonen. Det betyr mye i en tid hvor disse verdiene ser ut til å være under press.

I en av sine mange berømte sitater uttalte Leonard Cohen at «du vil ikke like det som kommer etter Amerika». Skjebnens ironi ville ha det til at Cohen selv døde dagen før Trump ble valgt, men det vi har vært vitne til de siste fire årene, er en liten forsmak på «det som kommer etter Amerika». Det er sikkert mange av oss som kunne ønske oss at Leonard Cohen hadde gjenoppstått, men det er nok å håpe på litt for mye. Imidlertid er det lov å håpe at det gamle Amerika, representert ved Joe Biden, har returnert, selv om det blir en helt annen verden han skal håndtere enn situasjonen før Trump.

Innlegget er publisert hos Atlanterhavskomiteen 12.11.20.

Publisert: 12. desember 2022
Donald Trump USA Joe Biden
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo