Innvandring

"Siden 2004 har det kommet stadig flere gjestearbeidere og arbeidsinnvandrere til Norge. Etter vår mening har det vært en vinn-vinn-situasjon for norsk økonomi, for landene de kommer fra og for de menneskene det gjelder. At velferdsstaten må reformeres er en annen sak, som gjelder enten vi har innvandring eller ei," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i Finansavisen.

"Resultatene av arbeidsinnvandringen alene er klart positive. Arbeidsinnvandring vil bedre økonomien, inntektene og lette finansieringen av offentlig sektor. Først når vi drar inn en annen innvandringskategori – familieinnvandrere – blir bildet mer variert," skriver Marius Doksheim på Minerva.

Kristin Clemet og journalist Jon Hustad debatterte torsdag arbeidsinnvandring i NRK P1s Her og nå. - Arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge fra EØS bidrar positivt til økonomien vår, positivt til offentlige kasser, det er positivt for dem selv og det er positivt for de landene de reiser fra, sa Kristin Clemet. Hør debatten her.

"«Innvandring lønner seg ikke» var Dagens Næringslivs oppslag 24. mai. Der presenterte avisen en rapport fra SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm. Men studerer man rapporten nærmere, viser det seg at DNs overskrift og fremstilling er unyansert, og til dels feilaktig. Den enkle og mer presiseoppsummeringen av rapporten er at arbeidsinnvandring lønner seg," skriver Villeman Vinje hos E24.

Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre. Kjøp boken her!

"Det er påfallende at det (igjen) er innvandrerne som skal få skylden for et problem som egentlig har med vår velferdsstat å gjøre. Det er dessuten feil at Norge hadde greid seg bedre uten innvandring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Kristin Clemet blogger: "SSB har tidligere blitt beskyldt for å være for innvandringsvennlige. Nå vil kanskje noen mene at de er for innvandringsfiendtlige. Jeg tror ikke SSB er noen av delene. De lager statistikk, og den kan diskuteres. Men etter at vi har diskutert statistikken, gjenstår det én diskusjon til - og den handler om verdier. I den skal ikke SSB delta, men det skal vi andre - og den handler om hva slags samfunn vi vil ha."

"Språk læres ved å praktisere, men da må innvandreren få sjansen. Selvsagt, men vanskelig? Mer krevende enn å ansette en nordmann? Ikke nødvendigvis, bak et vanskelig navn og litt ubehjelpelig språk, kan det skjule seg store jobbferdigheter og dyktige ansatte," skriver Mathilde Fasting.

Marius Doksheim og Kristin Clemet svarer Jostein Aarrestad i BT: "slik fungerer markedsøkonomien. Omstilling er viktig. Norske arbeidstakere merker presset også fra internasjonal handel, teknologiske endringer eller skiftende moter. Likevel kommer vi, og som oftest også de selv, bedre ut til slutt. Innvandring fungerer på samme måte som handel."

"Vi har mange arbeidsplasser med høye krav til utdanning og kvalifikasjoner, men vi trenger også dem som kan gjøre de mer alminnelige oppgavene. Hvem vi trenger, er bedriftene bedre egnet til å avgjøre enn myndighetene. Vi trenger flere enn bare dem som tjener mer enn en halv million i året," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Arbeidsinnvandringen fra Europa har i det store og hele vært vellykket. Kanskje er det på tide å utvide ordningen, slik at også arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS kan komme?," spør Kristin Clemet og Marius Doksheim i Bergens Tidende. Innlegget er skrevet i forbindelse med debatten Arbeidere i alle land - kom hit? på Studentersamfunnet i Bergen.

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver for Minerva: "Det er godt mulig vi trenger å myke opp kriteriene for opphold, men det bør i så fall skje etter en grundig gjennomgang, og ikke som følge av subjektiv aktivisme. Jeg ser gjerne at vi tar imot flere arbeidsinnvandrere, men ingen bør få muligheten til å protestere seg til opphold."

"Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden," mener Marius Doksheim om Ottar Brox' Aftenposten-kronikk om EØS og arbeidsinnvandringen.

De mulige økonomiske gevinstene fra økt vandring er enorme, skriver Michael A. Clemens ved Center for Global Development og New York University i Journal of Economic Perspectives. Det samme argumenteres det for i Civita-pamfletten Migrasjon og frihet, som kan lastes ned her.

Noen mener innvandring er Europas største problem; andre at det snarere er løsningen på en del problemer. Gjør vandringen, utenfra og innad i Europa, oss rikere eller mer utsatt? Forfatteren av boken "Immigrants: Your Country Needs Them", Philippe Legrain, og Prospect Magazines David Goodhart diskuterer hos The Economist.

"The political attitude towards minorities here has been integrationist and inclusive. So we need to look beyond Norway. As Muslims must analyse why some Muslim extremists misuse Islam to commit terrorism, anti-Muslim and right-wing thinkers carefully have to examine whether their ideologies, conspiracy theories and demonization of Muslims have the potential of radicalizing individuals," skriver Mohammad Usman Rana.

På kort sikt har migrasjon enkelte lokale kostnader. Men dersom de adresseres, kan både mottaker- og avreisesamfunnene nyte mye større langsiktige fordeler. Ian Goldin og Geoffrey Cameron, forfattere av boken Exceptional People: How Migration Shaped our World and Will Define our Future, skriver om inn- og utvandring i en artikkel på Project Syndicate.

"Norsk innvandringsdebatt har nesten alltid dreid seg om det vi er redde for å miste; om det vi mener innvandrerne vil ”ta fra” oss. Før var det arbeidsplassene – nå er det velferden. Men det viktigste vi kan gjøre for å sikre fremtidens velferd, er å skape et velfungerende arbeidsmarked med nok arbeidskraft. Friere flyt av arbeidskraft er positivt, både for samfunnet og for individet," skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting om Brochmann-utvalget, i Dagens Næringsliv.

Problemet med Brochmann-utvalget og debatten som har fulgt, er ikke at debattantene lyver. Problemet er hva man velger å fokusere på og hvordan man gjør det - og alt det man ikke fokuserer på, skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.