Handel

Leder i Attac, Petter Slaatrem Titland, kommer i DN 1. desember med ti påstander om de internasjonale handelsavtalene TTIP og Tisa som er feil. Jan Erik Grindheim svarer.

"Økonomer er generelt ikke enige om stort, men de aller fleste mener frihandel er positivt," skriver Marius Doksheim i Nationen.

Beskyttelse fra konkurranse utenfra gagner hverken de fattige eller investorer som Øystein Stray Spetalen. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

EØS-avtalen vil bli spesielt viktig å verne om, dersom Storbritannia forlater EU og Donald Trump ikke ferdigforhandler TTIP-avtalen. Jan Erik Grindheim om TTIP etter Brexit og Trump-seieren i VG.

Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

Hvis britene melder seg ut av EU fordi de har andre interesser, vil ikke et tettere samarbeid nødvendigvis være bra for Norge. Jan Erik Grindheim i Aftenposten:

"Økonomisk åpne grenser gir omstilling og kan gi økte inntektsforskjeller, men globalisering har fått ufortjent mye av skylden for forskjellene." Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"Hverken TTIP, Tisa eller andre avtaler mellom demokratiske land forhandles frem uten at de demokratisk valgte forsamlingene i disse landene har autorisert regjeringene til å gjøre dette og til syvende og sist avgjør om landet skal akseptere avtalene eller ikke," skriver Jan Erik Grindheim i DN.

Hva vil en avtale bety for Norge? Hvilke økonomiske konsekvenser vil TTIP innebære? Er avtalen en trussel mot det norske demokratiet? Se video fra frokostmøtet med statsråd Vidar Helgesen, Tvinnereim og Grindheim her:

"Internasjonale forhandlinger på vegne av stater foregår ikke i noen spesiell form for hemmelighet, men med basis i politiske vedtak, som iverksettes av de enkelte statenes regjeringer," skriver Jan Erik Grindheim i Klassekampen, i et svar til Attacs Petter Slaatrem Titland.

"Lørdag arrangeres en stor demonstrasjon mot Tisa og TTIP i Oslo. Vet aksjonistene egentlig hva de demonstrerer mot?" Jan Erik Grindheim i Klassekampen:

"Aftenposten har startet en debatt om bilaterale investeringsavtaler (BITs). Tvisteløsningsprinsippet i bilaterale investeringsavtaler skiller seg ikke fra de grunnleggende prinsippene for tvisteløsning i folkeretten og internasjonal privatrett", skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

"Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse," skriver Marius Doksheim i VG.

"Handelen har alltid vært viktig for Norge. Det er den fortsatt. Vi har et ansvar for å legge bedre til rette for økonomisk vekst og velstand i utviklingslandene. Og vi har en økonomisk interesse i å utsette oss for konkurranse. Derfor bør vi endre vår posisjon i WTO-forhandlingene, og vi bør slutte oss til TTIP når den foreligger," skriver Marius Doksheim i VG.

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

"Fjerner man fortollingsgebyret, kan fritaksgrensen med tiden fjernes helt, og alle konkurrenter vil stå overfor de samme betingelsene, uavhengig av om de har sin base i Norge eller utenlands. Det ville være en bedre løsning enn Regjeringens forslag, både for næringslivet og forbrukerne," skriver Marius Doksheim i Finansavisen.

I et godt skattesystem står alle aktører overfor de samme rammebetingelsene. For å unngå uheldig konkurransevridning, bør Regjeringen legge bort forslaget om økt avgiftsfri grense. Det langsiktige målet må være å fjerne fritaket. Men for at det ikke skal gi nye skjevheter, må man samtidig se på fortollingskostnadene. Det er i hovedsak disse som gir en uheldig situasjon både for forbrukere.

"Rangeringen fra Center for Global Development viser at det er på handels- og miljøområdene Norge må gjøre endringer, for å få en ”samstemt” utviklingspolitikk, noe de fleste politikere sier de ønsker. På disse områdene kan man ikke vente på at alle andre land skal være enige om endringer før man gjør betydelig mer," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Torstein Ulserød skriver om Norwegians lønninger: "NRKs dekning av denne «saken», og reaksjonene som har kommet fra våre politikere, er enestående virkelighetsfjerne. Hvis vi forsøker å heve blikket litt utover interessesfæren til fagforeningen Parat, hvor «uanstendig» og «skammelig» er egentlig forholdene NRK har «avslørt»?"

Den amerikanske ambassadøren Barry White innledet om det økonomiske forholdet mellom USA og Norge og tok opp fremtidige utfordringer og muligheter for samarbeidet. Se film fra møtet her!

"Korrupsjon er skadelig. Det er derfor viktig å etterleve nulltoleransen mot korrupsjon. Hvor lenge vil Norge ha det teknologiske og økonomiske fortrinnet som legges til grunn for at nulltoleransen skal kunne kombineres med fortsatt konkurransedyktighet? Kan nulltoleranse føre til at kun de store, etablerte norske bedriftene drister seg ut på det globale markedet?," spør Julie Haugli hos Minerva.

Det er helt åpenbart store utfordringer for fattige arbeidere i Kambodsja, og det er all grunn til å være på vakt mot uverdige arbeidsforhold. Men påstanden om at H&M bidrar til slavelignende forhold er ikke riktig, skriver rådgiver Eirik Løkke i BT.

"What Europe should be offering to Africa is to say: “Yes, we give you better market access into Europe but in return you Africans should follow the European model and deepen economic integration amongst yourselves," sier Paul Collier til The European, i et intervju hvor han også kritiserer Europa-kommisjonen for deres politikk overfor Afrika.

Hvilke land bidrar mest og best til å skape utvikling i verdens fattige land? Center for Global Development har lansert rapporten for 2011. Som tidligere gjør Norge det bra på de fleste områder, men på ett felt er vi dårligst blant alle landene. Norsk handelspolitikk er svært skadelig for verdens fattige og for å skape utvikling i fattige land. Les også Civitanotatet om handel med mat.

"Bistandseffekten er omstridt. Det vi derimot med stor grad av sikkerhet kan si, er at mer handel vil skape økonomisk vekst, hvilket er en forutsetning for å hjelpe verdens fattige. Line Tresselts råd om å behandle landene i sør mer likeverdig er et godt råd, det følger vi best gjennom mindre bistand og mer investeringer og bedre handelsbetingelser," skriver Eirik Løkke.

"Forskjellene mellom land er langt viktigere enn forskjellene innad i land. Skal man redusere forskjellene er frihandel og migrasjon viktigere enn intern omfordeling," skriver politisk økonom og rådgiver i Civita, Marius Doksheim på Minervanett.no.

Hvis norsk mat er dyr og dårlig: Hvorfor er det slik? Skyldes det store subsidier til landbruket? For sterkt importvern? For liten konkurranse? For mye makt hos leverandørene? For stor makt til matvarekjedene? Hva kan eventuelt gjøres for at norske forbrukere skal få bedre og billigere mat? Se Civita-TV fra møtet med adm. direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan, direktør i Konkurransetilsynet Christine Meyer og forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning Ivar Gaasland.