«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).

Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.

"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:

"De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda," skriver Ove Vanebo i Vårt Land.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

Jeg tror at en av årsakene til Arbeiderpartiets tilbakegang er at partiet har forandret karakter.

Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.

Nullprofittutvalget kan paradoksalt nok føre til at det offentlige må ut med store summer til de samme aktørene som man ønsker å forby.

Forskningsfunnene er både positive og interessante.

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

"Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon."

I denne valgkampen har det tydeligvis blitt en sport blant såkalte frivillige organisasjoner å rangere partiene etter hvor gode de er på vedkommende organisasjons område.