Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.

Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.

Vi bør slutte med å konstruere motsetninger mellom «fellesskolen» og friskolene.

Det har aldri vært forbudt å ha kommersielle eiere av friskoler. Det som er forbudt, er å ta ut økonomisk utbytte.

Vi har allerede en lov som skiller mellom kommersielle og ideelle skoler.

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).

Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.

"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:

"De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda," skriver Ove Vanebo i Vårt Land.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

Det kan virke som at flertallet i utvalget mener at «fellesskapets styring» alltid er effektiv og rettferdig.

Utvalget gjør oss til hjelpeløse ofre, mens de opphøyer seg selv til bedrevitere. Det har ikke vært plass til brukerperspektivet i dette utvalget. Det er et dårlig utgangspunkt for reform.

Kunnskapsdepartementet bør undersøke om den lange sommerferien bidrar til læringstap.

Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.

Noen av oss har fryktet og trodd at det bare var et tidsspørsmål før også de ideelle aktørene ble rammet. Og der er vi altså nå. Det brenner på dass.