
Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags

Feil på feil om friskoler
«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Bank forvirrer videre om friskoler
I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk

«Å kalle det friskoler er et sånt høyretriks»
Begrepet friskole er godt innarbeidet. Også andre land skiller mellom friskoler og rene private skoler.
Skolepolitikk

Tonje Brenna bidrar ikke til saklig debatt om friskoler
Det virker som venstresiden ser seg tjent med å tilsløre debatten om friskoler.
Skolepolitikk

Friskoler og privatskoler er ikke det samme
Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskoler eller privatskoler?
"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privatskoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskoler skaper mangfold
"De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda," skriver Ove Vanebo i Vårt Land.
Økonomi

Nytt Civita-notat: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater
Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.
Ideer

Nr.12 2012: Om å rette baker for smed: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater
Det hevdes at markedsinspirerte systemer i skolen har bidratt til større forskjeller og svakere resultater. Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
FRISKOLER: Sulteforing av privatelever
Private i velferdenSkolepolitikkSKOLE: Bløff på bløff om friskoler
SkolepolitikkMediaUtdanning og forskningFRISKOLER: Stoltenbergs bløff
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
OBAMA: Trenger flere friskoler!
Skolepolitikk
FROKOSTMØTE 6/6: Friskoler og valgfrihet
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskningBløff om friskoler
SkolepolitikkUtdanning og forskningFriskoler bidrar ikke til sosial segregering
SkolepolitikkUtdanning og forskningFriskoler stevner staten
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Friskoler som ideal
SkolepolitikkUtdanning og forskningFriskoler og valgfrihet
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Privatskole
Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskole
En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning

Alle SKAL med
Ulike mennesker trenger forskjellige løsninger, dersom mulighetene skal være mest mulig like for alle.
Skolepolitikk

I utakt med folket
Jeg tror at en av årsakene til Arbeiderpartiets tilbakegang er at partiet har forandret karakter.
Norsk politikkPolitikk og samfunnSosialisme og sosialdemokrati

Er det forskjell på Aftenposten og Klassekampen?
Også Aftenposten har begynt å bruke det notorisk uklare og negative begrepet "profitt".
Private i velferden

Faktaresistent friskoledebatt
Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Profittforbud kan koste det offentlige dyrt
Nullprofittutvalget kan paradoksalt nok føre til at det offentlige må ut med store summer til de samme aktørene som man ønsker å forby.
Private i velferdenVelferdstjenester

Arbeiderpartiet: Selvforherligende og splittende
Hvorfor er Ap-folk så lite rause?
IdeerMenneskerettigheter

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.
Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Skolen er til for elevene – ikke omvendt
Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskolene beriker skole-Norge
Kommentator Kjell Werner skriver 27.4. om diskusjonen mellom kunnskapsminister Tonje Brenna og meg om de innstramningene i friskoleloven som regjeringen nå har foreslått.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om videregående opplæring
Dette notatet er det siste notatet i en serie på tre, som tar for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler videregående opplæring.
Norsk politikkSkolepolitikk

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk

Revolusjon med Rødts skolepolitikk?
"Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon."
Skolepolitikk

At mediene sluker dette så rått, er tankevekkende
I denne valgkampen har det tydeligvis blitt en sport blant såkalte frivillige organisasjoner å rangere partiene etter hvor gode de er på vedkommende organisasjons område.
DemokratiNorsk politikkSivilsamfunnetMedia