Nr.12 2012: Om å rette baker for smed: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater
Det hevdes at markedsinspirerte systemer i skolen har bidratt til større forskjeller og svakere resultater. Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.
Publisert: 4. juli 2012
Sverige har et mer markedsorientert utdanningssystem enn Norge. Private grunnskoler og videregående skoler behandles likt med offentlige utdanningsinstitusjoner ved at de får det samme driftstilskuddet per elev fra kommunen. Disse privatskolene, som altså mottar offentlig støtte, kalles «friskolor». I Sverige er det ikke tillatt å ta skolepenger, men man aksepterer at eierne tar ut utbytte fra skoledriften.
Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. I fire av 10 svenske kommuner er det ikke engang mulig å gå på en privateid skole. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.
Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.
Last ned og les notatet her:
Relatert
Eldreomsorgen: Mot krise, eller har vi kontroll?
Unge uføre – forslag til reformer
Befolkningens syn på skolepolitikk
Hvorfor havner unge utenfor, og hva gjør vi?
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
