Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Østerrike taubane gondol
Per Christiansen

Østerrike og EU

BREV nr. 41

Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.
InternasjonaltEU og EØS
Schuman
Per Christiansen

EU startet med Schuman-erklæringen, 1950

BREV nr. 40

Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europa EU
Per Christiansen

Europakommisjonen

BREV nr. 39

Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024. 
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Ungarn, en illiberal stat i EU

BREV nr. 38

Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU. 
InternasjonaltEU og EØS
Frankrike Paris
Per Christiansen

Franske atomvåpen og EU

BREV nr. 37

Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Europaparlamentet EU
Per Christiansen

Har EU-samarbeidet et ‘sluttmål’?

BREV nr. 36

Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Per Christiansen

Tredve år med EØS-avtalen

BREV nr. 35

Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
EU og EØS
Euro Europa EU
Steinar JuelPer ChristiansenØystein Olsen

Euroen blir en god løsning – i fremtiden

Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.
PengepolitikkEU og EØS
Euro, valuta, penge, penger, europa
Steinar JuelPer ChristiansenØystein Olsen

Euroen og Norge

I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Per Christiansen

Kronen og regneenheten ECU

BREV nr. 34

Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
PengepolitikkEU og EØS
Norske kroner og Euro
Per Christiansen

Kan Norge bruke euro?

Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Irland
Per Christiansen

Brexit og irsk samling

BREV nr 33

Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020. 
InternasjonaltEU og EØS
Euro Europa EU
Per Christiansen

Kan en stat utenfor EU bruke euro?

BREV nr. 32

Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge. 
PengepolitikkEU og EØS
EU, flagg, Europa, Europaparlamentet, Brussel
Per Christiansen

EUs formannskap

BREV nr. 31

I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europakart, vintage
Per Christiansen

EU-statene og Russland

BREV nr. 30

EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
InternasjonaltEU og EØS
Eu domstolen
Per Christiansen

Om EU-domstolens rolle

BREV nr. 29

EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser. 
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Luxembourg
Per Christiansen

Luxemburg og EU: pengevesenet

BREV nr. 28

Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
PengepolitikkEU og EØS
Per Christiansen

Østerrike-Ungarn og EU

BREV nr. 27

Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.
InternasjonaltEU og EØS
Europaparlamentet
Per Christiansen

Om Europaparlamentet og valget 2024

BREV nr. 26

Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Per Christiansen

Demokrati i EØS og i EU

BREV nr. 25

Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati. 
DemokratiEU og EØS
Norske kroner og Euro
Per Christiansen

Om den norske krone og euroen

BREV nr. 24

Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn. 
PengepolitikkEU og EØS
Per Christiansen

Norge og Fellesmarkedet – folkeavstemningen 1972

BREV nr. 23

Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Per Christiansen

EØS: Erfaringer og alternativer

BREV nr. 22

Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer. 
EU og EØS
San Marino
Per Christiansen

Europeiske småstater og EU

BREV nr. 21
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem. 
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
USA grunnlov
Per Christiansen

Et «Hamiltonian moment» i EU?

BREV nr. 20

Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Sveits
Per Christiansen

Sveits og EU

BREV nr. 19

Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt. 
InternasjonaltEU og EØS
Per Christiansen

Nærhetsprinsippet i EU-retten

BREV nr. 18

EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Hensikten med EUs felles valuta

BREV nr. 17

Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
PengepolitikkEU og EØS
Robert Schuman
Per Christiansen

Robert Schuman – en av EUs fedre

BREV nr. 16

Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid! 
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Korrupsjon i EU-statene

BREV nr. 15

Korrupsjon er et utbredt samfunnsproblem – også i EU-stater. EU har imidlertid gode muligheter for å kjempe mot korrupsjonen. 
RettsstatEU og EØS
handlingsrom
Per Christiansen

Om nasjonalt handlingsrom i EØS

BREV nr. 14

Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
RettsstatEU og EØS
Det tysk-romerske keiserriket
Per Christiansen

Det tysk-romerske keiserrike og EU

BREV nr. 13

Det tysk-romerske keiserrike hadde sin storhet i middelalderen. Enkelte trekk ved dette rike kan gi assosiasjoner til det europeiske samarbeid i vår tid og er ellers en bakgrunn for tysk forening i 1871. Begge deler har en plass i historien om den europeiske samling.
EU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Hva kan gjøres med landene som bremser EU?

BREV nr. 12

Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Må en EU-stat innføre euro?

BREV nr. 11

EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser. 
PengepolitikkEU og EØS