BREV nr. 43

Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte. 

Oversikten stemmer ikke.

Misvisende av Aftenposten.

Lite tyder på at de offentlige tjenestene er mye bedre i Norge enn i nabolandene våre.

Manifest Analyse kritiserer godtgjørelsene i Freyr, men støtter samtidig en politikk som legger til rette for tilkarring og urettmessig gevinst.

Tittelen på Bjerksund og Schjelderups opprinnelige innlegg var «Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg», og de viste deretter til «en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap».

Usikkerheten rundt skatt gjelder ikke bare for norske bedriftseiere og investorer, men for halve Norges befolkning, som sparer i aksjer og aksjefond.

Påstanden om at Haaland ikke har bidratt til idretten og det norske fellesskapet, er absurd.

SVs Kari Elisabeth Kaski mener at formuesskatten bør «være adskillig høyere i dag enn i 2013» og «mye mer progressiv». Dette kan bety nye skattesjokk. Hva mener Ap/Sp-regjeringen om det?

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.

Tax Justice kritiserer Bø i Vesterålen for de grepene de har tatt for å bli en attraktiv kommune. Problemet er at argumentene som fremsettes, ikke treffer det debatten dreier seg om: Distrikts- og næringspolitikk.

Eierbeskatningen er mer enn doblet siden Støre-regjeringen overtok i fjor. Den rammer bedriftene også.

Regjeringen vil bytte ut nordmenn med utlendinger land og strand rundt. Det høres kanskje rart ut, når vi har Senterpartiet i regjering.

Den kvantitative myten om staten, skatten og friheten er ikke bevaringsverdig.

Det fremstår som spinn når næringsministeren prøver å etterlate inntrykk av at næringslivet har fått skattelette når skattebyrden i virkeligheten har økt.

Skattedebatten dreier seg bare om fordelingseffekter og om å skaffe mer inntekter til rekordhøye og økende offentlig utgifter. Er eierskap og egenkapital til norske bedrifter virkelig helt uinteressant?

Skatteøkningene vil gi dårligere tilgang på risikokapital for norske bedrifter. Investeringer blir lagt på is, og kompetente økonomer og ingeniører blir for dyre.

Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, de største vi har sett fra ett år til et annet

Regjeringen kunne valgt å foreslå en skattepakke med skatteendringer, ikke bare skatteøkninger.

Staten tjener nå mer på økte kraftpriser (selv etter strømstøtten) enn det Rødt foreslo i skatteøkning i 2021. Dette er trolig den største finansielle maktforskyvningen fra privat til offentlig sektor i Norge på mange tiår.

Jo lenger en går i retning av å sosialisere gevinstene, jo vanskeligere blir det å argumentere mot sosialisering av tapene.

Økt eierbeskatning fører til økte utbytteuttak og dermed mindre investeringskapasitet i bedriftene.

Hvorfor skal norske eiere ta ut opp til 2,5 ganger så mye utbytte fra sine selskaper som utlendinger, når de er mindre lønnsomme?

Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.

Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.